Redigerer Mykensk kultur (avsnitt)

=== Sammenbruddet til palassmakten (ca. 1200–1050 f.Kr.) ===
[[Fil:Large Krater with Armored Men Departing for Battle, Mycenae acropolis, 12th century BC (3402016857).jpg|thumb|upright|left|Marserende soldater på «krigervase», ca. 1200 f.Kr., en [[kratér]] fra Mykene.]]
[[Fil:Pottery soldiers 12 c BC, NAMA 1246 102885.jpg|thumb|Detalj fra «krigervasen»]]

I tiden rundt 1250 f.Kr. skjedde den første bølgen av ødeleggelse i tilsynelatende forskjellige sentre på det greske fastlandet av årsaker som ikke kan identifiseres av arkeologer. I [[Boiotia]] brant [[Theben (Hellas)|Theben]] ned til grunnen rundt samme år eller litt senere.<ref name="Kelder_34"> Kelder (2010), s. 34.</ref> Nærliggende Orchomenos ble ikke ødelagt på dette tidspunktet, men ble forlatt, mens de boiotiske festningsverkene i [[Gla]] viser bevis for en målrettet ødeleggelse da bare de fire portene og den monumentale bygningen, kalt Melathron, ble brent før stedet ble forlatt.<ref>Millek, Jesse (2023): ''Destruction and Its Impact on Ancient Societies at the End of the Bronze Age''. Lockwood Press. ISBN 9781948488846; s. 74–75, 139–142.</ref> På Peloponnes ble en rekke bygninger rundt festningen i Mykene angrepet og brent.<ref name="Cline_130">Cline (2014), s. 130.</ref>

Disse hendelsene ser ut til å ha ført til massive forsterkninger og utvidelser av festningsverkene på de ulike stedene. I noen tilfeller ble det også lagt til rette for å bygge underjordiske passasjer som førte til underjordiske [[Cisterne|sisterner]]. Tiryns, Mideia og Athen utvidet sitt forsvar med nye murer i [[kyklopisk mur]]stil (store, rått tilhogde steiner).<ref name="Castleden_219"> Castleden (2005), s. 219.</ref> Utvidelsene i Mykene doblet nesten det befestede området til festningen. Til denne utvidelsesfasen hører den imponerende Løveporten, hovedinngangen til den mykenske akropolis med to hunløver.<ref name="Castleden_219"/> Porten er det eneste bevarte monumentale stykket av mykensk skulptur.<ref>Hampe, Roland; Simon, Erika (1981): [https://books.google.com/books?id=YrLpAAAAMAAJ ''The Birth of Greek Art: From the Mycenaean to the Archaic Period'']. New York: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-520226-7; s. 49. Sitat: «The lions, who looked out over the land, served to protect the gate and the city. They also show that the city, and the king who ruled it, stood under the protection of the goddess Hera. The Lion relief is the sole monumental piece of Mycenaean sculpture which has come down to us.»</ref>

Det ser ut til at etter denne første bølgen med ødeleggelser fulgte en kortvarig gjenopplivning av mykensk kultur.<ref name="Freeman_126"> Freeman (2014), s. 126.</ref> Mykenske Hellas fortsatte å bli nevnt i internasjonale anliggender, spesielt i hettittiske opptegnelser. En gang rundt 1220 f.Kr. er kongen av Ahhiyawa igjen rapportert å ha vært involvert i et anti-hettittisk opprør i det vestlige Anatolia.<ref>Kelder (2010), s. 33.</ref> En annen samtidig hettittisk beretning rapporterer at Ahhiyawan-skip bør unngå assyrisk kontrollerte havner, som en del av en handelsembargo som ble pålagt [[Assyria]].<ref>Kelder (2010), s. 32.</ref> Generelt, i andre halvdel av 1200-tallet f.Kr., var handelen i tilbakegang i det østlige Middelhavet, mest sannsynlig på grunn av det ustabile politiske miljøet der.<ref> Tartaron (2013), s. 20.</ref>