Redigerer Norsk Kvinnesaksforening (avsnitt)

=== Bredt menneskerettsfokus – NKF fra årtusenskiftet ===
[[Fil:NKF Presidents Torild Skard and Margunn Bjørnholt, Palais des Nations, Geneva, 2014.jpg|thumb|NKF-lederne [[Torild Skard]] og [[Margunn Bjørnholt]] foran maleriet «Drømmen om freden» i [[Palais des Nations]], Genève, 2014]]

I dag har NKF et bredt fokus på likestilling og alle jenters og kvinners [[menneskerettigheter]] i Norge og internasjonalt, og arbeider for gjennomføringen av [[FNs kvinnekonvensjon]], for likestilling i arbeidslivet, for representasjon av kvinner i politikk, mot [[vold mot kvinner]] og for å få kvinneperspektivet inn i [[internasjonale organisasjoner]], [[utenrikspolitikk]] og internasjonal utvikling. NKF fungerer som diskusjonsforum og høringsinstans for spørsmål som berører jenter og kvinner og er særlig aktiv i arbeidet overfor ulike [[FN]]-organer. Særlig perioden i årene frem til 2016 var en svært aktiv periode for NKF – den mest aktive på over tredve år – som også var preget av styrking av foreningens helhetlige menneskerettsperspektiv og det internasjonale arbeidet. NKF har på 2000-tallet lagt vekt på NKF som premissleverandør for den offisielle [[likestilling]]spolitikken i tradisjonen etter [[Margarete Bonnevie]] og [[Eva Kolstad]], og på NKF som bindeledd mellom myndighetene og fagmiljøer.<ref name="om" /> [[Aslaug Moksnes]] understreket i 2007 at «det er vår kamp for menneskerettigheter (...) som har framtida for seg».<ref name=Kvinnesaksnytt2007/>

NKF ble igjen mer aktiv i internasjonalt arbeid rettet mot FN-systemet etter at daværende seniorforsker ved [[NUPI]] [[Torild Skard]], tidligere lagtingspresident ([[SV]]), assisterende [[utenriksråd]], FN-direktør og styreleder i [[UNICEF]], ble valgt til leder i 2006, og dette engasjementet ble videreført og utvidet under Skards etterfølger, professor [[Margunn Bjørnholt]], som også satt i styret i NKFs internasjonale moderorganisasjon [[International Alliance of Women]] (IAW) og som var den mest aktive personen i IAWs ledelse sammen med den daværende presidenten [[Joanna Manganara]]. I Skards og Bjørnholts ledertid tok NKF en aktiv rolle i arbeidet med skyggerapporteringen om Norges gjennomføring av [[FNs kvinnekonvensjon]] til FNs kvinnediskrimineringskomité (CEDAW-komiteen), deltok med egne arrangementer under møtene i [[FNs kvinnekommisjon]] i New York og bygget ut NKFs internasjonale samarbeid, særlig innen IAW-familien og i FN-relaterte prosesser. NKF samarbeidet i denne perioden også nært med foreningens nærmeste søsterorganisasjoner i kvinnesaksbevegelsen, [[Dansk Kvindesamfund]] og [[Kvenréttindafélag Íslands]]. I Bjørnholts ledertid tok NKF i 2013 initiativ til etableringen av en bred og inkluderende paraplyorganisasjon, [[Norges kvinnelobby]], som har som formål å arbeide på grunnlag av menneskerettighetene for alle jenter og kvinner, særlig gjennom overvåkning av gjennomføringen av [[FNs kvinnekonvensjon|kvinnekonvensjonen]] i Norge, et av de viktigste menneskerettsinstrumentene som er relevante for kvinner samt minoritetskjønn, og som knyttet til seg en rekke eksperter med tilknytning til NKF, som [[Karin Bruzelius]], [[Cathrine Holst]], [[Anne Hellum]] og [[Hege Skjeie]]. NKL har et mer norsk fokus enn et av NKFs tidligere initiativer, [[Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål]], og NKF vektla at FOKUS og Norges kvinnelobby vil utfylle hverandre. NKF la i tråd med sin egen forankring i menneskerettighetene vekt på at en organisasjon NKF har grunnlagt må arbeide på grunnlag av menneskerettighetene, for alle jenter og kvinner uansett bakgrunn og identitet – herunder kjønnsidentitet og seksuell orientering – og dette ble nedfelt i vedtektene. NKF vurderte menneskerettighetene som et samlende grunnlag. NKF stod for planleggingen og i all hovedsak for oppbyggingen av prosjektet. NKF tok også en mer aktiv rolle i myndighetsdialogen i Norge, og som NKF-leder deltok Bjørnholt i den offisielle delegasjonen til [[FNs kvinnekommisjon]]. NKF engasjerte seg fra samme tid i økende grad i spørsmål om [[vold mot kvinner]] og [[Istanbul-konvensjonen]] som trådte i kraft i 2014. I tillegg stod særlig spørsmål om økonomisk likestilling og finansieringen av likestillingsarbeidet på agendaen for NKF.

