Redigerer Nansens Fram-ekspedisjon (avsnitt)

=== Ferden til isen ===
Før ferden tok til bestemte Nansen seg for å avvike fra sin opprinnelige plan; han ville gjøre ferden kortere ved å følge Nordenskiölds rute gjennom Nordøstpassasjen, langs nordkysten av Sibir, fremfor å følge «Jeannettes» rute til Nysibirøyene via Beringstredet.{{Ref label|Note1|D|D}}<ref name="Fleming243" /> «Fram» forlot Christiania 24. juni 1893, fulgt på vei av en kanonsalutt fra fortet og av tusener av fremmøtte som ville ønske dem lykke til.<ref name="Huntford206" /> Dette var den første i en rekke med avskjeder etter som «Fram» seilte rundt kysten på ferden nordover. De nådde [[Bergen]] 1. juli (hvor det ble holdt en stor bankett i Nansens ære), [[Trondheim]] 5. juli og [[Tromsø]], nord for [[nordlige polarsirkel|polarsirkelen]], en uke senere. Den siste norske anløpshavnen var [[Vardø]], hvor «Fram» ankom 18. juli. Etter at de siste forsyningen var ombord tilbrakte Nansen, Sverdrup, Hansen og Blessing de siste timene på land i en [[badstue]], hvor de ble slått med [[bjørkeris]] av to unge jenter.<ref name="Huntford222" /><ref name="Nansen82" />

Den første etappen østover førte «Fram» over [[Barentshavet]], mot [[Novaja Semlja]], og deretter til den nordrussiske bosetningen i Khabarova der 34 hunder ble brakt ombord. Den 3. august lettet skipet anker og beveget seg forsiktig østover, de ankom [[Karahavet]] neste dag.<ref name="Huntford225" /> Få skip hadde tidligere seilt i Karahavet, og kartene var dårlige og mangelfulle. Den 18. august ble en uutforsket øy oppdaget i området ved elven [[Jenisej]] og navngitt [[Sverdrupøya]] etter skipets kaptein.<ref name="Nansen142" /><ref name="Huntford234" /> «Fram» forflyttet seg nå mot [[Tajmyrhalvøya]] og [[Kapp Tsjeluskin]], det nordligste punktet på den eurasiske kontinentalmassen. Tung is sinket skipets fremdrift, og i slutten av august ble det et opphold i fire dager mens skipskjelen ble reparert og renset. Mannskapet opplevde også fenomenet [[dødvann]], der et skips fremdrift blir hindret av friksjon forårsaket av et lag med ferskvann som ligger på toppen av tyngre saltvann.<ref name="Huntford234" /> 9. september åpnet det seg opp en bred strekning med isfritt vann, og neste dag rundet «Fram» Kapp Tsjeluskin &ndash; det første skipet til å gjøre det etter Nordenskiölds «Vega» i 1878 &ndash; og ankom [[Laptevhavet]].<ref name="Huntford234" />

Isen hindret nå skipet i å nå munningen av [[Olenjok]], og skipet forflyttet seg nå seg nord og østover mot Nysibirøyene. Nansens håp var å finne åpent vann ved 80°N, for så å gå inn i pakkisen, men den 20. september kom isen til syne like sør for 78°N. «Fram» fulgte iskanten før hun stoppet i en liten bukt like forbi 78°N. 28. september kom de frem til at isen ikke ville bryte opp, og hundene ble flyttet fra skipet og ned til kenneler på isen. 5. oktober ble roret hevet til en sikker posisjon og skipet, i Scott Hansens ord, ble «godt og sikkert fortøyd for vinteren».<ref name="Huntford238" /> Posisjonen var 78°49'N, 132°53'E.<ref name="Huntford242" />