Redigerer Nicolas Jean-de-Dieu Soult (avsnitt)

== Soult som offiser ==
Til tross for at han ofte viste dårlig taktisk innsikt, selv noen av hans rådgivere satte spørsmålstegn ved hans manglende evne til å endre en plan for å møte endrede forutsetninger på slagmarken, så var hans innsats i de siste månedene av den iberiske halvøykrigen blant de sterkeste bevis på hans evner som general. Mens hans styrker mange ganger ble slått av de britisk-allierte under general Wellesley (hertugen av Wellington) disponerte han ofte ferske soldater mens den britisk-allierte styrken hadde flere veteraner. Soult var en dyktig strateg. Et eksempel på det var hans offensiv for å avskjære Wellesleys britiske armé fra Portugal etter slaget om Talavera, som han nesten lyktes med. Selv om han gjentatte ganger ble slått av Wellesley i årene 1813-1814 var han dyktig til å organisere forsvaret mot ham.

Soults arméer var vanligvis vel forberedt før de gikk inn i slag. Etter nederlaget i slaget ved Vitoria reorganiserte han i løpet av svært kort tid de demoraliserte franske styrkene til [[Joseph Bonaparte]] til en formidabel styrke. Et unntak fra hans gode grep om logistikk var iverksettelsen av slaget om Pyreneene hvor hans soldater bare  hadde rasjoner for fire dager.

Taktisk planla Soult sine slag godt men overlot ofte for mye til sine underordnede. Wellington sa at «Soult ser aldri ut til å vite hvordan han skal disponere sine styrker etter slaget har begynt.»<ref>''The Quarterly Review'', Volume 257, 1931, s.362.</ref> Et eksempel på det var slaget om Albuera hvor han først i en glimrende manøvre omgikk general William Carr Beresford flanke ved slagets åpning, men da han møtte uforutsett motstand fra spanske og britiske tropper lot han sine generaler velge en lite passende angrepsformasjon og ble slått.<ref>Chandler-Griffith, s. 468.</ref> Et annet eksempel på hans sterke og svake sider var slaget om Nive. Soult innså Wellesleys strategiske dilemma og utnyttet det ved å iverksette overraskende angrep mot begge flanker av den britisk-allierte arméen. Den franske taktiske utførelsen var imidlertid dårlig og den britiske generalen klarte å avvise Soults slag. Under det korte felttoget etter Napoléons flukt fra Elba ble hans arbeid som stabssjef vanskeliggjort av dårlig stabsarbeid.