Redigerer Norsk språkhistorie (1400–1800) (avsnitt)

====Syntaktiske endringer====
I norrønt kunne subjektet komme før eller etter [[verbal]]et: ''Kom hann þá'' eller ''Þá kom hann'' (Han kom da).  Objektet kunne godt komme før [[verb|hovedverbet]]: ''Hefir þú nokkura menn hitt í borginni?'' (Har du noen menn møtt i byen?) I norrønt var rekkefølgen mellom [[direkte objekt|direkte]] og [[indirekte objekt]] fri: ''Ek gaf konungi hring / ek gav hring konungi'' (Jeg ga kongen ringen)

[[Preposisjon]]er har for en stor del erstatta [[kasus]]systemet:
*''Hann leitar hennar'' = Han leter etter henne.
*''Hann syrgir hana'' = Han sørger over henne.
*''Hann greip sverðit báðum h&#491;ndum'' = Han grep sverdet med begge hender.

Det [[formelt subjekt|formelle subjektet]] «det» tas i bruk:
*''Maðr kom inn'' = Det kom en mann inn.
*''Lj&#491;s brann í herberginu'' = Det brant lys i lokalet.
*''Rignir'' = Det regner.

Den såkalte [[garp]]egenitiven kom inn, særlig i [[vestnorsk]]: ''faðir Guðrunar ''  → Gudrun sin fader.