Redigerer Nedkvitne-saken (avsnitt)

====Nærmere om tingrettens begrunnelse====
Sakens tema var ifølge dommen<ref>Oslo tingretts dom datert 29. januar 2010. Saksnr 09-043651TVI/OTIR/05</ref> gyldigheten av et forvaltningsvedtak (i universitetsstyret) om avskjed av en tjenestemann. Tingretten slo fast at retten kunne prøve rettsanvendelsen, den faktiske fremstillingen og saksbehandlingen. Det såkalte forvaltningsskjønnet – om det var hensiktsmessig å gå til avskjed – fant retten ikke å kunne prøve. 

Retten tok utgangspunkt i at faktum i saken ikke var omtvistet. Det var på det rene at professoren hadde skrevet de aktuelle brevene og unnlatt å møte på visse møter. Dermed var det ikke nødvendig for retten å ta stilling til en anførsel fra Nedkvitne om at det eksisterte et skjerpet beviskrav der avskjeden bygger på et belastende faktum.

Tingretten foretok deretter en vurdering av om det faktum som partene er enige om, ble rammet av tjenestemannsloven § 15. Loven krever at tjenestemannen har vist grov uforstand i tjenesten eller at han grovt har krenket sine tjenesteplikter eller trass i skriftlig advarsel eller irettesettelse gjentatt har krenket sine tjenesteplikter. Også unnlatelser av å utføre tjenesteplikter omfattes.

Ved vurderingen av om tjenestemannsloven § 15 var overtrådt, trakk retten inn [[Grunnloven]]s § 100 og [[Den europeiske menneskerettskonvensjon|EMK]] art. 10. Tjenestemannen har rett til å uttale seg kritisk til forhold på arbeidsplassen selv om det er til skade for virksomheten. Videre fastslo retten at en ansatt hvis oppgave er å bidra til samfunnsdebatten, for eksempel den universitetsansatte, har en særlig vid ytringsfrihet i faglige og politiske spørsmål. Den [[akademisk frihet|akademiske frihet]] innebærer en frihet til å søke og formidle kunnskap, uten illegitime inngrep i arbeidet, når sannhet og forståelse er formålet.

Begrensninger i ytringsfriheten krever ifølge tingretten et særlig grunnlag, herunder det ulovfestede prinsipp om lojalitetsplikt i arbeidsforhold. Arbeidstakeren må opptre i samsvar med arbeidsgiverens interesser, men har lov til å varsle. Derimot setter prinsippet om lojalitet begrensninger med hensyn hva arbeidstakeren kan ytre seg om til skade for arbeidsgiverens interesser og hvordan han ytrer seg. En ytringsform som er illojal, personlig belastende, unødig støtende eller krenkende, vernes ikke. Arbeidstakeren må opptre innenfor allment aksepterte normer for atferd.

Tingretten fant etter dette ikke grunn til å gå nærmere inn på grensene for den akademiske frihet til å ytre seg. Saken reiste etter rettens vurdering ingen slike grensespørsmål. Saken dreide seg etter rettens oppfatning ikke om Nedkvitnes rett til å ta opp de temaene han ytret seg om, men om hans ytrings''form'' innebar en overtredelse av tjenestemannsloven.

Etter en konkret vurdering av bevisene i saken kom retten til at vilkårene for avskjed var tilstede. Saksbehandlingen ble også vurdert, men retten fant ingen feil ved denne. Spørsmålet om det da var hensiktsmessig å gå til avskjed kunne retten ikke overprøve, i det denne avgjørelsen falt innenfor forvaltningens frie skjønn.