Redigerer Norrøn kunst (avsnitt)

== Videreføring i romansk stil ==
[[Fil:Tønjum portal detail.jpg|thumb|left|205px|Portalen fra [[Liste over revne stolpekirker, stavkirker og tilhørende utgravninger|Tønjum stavkirke{{byline|Nina Aldin Thune}}]]]]
[[Fil:Borgundstavkirke.jpg|thumb|Borgund stavkirke i Borgund, [[Lærdal]]. Dette er en av [[Norge]]s mest besøkte stavkirker.{{byline|Nina Aldin Thune}}]]
Med unntak av stavkirkene i Norge er de eldste steinkirker i norrøn tid i Norden bygget i [[Romansk arkitektur|romansk stil]], og de tidligste påtrufne [[kalkmaleri]]er går tilbake til 1080-tallet. Heretter ble den romanske stil raskt dominerende, unntatt i Norge, hvor stavkirkene av tre fikk regionalt stilpreg, skjønt det også ble reist steinkirker i romansk stil. Til tross for den romanske stilens generelle dominans forsvant ikke den gamle nordiske stilen fullstendig. I årtiene fram til [[1150-tallet]] eksisterte det en blandingsstil hvor elementer fra de to stilartene kan opptre på den samme gjenstanden. 

Den danske kunsthistorikeren [[Lise Gotfredsen]]<ref name="Gotfredsen 2002 s35-39"/> mener at denne sammenblandingen ble brukt helt bevisst. I romansk kunst er skillet mellom frodig og livgivende natur og kaotisk og farlig natur et hovedtema. Hun foreslår at den gamle dyrestil med sine forvridde mønstre kunne representere kaos, mens den nye, strengere romanske stil representerte orden. Et eksempel er kirkens yttermurer som symbolsk markerte overgangen mellom to domener; gudsriket og den profane verden. Overgangen gjenspeiles i utsmykningen ved inngangsportalene. De er tidvis dekorert med motiver hvor kaotiske mønstre blandes med romanske i den hensikt å skape en symbolsk reise som kan forstås som en progresjon fra den gamle kaotiske stil og videre til den nye, rene stil.<ref name="Gotfredsen 2002 s35-39"> Gotfredsen (2002), s. 35–39</ref>

Omkring år 1100 kan det spores en tydelig engelsk innflytelse i norrøn kunst. Deretter forsvinner denne innflytelsen gradvis for å bli avløst av tysk og [[Lombardia|lombardisk]] innflytelse. Gotfredsen mener at dette åpenbart er et resultat av opprettelsen av det nordiske [[Lund erkebispedømme|erkebispesetet i Lund]] i 1103 og katedralbyggingen som umiddelbart ble satt i gang i tiden som fulgte. Etter [[1150]] ble den franske innflytelsen dominerende da den tidlige gotiske stil spredte seg over hele Europa.<ref>Godfredsen (2002), s. 36</ref> I [[1183]] kom den norske erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] tilbake fra [[England]]. Han satte i gang en ombygging av Kristkirken i [[Nidaros]] til det som skulle bli Norges første katedral, [[Nidarosdomen]]. Byggestilen ble lagt om til [[Gotisk_arkitektur#Unggotikken|unggotikk]], en stil han var blitt fortrolig med i England. Kirken sto antakelig ferdig omkring år 1300.

Særegent for norrøn kunst i Norge er [[stavkirke]]ne, en bygningstype som knapt finnes i Danmark og Sverige. De eldste som er i behold kan dateres til tiden omkring 1070. I middelalderen var det antakelig over 1000 stavkirker i Norge, kanskje også langt flere, men de fleste forsvant i perioden 1350–1650, trolig som følge av endrede behov etter [[svartedauen]] og [[reformasjonen]]. I dag er det bare bevart 28 stavkirker i Norge.<ref>Storsletten, Ola (1993): ''En arv i tre (De norske stavkirkene)'', Oslo ISBN 82-03-22006-1, s.24.</ref> En stavkirke er mer enn en kirke bygd i tre. Definisjonen peker på en egen konstruksjon: Stavkirkene er oppført med en bærende konstruksjon av ''staver'' (stolper) som står på liggende ''sviller'' eller ''syllstokker'' og bærer ''stavlegjer''. De konstruktive leddene i veggen danner rammer med en utfylling av stående planker eller ''tiler''. Det er de bærende stavene har gitt navn til kirketypen. Det er flere teorier om opphavet til kirketypen. En av dem går ut på at stavkirken er en «oversettelse» fra stein til tre av den utenlandske [[basilika]], og en annen ser stavkirkenesom en videreutvikling av hedenske [[Hov (kultplass)|hov]] fra førkristen tid. Om det siste er riktig, peker det på en arkitektur som går tilbake til vikingtiden, kanskje også enda lenger tilbake. Stavkirkenes sparsomme dekor er hovedsakelig å finne på portalene, på gavlene og øverst på stavene.