Redigerer NSDAP (avsnitt)

== NSDAP under det tredje riket ==
{{Utdypende artikkel|Tysklands historie (1933–1945)}}

=== Etablering av ettpartistaten og diktatur ===
Med Hitler som Rikskansler og Göring som president for Riksdagen startet et systematisk arbeid for å omgjøre den demokratiske Weimarrepublikken til en ettpartistat med Hitler som øverste leder.  Nasjonalsosialistene brukte ordet «Gleichschaltung» som betyr ''synkronisering'' eller ''koordinering'' om denne perioden.  Perioden strekker seg fra tiden etter Hitlers maktovertakelse i januar 1933 til Hindenburgs død i august 1934, hvor all makt samles i ett verv: «Führer und Reichskanzler».

Allerede 2. februar forbød Göring kommunistiske demonstrasjoner og møter. Dagen etter ble den sosialdemokratiske avisen ''Vorwärts'' stengt i to dager.  Senere ble avisen totalforbudt, og siste utgave kom ut 4. mars.

Natten mellom 27. og 28. februar 1933 ble den tyske [[Riksdagsbrannen|Riksdagsbygningen satt i brann]]. Brannen førte til at rikspresident Paul von Hindenburg utstedte [[Riksdagsbrannforordningen]] den 28. februar. De grunnleggende borgerrettighetene som var garantert av Weimarrepublikkens forfatning, ble dermed satt ut av kraft, slik at veien ble klar for forfølgelse og arrestasjon av nasjonalsosialistenes motstandere. Kommunistpartiet ble forbudt, og den 3. mars ble kommunistpartiets leder [[Ernst Thälmann]] arrestert.

I Riksdagsvalget to dager senere (5. mars) fikk NSDAP 43,9 % av stemmene. Den 21. mars ble den første konsentrasjonsleiren opprettet i [[Dachau konsentrasjonsleir|Dachau]].

23. mars ble [[Nasjonalsosialistenes fullmaktslov|fullmaktsloven]] vedtatt i Riksdagen. Loven satte regjeringen i stand til å vedta lover uten å gå veien om Riksdagen.  Sammen med [[Riksdagsbrannforordningen]] ga den Adolf Hitler diktatoriske fullmakter.

[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-14468, Berlin, NS-Boykott gegen jüdische Geschäfte crop.jpg|thumb|Medlemmer av [[Sturmabteilung]] (SA), naziztpartiets uniformerte «gatetropper», og den ideologiske eliten i [[SS]] aksjonerer i partiets [[boikott]] av jødisk forretninger 1. april 1933, her i Berlin. Plakatteksten lyder: «Tyskere! Beskytt dere! ikke kjøp av jøder!» (''Deutsche! Wehrt euch! Kauft nicht bei Juden!''{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
1. april arrangerte nasjonalsosialistene [[boikott]] av jødiske forretninger. Senere ble det innført forbud mot jøder i statsadministrasjonen og begrensninger for jøder til å utøve enkelte yrker.

26. april tok NSDAP kontrollen over de lokale styresmaktene og politiet.  Lærere og universitetsprofessorer som var negative til nasjonalsosialistene, ble fjernet fra sine stillinger. [[Gestapo]] ble opprettet av Göring.

2. mai ble fagbevegelsen forbudt og deres eiendeler konfiskert.

[[10. mai]] arrangerte den nasjonalsosialistisk-ledede tyske studentorganisasjonen, ''Deutsche Studentenschaft'', [[Nasjonalsosialistenes bokbrenning|bokbrenning]] i mange tyske byer.  Bøker av jødiske forfattere som [[Stefan Zweig]], opposisjonelle forfattere og forfattere med et annet politisk ståsted ble brent under planlagte arrangementer med rituelt innhold.

19. mai ble sangen ''[[Horst Wessel Lied]]'' gjort til nasjonalsymbol ved lov. Sangen ble etter hvert Tysklands andre nasjonalsang, sammen med ''[[Das Lied der Deutschen]]''.