Kvinnesaksbevegelsen som NKF tilhører har fra slutten av 1900-tallet i økende grad vektlagt et moderne [[interseksjonalitet|interseksjonelt]] perspektiv, i tråd med sin menneskerettsorienterte og progressive politiske tradisjon og utviklingen i forståelsen av kvinners menneskerettigheter<ref name=Sørlie/> og likestillingspolitikk.<ref name=Tong/> Kvinnesaksbevegelsens inkluderende og menneskerettsorienterte feminisme er forankret i den internasjonale kvinnesaksforeningens, IAWs, prinsipper, som slår fast at kvinnesaksbevegelsens arbeid bygger på menneskerettighetene og at «menneskerettighetene er universelle, udelelige og gjensidig avhengige».<ref name=iawprinciples/> Dette ståstedet deler den sterkt FN-orienterte kvinnesaksbevegelsen med f.eks. [[UN Women]], som i 2024 minnet om at «feminismens mål om interseksjonell rettferdighet og likestilling kan bare oppnås hvis alle kvinner og alle LHBTIQ+-personer blir inkludert som del av en bred, interseksjonell feministisk bevegelse forankret i menneskerettighetenes universalitet og udelelighet».<ref name=unwomen2024/>

[[Rosemarie Tong]] skriver at den liberale kvinnesaksbevegelsen aksepterer kritikken for at de tidligere, på 1800-tallet og mye av 1900-tallet, var for lite oppmerksomme på andre kvinner enn den borgerlige, hvite middelklassen, og diskuterer bl.a. hvordan NKFs amerikanske pendant [[National Organization for Women]] etterhvert har fokusert mer på minoritetskvinner og hvordan minoritetskvinner har blitt mer aktive i den liberale kvinnesaksbevegelsen.<ref name=Tong4243>Tong (2018) s. 42–43</ref> NOW kaller seg idag «en interseksjonell (...) organisasjon med en holistisk tilnærming til kvinnesak»<ref name=now3>{{Kilde www |url =https://now.org/about/who-we-are/ |tittel =Who We Are |besøksdato = 2024-08-13 |utgiver =[[National Organization for Women]] |dato = }}</ref> og uttaler at «som interseksjonelle feminister vet vi at mangfold er vår styrke».<ref name=now4>{{Kilde www |url =https://now.org/what-it-means-to-be-a-feminist/|tittel =What It Means To Be A Feminist|besøksdato = 2024-08-13 |utgiver =[[National Organization for Women]] |dato = }}</ref> Kvinnesaksbevegelsens interseksjonelle vending skjedde gradvis i løpet av de siste årene av 1900-tallet og hadde allerede i 1990-årene bidratt til at bevegelsen hadde blitt mer opptatt av mangfoldet blant jenter og kvinner, og den har fortsatt etter årtusenskiftet. Hele kvinnesaksbevegelsen, [[International Alliance of Women#Kjønns- og seksualitetsmangfold|herunder IAW-familien]], er mot alle former for [[rasisme]], [[transfobi]] og [[homofobi]], som en del av kvinnesaksbevegelsens grunnverdier som menneskerettsorientert bevegelse i et moderne og demokratisk samfunn. I 2018 støttet NKF utvidelsen av det strafferettslige diskrimineringsvernet til å omfatte blant annet [[kjønnsidentitet]] og kjønnsuttrykk ved siden av blant annet [[seksuell orientering]].<ref name=Bruzelius2018>{{cite web |author=[[Karin M. Bruzelius]]|title=Høring – utredning om det strafferettslig diskrimineringsvernet|url=https://kvinnesak.no/2018/11/horing-utredning-om-det-strafferettslig-diskrimineringsvernet/ |publisher=Norsk Kvinnesaksforening |access-date=12. november 2021|archiveurl=https://web.archive.org/web/20200811014134/http://kvinnesak.no/2018/11/horing-utredning-om-det-strafferettslig-diskrimineringsvernet/ |archivedate=11. august 2020}}</ref>

