Redigerer Motreformasjon og religionskrig (1556–1648) (avsnitt)

==== Katolsk reformasjon og motreformasjon ====
{{utdypende|Konsilet i Trient|Motreformasjonen}}
[[Fil:Contemporary illustration of the Auto-da-fe held at Validolid Spain 21-05-1559..jpg|miniatyr|En relativt samtidig avbilding av at 14 protestanter ble brent på bålet i Valladolid i Spania den 21. mai 1559. Katolikkene var ikke overbevist om at protestanter skulle få like rettigheter.]]
Fra 1546 frem til 1564 foregikk [[Konsilet i Trient]]. Det foregikk i tre etapper, fra 1545–47, 1551–52 og 1562–63. Ideen var i utgangspunktet et [[økumenisk konsil]] åpent for protestantene, og de dukket opp fra 1551–52. Imidlertid ble skillet mellom protestantene og katolikkene for stort, og etter religionsfreden i 1555 i Augsburg var det heller ingen hensikt for dem å fortsette å være med.<ref>Side 341, Fuglestad</ref> Konsilet, spesielt i siste del, var godt kontrollert av paven med jesuittene. Italienske biskoper var også i klart flertall, og den franske kirke stilte ikke mannsterke ettersom de hadde en form for nasjonal kirke. Den eneste sterke katolske reoresentanten utover de italienske, godt kontrollert av paven, var den spanske, men de var i hovedsak enige med paven likevel.<ref name="tresyv">Side 378, Greer, Lewis</ref>

Hensikten med konsilet, utover et tafatt forsøk på å få protestantene tilbake, var å være ettergivende i reformer i kirken, men dogmatikk innen dokrtinen. Det var viktigere å begrense tapene enn å ta tilbake tapte områder. Dette betydde i stor grad en streng gjennomføring av de lover og krav som lå på prestestanden; løfter, moral, oppførsel, påkledning og kyskhet. I tillegg ble det forlangt en presteskole i hvert bispesete slik at prester kunne læres opp godt i religionen. Salg av kirkelige posisjoner med fast inntekt ble også forbudt, og man kunne bare inneha en posisjon avgangen. Salg av sakramenter eller avlat ble forbudt. Selv om det var for sent, ville altså en rekke av Luther og Zwinglis krav ha blitt oppfylt førti år senere.<ref name="tresyv" />

Samtidig gjorde ikke konsilet noen kompromisser hva gjaldt doktrine. Tvert imot ble en rekke doktriner definert med mindre tolkning eller handlingsrom. Avlat, helgener, transsubstansiasjon, de syv sakramenter og skjærsilden ble styrket ytterligere, mens den protestantiske doktrinen ble fordømt. Bøker ble forbudt, og Inkvisisjonen, både den spanske og de mindre vellykkede i Italia og Nederland, skapte frykt for å bli stemplet som en kjetter. Den katolske kirke gikk altså på offensiven.<ref>Side 378-79, Greer, Lewis</ref>