22. juni ble det sosialdemokratiske partiet [[SPD]] forbudt. Dagen før hadde over 500 medlemmer av det sosialdemokratiske og det kommunistiske partiet blitt kidnappet og mishandlet.

23. juni fikk det konservative partiet ordre om å oppløse seg. 27. juni bestemte det tysknasjonale folkepartiet ([[Deutschnationale Volkspartei]]) for oppløsning. Mange av medlemmene hadde allerede gitt opp eller blitt medlem av NSDAP.

24. juni ble det vedtatt en lov mot overbefolkning av tyske skoler og studiesteder. Loven begrenset jøders muligheter til å ta utdanning.

14. juli ble det vedtatt en lov som slår fast at NSDAP er det eneste lovlige partiet i Tyskland og som forbød opprettelse av nye partier.<ref>http://www.documentarchiv.de/ns/parteiverbot.html</ref>

[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1982-159-21A, Nürnberg, Reichsparteitag, Hitler und Röhm.jpg|thumb|upright|Hitler og SA-lederen [[Ernst Röhm]], som da var Tysklands nest mektigste politiker, under [[Rikspartidag for seier|partikongressen]] 30. august-3. september 1933. Året etter falt Röhm i unåde i partiledelsen og ble drept i [[De lange knivers natt]]. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
30. august – 3. september [[Rikspartidag for seier|ble de tradisjonelle Rikspartidagene i Nürnberg]] holdt. Foran hundretusener av tilreisende sympatisører erklærte Adolf Hitler: «Det nasjonalpolitiske partiet har blitt staten».

Høsten 1933 og våren 1934 ble det gjennomført en rekke begrensninger i jøders rettigheter. [[Jøde]]ne ble ekskludert fra kulturlivet, fikk forbud mot å eie land, nektet å være avisredaktører, nektet deltakelse i  [[Tysk arbeidsfront|den tyske arbeidsfronten]] (konstruksjonen som bl.a. skulle erstatte fagbevegelsen), og nektet nasjonal helseforsikring.

Natt til 30. juni 1934 gikk Hitler løs på den indre opposisjon innen NSDAP ved å likvidere ledelsen for [[Sturmabteilung|stormtroppene]] under hva som ble kjent som [[de lange knivers natt]]. Minst 77 av høyere rang ble henrettet, og i tillegg minst 100 andre.

=== Hitler blir Führer ===
Sommeren 1934 lå president [[Paul von Hindenburg]] for døden i sin ferieleilighet i Øst-[[Preussen]]. Han hadde vært syk lenge, noe som ga Hitler friere spillerom til å utøve sin politikk.  Hitler planla å bruke Hindenburgs død til å sikre seg total makt i Tyskland.

2. august 1934 døde den 87 år gamle Hindenburg.  Hitler annonserte umiddelbart en lov som slo fast at presidentembetet skulle kombineres med embetet som rikskansler.  Myndigheten skulle overføres til Fører og Rikskansler, Adolf Hitler.  Han ville selv velge sin stedfortreder.  Loven skulle tre i kraft ved president Hindenburgs død.<ref>http://www.historyplace.com/worldwar2/holocaust/h-becomes.htm</ref>
Etter innføringen av loven måtte alle medlemmer av den tyske hær sverge en personlig ed til Hitler.

Deretter ble det holdt en folkeavstemning for å gi det tyske folk muligheten til å godkjenne Hitlers nye makt.  I mellomtiden kom Hindenburgs [[testamente]].  Han ønsket at Tyskland skulle gå tilbake til å være et konstitusjonelt demokrati.  Dette ble ignorert av Hitler. 19. august stemte 95 % av de registrerte velgerne ja konsentrasjonen av makten på Hitlers hender.

Partiet og dets organisasjoner opphørte å eksistere i september 1945.