Christopher R. Fardan ved [[Senter for ekstremismeforskning]] (C-REX) skriver at Norge i 2020-årene har vært preget av en raskt voksende [[anti-gender-bevegelsen|antigenderbevegelse]], og at «transpersoner fortjener særlig oppmerksomhet og solidaritet».<ref name=crex2/> Celestine S. Kunkeler og Iris B. Segers ved C-REX skriver at antigenderbevegelser har dype røtter i antifeminisme.<ref name=crex2024/> I flere land har også kvinnesaksbevegelsen i 2020-årene blitt utsatt for presskampanjer fra antigenderaktører.<ref name=HumanRightsReport>«[https://www.ilga-europe.org/files/uploads/2024/02/2024_norway.pdf Norway]». I ''Annual Review of the Human Rights Situation of Lesbian, Gay, Bisexual, Trans and Intersex People covering the period of January to December 2023''. ILGA Europe. 2024.</ref><ref name=kvenrett2>{{cite web |title=Transfeminism and the Women's Movement |date=2021-03-15|url=https://kvenrettindafelag.is/en/transfeminism-and-the-womens-movement/ |publisher=[[Kvenréttindafélag Íslands]] |access-date=2022-10-04|archive-url=https://web.archive.org/web/20221003232758/https://kvenrettindafelag.is/en/transfeminism-and-the-womens-movement/|archive-date=2022-10-04}}</ref> IAW-president [[Marion Böker]] uttalte i 2023 i ILGA-Europes podcast «Trans Inclusion in the Women's Movement» at det for kvinnesaksbevegelsen er nødvendig å arbeide på grunnlag av menneskerettighetene, som er universelle og udelelige, forsvare [[demokrati]]ske verdier og kjempe for en inkluderende kvinnebevegelse, og advarte mot antidemokratiske krefter og krefter på ytre høyre som prøver å sette kvinners rettigheter opp mot minoriteters menneskerettigheter. Böker poengterte at det for kvinnesaksbevegelsen er avgjørende å distansere seg fra miljøer som sprer hat mot transpersoner og sa at transfiendtlige aktører som opptrer i feminismens navn ved nærmere ettersyn viste seg å være «[[Høyreekstremisme|høyrevridde]] og [[Rasisme|rasister]]».<ref name=boeker/>

Oslo Kvinnesaksforening har uttalt at «anti-gender-bevegelsen jobber nå systematisk i en rekke land og i flere internasjonale fora for å reversere og underminere både kvinners og seksuelle minoriteters rettigheter» og at foreningen «står solidarisk med internasjonale kvinne- og LHBT+-organisasjoner i kampen mot disse tilbakeslagene».<ref name=okfutt/> NKFs nærmeste søsterorganisasjon siden 1884 og store inspirator og samarbeidspartner i alle år, [[Dansk Kvindesamfund]], har uttalt at «vi støtter op om alle initiativer der fremmer homo- og transkønnedes rettigheder (...) vi ser LGBTQA som nære allierede i kampen mod ulighed og vi kæmper sammen for et samfund, hvor køn og seksualitet ikke på nogen måde skal kunne begrænse et individ».<ref name=danskkvindesamfund /> Under kvinnekommisjonsmøtet i FN (CSW) i 2021 arrangerte moderorganisasjonen IAW sammen med den nære søsterorganisasjonen [[Kvenréttindafélag Íslands]] (KRFÍ) et forum der [[Marion Böker]] fra IAW-styret diskuterte hvordan kvinnesaksbevegelsen kan «styrke feministisk og skeiv solidaritet» i et klima der «transfiendtlige stemmer truer feministisk solidaritet»,<ref name=kvenrett2 /> og KRFÍ uttalte at kvinnesaksbevegelsen arbeider «for ''alle'' kvinner – feminisme uten transkvinner er ikke feminisme (...) vi har en stor jobb foran oss for å skape en inkluderende, levende og mangfoldig feministisk bevegelse i Europa».<ref name=iwraall/>

Fra 2010-årene har Venstre og [[Norges Venstrekvinnelag|Venstrekvinnelaget]] arrangert [[Kolstadseminaret]] om [[liberal feminisme]] og likestillingspolitikk, for å hedre minnet etter [[Eva Kolstad]], NKFs viktigste leder i etterkrigstiden og Venstres første kvinnelige leder. På Kolstadseminaret i 2019 om de viktigste likestillingsutfordringene pekte likestillingsminister og NKF-medlem [[Trine Skei Grande]] på mangfold, stigmatisering og stereotypier som rammer ulike kjønn og grupper som en av de sentrale utfordringene for likestilling i moderne tid.<ref name=kolstadseminaret2019>{{Kilde www |url =https://www.venstrekvinnelaget.no/2019/05/14/kolstadseminaret-2019/ |tittel = Kolstadseminaret: Likestilling 2019 – hva er de viktigste utfordringene?|besøksdato = 2024-03-07 |utgiver =[[Norges Venstrekvinnelag]] |dato = }}</ref> I 2017 arrangerte [[MiRA-Senteret]] et dialogmøte om norsk feminisme, interseksjonalitet og økende [[populisme]],<ref name=mira/> der MiRA-Senterets leder og NKF-medlem [[Fakhra Salimi]] understreket at kvinners rettigheter ikke kan adskilles fra rettighetene til alle undertrykte grupper i vårt samfunn, og sa at det er avgjørende at alle står sammen i kampen.<ref name=dialogmøte/> Leder [[Naomi Ichihara Røkkum]] i Venstrekvinnelaget, en organisasjon med nære historiske bånd til NKF, uttalte på det samme møtet at «vi i kvinnebevegelsen må ta et tydelig oppgjør med ekskluderende krefter internt. Transkvinner skal selvfølgelig føle seg velkommen i feministbevegelsen».<ref name=dialogmøte/>

I 2016 ble [[Stortingets presidentskap|Stortingets 1. visepresident]] [[Marit Nybakk]] ([[Arbeiderpartiet|Ap]]) valgt som NKFs leder<ref>{{Kilde www|url=https://kvinnesak.no/2016/05/marit-nybakk-ny-leder-i-norsk-kvinnesaksforening/|tittel=Marit Nybakk ny leder i Norsk Kvinnesaksforening|besøksdato=2021-11-17|dato=2016-05-21|språk=nb-NO|verk=Norsk Kvinnesaksforening}}</ref> og tidligere statsminister [[Gro Harlem Brundtland]] utnevnt til æresmedlem.<ref>{{Kilde www|url=https://kvinnesak.no/2016/05/gro-harlem-brundtland-utnevnt-til-aeresmedlem-av-norsk-kvinnesaksforening/|tittel=Gro Harlem Brundtland æresmedlem i NKF|besøksdato=2021-11-17|dato=2016-05-21|språk=nb-NO|verk=Norsk Kvinnesaksforening}}</ref> I 2018 ble høyesterettsdommer [[Karin Bruzelius]] valgt til leder av NKF for andre gang etter å ha vært nestleder i Bjørnholts lederperiode. Diplomat, Ap-politiker og statsviter [[Helga Hernes]] ble utnevnt til æresmedlem.<ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2018/06/17/195407168/hoyesterettsdommer-ny-leder-i-norsk-kvinnesaksforening|tittel=Høyesterettsdommer ny leder i Norsk Kvinnesaksforening|besøksdato=2021-11-17|dato=2018-06-17|etternavn=NTB|språk=no|verk=www.abcnyheter.no}}</ref> NKF har videreført sitt tradisjonelle fokus på FN-systemet og arbeidet med internasjonale konvensjoner knyttet til kvinners menneskerettigheter og likestilling, og foreningens rolle som bindeledd mellom myndighetene og fagmiljøer på bl.a. kvinneretts- og menneskerettsfeltet.<ref>{{Kilde www|url=https://litteraturhuset.no/arkiv/gullstandarden-og-motkreftene/|tittel=Gullstandarden og motkreftene : Beijing-plattformen er 25 år|besøksdato=2021-11-17|dato=2020|språk=nb-NO|forlag=Litteraturhuset|sitat=På FNs kvinnekonferanse for 25 år siden ble grunnmuren for moderne likestilling støpt. I Norge har utenriksdepartementet engasjert seg sterkt for kvinners rettigheter internasjonalt. Statssekretær Marianne Hagen fra Utenriksdepartementet kommer for å fortelle hvordan Norge bidrar til dette arbeidet|arkiv-dato=2021-10-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211026083851/https://litteraturhuset.no/arkiv/gullstandarden-og-motkreftene/|url-status=yes}}</ref> Som følge av lavere aktivitet i kvinnesaksbevegelsen og NKF fra 2016 ble ''[[Kvinnesaksnytt]]'' nedlagt etter 66 år, sammen med NKFs nygrunnlagte tidsskrift ''Feministen'' og flere andre prosjekter.