Redigerer
Norsk landbruk
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Skogbruk === {{utdypende|Skogbruk i Norge}} Historisk sett har skogen alltid vært viktig for menneskene i Norge. Den er brukt til matauke, ved og materialer til hus og gjerder, samt redskaper<ref>{{Kilde bok|tittel=Vårt eldste bergverk konkurs. Norwegian Pictorial Review|etternavn=Lillegaard|fornavn=Leif|utgiver=Faktum|år=1968|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=338|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>. Allerede på 1300-tallet ble det eksportert trelast, i første omgang til [[Tyskland]], [[England]] og [[Nederland]] på 1500-tallet. Den innenlandske etterspørsel etter trevirke økte da jernverkene kom i drift fra 1500-tallet. Myndighetene måtte innføre lover for å regulere hogsten, dels for å sikre [[Danmark]]s og Norges egne behov, dels for å hindre rasering av skogen. Frykt for skogødeleggelse har gått igjen i skoglovgivningen like til vår egen tid<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/Skogbruk_i_Norge|tittel=Skogbruk i Norge|besøksdato=26.4.2018|forfattere=|dato=2018|forlag=Store Norske leksikon|sitat=}}</ref>. Av Norges landareal på 324 mill. dekar utgjør skogen ca. 134 millioner dekar.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/kap14.html|tittel=Jordbruk, skogbruk og jakt. Historisk statistikk 1994|besøksdato=13. mars 2018|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> Av dette er ca. 83 mill. dekar produktiv skog, av dette er bare 70 mill. dekar interessant for ordinær skogbruksvirksomhet. Skogen eies i stor grad av private personer. Av de 125 000 eiendommene som er over 25 dekar, er 120 000 eid av privatpersoner. Eiendommene er i hovedsak små<ref name="ssb.no"/>. Skogbruket har vært igjennom store endringer etter 1950. Motorsaga førte til at dagsproduksjonen for en mann økte betydelig<ref>{{Kilde www|url=http://www.skogsnorge.no/artikkel.cfm?Id_art=13439&Id_kanal=6&Tema_id=5|tittel=Teknisk utvikling i skogbruket|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=2014|forlag=Skogsnorge|sitat=|arkiv-dato=2018-04-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180418230908/http://www.skogsnorge.no/artikkel.cfm?Id_art=13439&Id_kanal=6&Tema_id=5|url-status=yes}}</ref>. Omtrent samtidig gikk skogbruket over fra plukkhogst til flatehogst<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Flatehogst eller plukkhogst|publikasjon=Norsk Skogbruk|url=|dato=2018|forfattere=Jon Bojer Godal|via=|bind=|hefte=3|sider=44-45|sitat=}}</ref>. Mekaniseringen i skogbruket, særlig for hogst og utkjøring, har vært meget stor etter 1960, og det har ført til lavere egeninnsats fra skogeiere. Samtidig har det vært fallende tømmerpriser som delvis er kompensert gjennom økt bruk av profesjonelle entreprenører som kan holde relativt lav pris på hogst og utkjøring <ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-17-1998-/id192088/sec5|tittel=St.meld. nr. 17 (1998-1999) Utvikling i norsk skogbruk og skogindustri|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=1998|forlag=|sitat=}}</ref>. Det har ført til at sysselsettingen i skogbruket har avtatt sterkt. Arbeidet med planting, rydding og skogskjøtsel utføres på deltid av skogeierne selv, av ansatte eller innleide. Det er derfor vanskelig å anslå antall årsverk skogbruket sysselsetter lokalt. Den norske skogindustrien sysselsatte knapt 16 000 personer i 2014 og hadde en samlet omsetning på 36,5 milliarder kroner. Norge eksporterte tømmer og treprodukter til en verdi av 10,8 milliarder kroner i 2015<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/landbruket-i-norge-2015|tittel=Landbruket i Norge 2015|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=2015|forlag=SSB|sitat=}}</ref>. Det årlige volumet av [[tømmer]] som selges videre til industriell videreforedling har i mange år ligget på 7-9 millioner m<sup>3</sup><ref name=":6">{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/a/aarbok/tab/tab-360.htm|tittel=Statistisk årbok 2013|besøksdato=20.3.2018|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}{{død lenke|dato=april 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>. Kvantumet avhenger i noen grad av priser og driftsforhold, slik at i år med gode priser og driftsforhold hogges og selges det mer enn i år med dårligere priser og driftsforhold. I tillegg hogges det et økende kvantum til [[brensel]] og [[ved]], og det utgjør nå ca. 3,5 mill. m<sup>3</sup> per år. Tilveksten i norske skoger er mye høyere enn dette, ca. 25 mill. m<sup>3</sup> per år<ref>{{Kilde www|url=http://www.skogoglandskap.no/temaer/tilvekst/subject_view|tittel=Tilvekst|besøksdato=20.3.2018|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2018-03-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180320170627/http://www.skogoglandskap.no/temaer/tilvekst/subject_view|url-status=død}}</ref>, slik at det er mulig å øke hogstkvantumet betydelig.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon