Redigerer Norrøn religion (avsnitt)

=== Blandingskultur ===
De nordiske språk tilhører den germanske språkgruppe og det er naturlig å søke etter paralleller til nordisk hedenskap blant de folkeslag som tilhører denne. Germansk kultur var språklig og i geografisk utstrekning et løst fellesskap uten noe sentralt sentrum.<ref>Bæksted, Anders (1996): ''Nordiske guder og helte'', København ISBN 8756757077. Side 11</ref> Likheter i bevarte navn på gudene er et tegn på kulturell forbindelse mellom sør- og nordgermanske områder. Tilsvarende navn på ukedagene er også et slående eksempel. Ytterligere et tegn er bruken av [[runer]] over hele det germanske området.<ref>Bæksted (1996) ss. 13-17</ref> I Norge oppsto kulturen hverken isolert eller kun importert sørfra, men i møte mellom germanske, [[Keltere|keltiske]] og [[Samer|samiske]] kulturer. Gro Steinsland legger vekt på at den nordiske kultur lå i utkanten av det germanske området.<ref>Steinsland (2005): ''Norrøn religion'', ss. 22-26</ref>

I eldre forskning har det vært en tendens til at samene kun lånte fra germansk kultur, men Steinsland påpeker at samene sannsynligvis ble betraktet som en likeverdig kultur av nordboerne og forskningen har derfor hatt oppmerksomhet på fellestrekk mellom de to kulturer, for eksempelvis seidtradisjonen som har store likheter med cirkumpolare [[Sjamanisme|sjamanistiske]] tradisjon. Nyere forskning er derfor mer åpne for muligheten av samisk påvirkning av norrøn hedendom. Steinsland advarer dog mot overdrevet fokus på likhetene mellom seid og samisk [[noaide]]tradisjon som kan skygge for de faktiske forskjeller mellom dem. Det var store ulikheter mellom den samiske og norrøne samfunnsstruktur ved at den ene var nomadisk og den andre fastboende. Hun foretrekker å beskrive de to kulturer som selvstendige enheter som i årtusener sameksisterte i Skandinavia og hvor likhetene ikke nødvendigvis er resultat av direkte lån, men uttrykk for møtepunkter mellom to forskjellige kulturer.<ref>Steinsland (2005): ''Norrøn religion'', ss. 24-26</ref>