Redigerer Norges Statsbaner (avsnitt)

==Navnet==
''Statsbanene'' (med stor S) er en eldre, og litt uoffisiell betegnelse på Norges statsbaner, men har likevel vært mye brukt av det offentlige. Betegnelsen brukes om de norske [[jernbane]]ne som [[Norges politiske system|staten]] hadde aksjemajoriteten i, eller som var såkalte rene statsbaner. De første statsbanene var således [[Hamar-Grundsetbanen]], [[Kongsvingerbanen]] og [[Trondhjem–Størenbanen]], som alle ble vedtatt [[3. september]] [[1857]], og åpnet mellom [[1861]] og [[1864]]. Disse første statsbanene var administrative atskilte enheter på papiret og regnskapsmessig, men ble likevel driftet som større sammenslåtte enheter ut fra geografisk beliggenhet. Først fra [[1. mars]] [[1883]] ble ''De norske statsbaner'' iverksatt som en egen organisasjon med sentraldireksjon i Kristiania, og [[Lorentz Henrik Müller Segelcke]] som første ''generaldirektør'' frem til 1899. Navnet Norges Statsbaner kan spores tilbake til 1885 og etterhvert dukket forkortelsen «N.S.B.» opp. 

Fram til [[1890]] ble alle statsbanene bygget som aksjebaner, med både private og offentlige aksjeholdere. Det ble utbetalt utbytte dersom driften gav overskudd. Staten hadde imidlertid full kontroll over disse, og de hadde også aksjemajoriteten. Det var et krav om så og så stor andel av private og lokale aksjonærer, for at staten skulle gå inn i et baneprosjekt. Fra 1890 ble dette systemet avviklet, og staten forlangte i stedet visse distriktsbidrag til et jernbaneanlegg. Samtidig startet man en avvikling av de gamle aksjebanene ved at staten gradvis innløste de ikke-statlige aksjene. Denne prosessen var fullført i [[1921]]. Fra 1921 til 1996 var Norges offentlige jernbanenett (bortsett fra noen få privatbaner), et rent statlig foretak forvaltet gjennom statsbedriften Norges Statsbaner (NSB). I [[1996]] ble Norges statsbaner delt i en infrastrukturdel kalt [[Jernbaneverket]] (JBV), og et selskap for drift av tog, [[Vy|NSB BA]].