Redigerer Nikolaus von Falkenhorst (avsnitt)

=== Norge ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101III-Moebius-029-12, Norwegen, Besuch Himmler, Terboven und Quisling.jpg|thumb|Ministerpresident [[Vidkun Quisling]], Reichsführer der SS [[Heinrich Himmler]], [[Reichskommissar]] für Norwegen [[Josef Terboven]], generaloberst Nikolaus von Falkenhorst og offiserer fra [[Waffen-SS]], [[Heer]] og [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] 1941. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
{{Utdypende|Operasjon Weserübung}}
21. februar 1940 gav [[Adolf Hitler]] Falkenhorst i oppdrag å forberede invasjonen i [[Danmark]] og [[Norge]], [[operasjon Weserübung]]. Ved hjelp Karl Baedekers [[Reisehåndbok]] for Norge<ref>[[François Kersaudy|Kersaudy, Francois]]: ''Norway 1940'' ss. 45–47.</ref><ref name="arneberg17">Svein T. Arneberg, Kristian Hosar: ''Vi dro mot nord'', side 17, Vega Forlag, 2012 ISBN 978-82-8211-236-9</ref>, en turistbok han kjøpte i en bokhandel, la han opp en plan som Hitler godkjente. Som Wehrmachtbefehlshaber Norwegen sørget han for at besettelsen av Norge og Danmark ble gjennomført i henhold til de fastlagte planene, og de eneste større tyske tapene under invasjonen var da den tunge [[krysser]]en [[«Blücher»]] ble senket i [[Oslofjorden]]. Den [[10. april]] fløy Falkenhorst fra [[Hamburg]] til [[Fornebu]]. 

Ved seiersfesten 19. juli ble han forfremmet til [[generaloberst]] – hans siste avansement. Fra  juni til desember 1941 ledet han operasjonene i det [[Murmanskfronten|tyske angrepet mot Murmansk]],<ref name="nbl" /> men nye britiske raid mot [[norskekysten]] gjorde at han ble beordret tilbake til Oslo, og kommandoen på [[Murmanskfronten]] ble overtatt av general [[Eduard Dietl]]<ref name="nbl" />

Han var fram til han ble pensjonert [[Armee-Oberkommando Norwegen|øverstkommanderende for de tyske styrkene i Norge]]. Etter stadige konflikter med den tyske sivile administratoren [[Josef Terboven]],<ref name="arneberg300" /> ble Falkenhorst avløst av generaloberst [[Lothar Rendulic]] 18. desember 1944, og en måneds tid senere overtok [[general]] [[Franz Böhme]]. Falkenhorst mente selv at han ble avsatt som følge av at etter at de tyske styrkene under ledelse av Rendulic måtte trekke seg ut av Finland, var det to tyske øverstkommanderende i Norge, og at Rendulic ble foretrukket framfor ham da han var en «partigeneral».<ref name="nbl" /> Falkenhorst ble deretter pensjonist og hadde ikke flere kommandoer under krigen.
[[File:Bundesarchiv Bild 101I-759-0139N-28A, Norwegen, Oslo, deutsche Offiziere vor Nationaltheater.jpg|thumb|Falkenhorst og andre offiserer (Karl Kitzinger, Hermann Boehm, Hans Joachim von Neuhaus) foran Nationaltheateret i anledning Hitlers fødselsdag. Bildet brukt i artikkel i ''Aftenposten'' 20. april 1940]]
[[Arvid Brodersen]] beskriver Falkenhorst som en soldat av «den gamle skole, nøysom og uredd, noe primitiv i sin tenkning, men ærekjær og opptatt av at han selv og hans tropper skulle gjøre en korrekt og disiplinert inntrykk i befolkningens øyne». Falkenhorst var rendyrket militær, og han var verken nazist eller antinazist. Han avslo Terbovens tilbud om å bo på slottet, og ble i stedet innkvartert på [[KNA-hotellet]]. Forholdet mellom de to var spent, og Falkenhorst var nøye med at [[Terboven]] eller [[Gestapo]] ikke trengte seg inn på Wehrmachts ansvarsområde. Samtidig blandet han seg ikke i politikk og det som angikk den ikke-militære okkupasjonsmyndighet, men reagerte i noen tilfeller på overgrep fra Reichskommissariats og Gestapos side. Falkenhorst hadde lite til overs for Quisling og NS.<ref>{{Kilde bok|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/2a992f5ca785cd5ee5c288f416685f70?index=9#59|tittel=Mellom frontene|etternavn=Brodersen|fornavn=Arvid|utgiver=Cappelen|år=1979|isbn=8202044332|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>