Redigerer Norges historie (avsnitt)

===Norsk ekspansjon nordover===
Fra rundt år 200 foregikk det en viss folkevandring sjøveien fra Rogaland og Hordaland til Nordland og Sør-Troms. De som flyttet slo seg ned som bofast [[jernalder]]befolkning og ble dominerende overfor den opprinnelige befolkningen som kan ha vært [[samisk]]. De innvandrede nordmennene, ''bumenn'', drev jordbruk med husdyr som ble foret inne om vinteren samt en del korndyrking og fiske. Nordgrensen for nordmennenes bosetning var opprinnelig ved Toppsundet nær [[Harstad]] og rundt år 500 var det norsk bosetning til Malangsgapet. Det var så langt nord det var mulig å dyrke korn på den tiden. [[Malangen]] ble til rundt år 1400 regnet for grensen mellom Hålogaland og ''Finnmork''. Utover i vikingtiden og middelalderen pågikk det innvandring og bosetting av norskspråklige langs kysten nord for Malangen. Omkring år 800 bodde det nordmenn langs hele den ytre kysten til [[Vannøy]]. Nordmennene kopierte til dels samiske næringsveier som hvalfangst, pelsdyrjakt og reindrift. Det var trolig dette området mellom Malangen og Vannøy som var [[Ottar fra Hålogaland]]s område. I vikingtiden var det i tillegg enkelte norske bosettinger lenger nord og øst. Øst for Nordkapp er det spredte arkeologiske funn av norsk bosetting i vikingtiden. Det er norske navn på fjorder og øyer fra vikingtiden, blant annet fjordnavn med «-anger». Omkring år 1050 fantes det norske bosettinger på den ytre kysten av Vest-Finnmark. Handelsmenn og skattefuter reiste enda lenger.<ref name="stammer" />

Nord til Malangen var det norrøne bondebygder i jernalderen. Malangen ble regnet som Finnmarks vestgrense til 1300. Det finnes enkelte arkeologiske spor norrøn virksomhet rundt kysten fra Tromsø til Kirkenes i vikingetid. Omkring Tromsø tyder forskningen på norrøn/samisk blandingskultur på kysten.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1976 | tittel = Trekk fra Nord-Norges historie | isbn = 8205079579 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008110503001 | forfatter=Einar Niemi }}</ref>

Fra år 1100 og de neste 200–300 år er det ikke spor av norsk bosetting nord og øst for Tromsø. Det er uvisst om dette skyldes avfolking, om det skyldes at nordmennene lenger nord ikke var kristnet eller at ikke var kirker nord for [[Lenvik]] eller [[Tromsø]]. Norsk bosetting i helt i nord fremgår av kilder fra 1300-tallet. I [[Hansaforbundet|hansatiden]] ble bosettingen utviklet til store vær spesialisert på kommersielt fiske mens det tidligere (i vikingtid) hadde vært gårder med kombinasjon av fiske og jordbruk. I 1307 ble det i [[Vardø]] anlagt en festning og den første kirken øst for Tromsø. Vardø ble en liten norsk by, mens [[Vadsø]] forble samisk. Langs den ytterste kysten kom det norske bosettinger og kirker utover i middelalderen. Etter reformasjonen, kanskje som resultat av tilbakegang i fiskebestandene eller fiskeprisene, kom det norsk bosettinger i de indre fjordstrøkene som [[Lebesby]] i Laksefjord. Noen fiskevær ytterst på kysten ble forlatt for godt. I det indre av Finnmark var det lenge ingen riksgrense og Kautokeino og Karasjok var norsk-svensk fellesområde med sterk svensk påvirkning. Grensen mot Finland ble fastsatt i 1751 og mot Russland i 1826.<ref name="stammer">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1968 | tittel = De Tre stammers møte i Finnmark | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030500003 | side = 16f}}</ref>

På et svensk kart fra 1626 er Norges grense angitt ved Malangen, mens Sverige med dette kartet viste ønske om å kontroll over det samiske området som hadde vært fellesområde.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Niska, Gunnar | utgivelsesår = 1973 | tittel = Emner fra Finnmarks historie: lokalhistoriske emner i historiefaget ved Vadsø gymnas | utgivelsessted = Vadsø | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012051008066 | side = }}</ref>

Betegnelsen [[Nord-Norge]] kom såvidt i bruk på slutten av 1800-tallet og administrativt ble området omtalt som Tromsø stift da Tromsø fikk bispesete i 1840. Det hadde vært ulike betegnelser tidligere: [[Hålogaland]] omfattet opprinnelig bare Helgeland og da norrøn bosetning spredte seg nordover i vikingtiden og middelalderen ble Hålogaland brukt om området nord omtrent til [[Malangen]], mens Finnmark eller «Finnmarken», «samenes land», lå utenfor. Betegnelsen Nord-Norge laget ved et kafebord i Kristiania i 1884 av medlemmer i [[Nordlændingernes Forening]] og ble alminnelig brukt først i mellomkrigstiden etterhvert som det fortrengte «Hålogaland».<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Nord-Norge sett i et historisk perspektiv – en oppfinnelse?|publikasjon=Plan|url=https://doi.org/10.18261/ISSN1504-3045-2007-02-03|dato=5. juni 2007|forfattere=Einar Niemi}}</ref>