Redigerer Norge (avsnitt)

==== Ferskvann og is ====
[[Fil:Jostedalsbreen Jölster Sogndal over Fjärlandstunnelen IMG 0111.JPG|miniatyr|Jostedalsbreen er en platåbre med mange utløpere til dalene. Det er den største isbreen på det europeiske fastlandet. Isbreer dekker 1&nbsp;% av hovedlandet og over 60&nbsp;% av Svalbard.]]

[[Vassdrag i Norge|Norges vassdrag]] flyter hovedsakelig ut i Norskehavet/Nordsjøen (vest og nord for hovedvannskillet) eller ut i Oslofjorden/Skagerrak. Elvene i Øst-Finnmark drenerer til [[Barentshavet]]. Øst for vannskillet (Østlandet) samt i Trøndelag og store deler av Nord-Norge er elvene lange og relativt slakke. På Vestlandet på kysten av Nordland er elvene generelt korte og bratte med stor vannføring på grunn av rikelig nedbør. [[Glommavassdraget]] har største nedbørfelt og er landets lengste elv.<ref name="Norge"/>

Norges vassdrag er rike på fosser og er spesielt høye på Vestlandet og i Nordland, der blant andre [[Mardalsfossen]] og [[Vettisfossen]] er kjent for sine høye, frie fall. Fossene på Østlandet er lavere, men med større vannføring.<ref>[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 122.</ref> I Norge er det flere fosser med over 600 meter fall og regnes blant verdens høyeste. En lignende kombinasjon av vassdrag og landformer som den norske finnes stort sett bare i [[New Zealand]], deler av [[Alaska]] og [[Chile]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Schandy, Tom|utgivelsesår=1995|tittel=Vern vår natur|isbn=8254002274|utgivelsessted=Oslo|forlag=Faktum|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050704025}}</ref>

Vannføringen i Norges vassdrag er preget av snø- og bresmelting i høyfjellet fra mai til august. Mange vassdrag er regulert til kraftproduksjon og dette jevner ut vannføringen over året slik at flomtoppene dempes.<ref name="SSB1983"/>

På Norges hovedland finnes det platåbreer (for eksempel [[Jostedalsbreen]] og [[Svartisen]]), dalbreer og små botnbreer. [[Isbre]]er og varig snø dekker 1&nbsp;% av hovedlandets areal.<ref name="SSB2017a"/><ref name="SSB2017b"/><ref>[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 202.</ref> Over 60&nbsp;% av Svalbard er dekket av isbre.<ref>{{Cite book|title=Guide to Spitsbergen|url=https://archive.org/details/spitsbergensvalb0000umbr_p3z5|last=Umbreit|first=Andreas|year=2005|publisher=Bradt|location=Bucks|isbn=1-84162-092-0}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Svalbard|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/Svalbard|besøksdato=2018-08-05|etternavn=Thuesen|fornavn=Nils Petter|dato=2018-01-09|språk=no}}</ref>

Arealet av alt ferskvann utgjør {{formatnum:17000}}&nbsp;km<sup>2</sup> eller 5,2&nbsp;% av landets areal. [[SSB]] oppgir at Norge har {{formatnum:440000}} innsjøer, av disse er {{formatnum:178950}} i Finnmark. Norge har {{formatnum:1242}} innsjøer større enn 1&nbsp;km<sup>2</sup>.<ref>{{Kilde bok|tittel=OPPLEGG FOR RESSURSREGNSKAP FOR VANN|etternavn=Rogstad|fornavn=Lars|utgiver=SSB|år=1985|utgivelsessted=Oslo}}</ref> Europas fire dypeste innsjøer er i Norge: [[Hornindalsvatnet]], [[Salvatnet]], [[Røssvatnet]] og [[Mjøsa]] – Mjøsa er også landets største i overflateareal og i volum.<ref>{{Kilde bok|tittel=Innsjøenes verden|etternavn=Strøm|fornavn=Kaare|utgiver=Universitetsforlaget|år=1959|utgivelsessted=Oslo}}</ref>