Redigerer Niccolò Machiavelli (avsnitt)

== Machiavellis betydning == 
[[Fil:Machiavel Offices Florence.jpg|thumb|right|Niccolò di Bernando dei Machiavelli]] 
Machiavellis verk er noen av de viktigste kildene til [[renessansen]]s politiske idéverden. Han sammenlignes ofte med sin venn [[Francesco Guicciardini]], som var minst like desillusjonert, og som også skrev et historieverk om Firenze. 

Sett i et idéhistorisk perspektiv settes Machiavelli vanligvis i relasjon til renessansens brudd med det [[middelalderen|middelalderske]] [[teokrati]]ske [[stat]]sbegrepet som bygget på [[Augustinus]]' ''Gudsstaten''. Legitimeringen av staten ble stadig mer sekularisert, og krevde nye forklaringer i forbindelse med at pontifikatets stat i enda høyere grad begynte å bli sett som en verden i verden, eller underordnet kongedømmet, men i samtlige tilfeller fratatt den verdslige makten. Ut fra dette perspektivet har Machiavelli iblant fått æren for å ha grunnlagt den moderne [[statsvitenskap]]en. 

Det finnes ulike oppfatninger om hvor dyptgående og på hvilken måte hans konkrete idéer har blitt en del av vestens politiske idéhistorie. Ifølge John Pocock med fler ligger idéene bak såvel ''Fyrsten'' som ''Discorso'' til grunn for den amerikanske konstitusjonen. [[Bertrand Russell]] mener at Machiavelli i ''Discorsi'' tar opp idéer i [[Platon]]s ''Statsmannen'' og utvikler teorien om maktbalansen, og at han dermed er en viktig bakgrunn for [[liberalisme]]ns intellektuelle arv. [[Sven-Eric Liedman|Liedman]] på sin side ser likheter mellom Machiavelli og [[Thomas Hobbes]], og lar spørsmålet om hvorvidt disse er forbilder for den moderne totalitære staten stå åpent.<ref>Liedman, a.a., s.7</ref> 

”Machiavellisme”, et [[eponym]] som betyr [[despotisme]], antyder imidlertid den tradisjonelle tilnærmingen til Machiavelli.