Redigerer Mosvik (avsnitt)

=== Fra 1600. Skog og jekter ===
:''Se også [[«Anna Karoline» (jekt)]]
[[Vinje bruk]] er den største gården i bygda, og sannsynligvis den eldste.<ref name="OHS"/> Den omtales i Aslak Bolts jordebok i 1432. Gården har gjennom tidene drevet [[sagbruk]], [[Vannmølle|mølle]], meieri og annen industri ved siden av jordbruk og skogbruk. På 1600- og 1700-tallet fantes det i alt åtte sagbruk i bygda, hvorav flere ble eid og drevet av handelsmenn i Trondheim.<ref name="OHS"/> Produksjon av trelast og kippved for salg ved [[jektefarten]] i Trondheim var lenge den sentrale næringsveien i bygda, i tillegg til selve byggingen av [[jekt]]ene og salg av jekter. På 1600-tallet ble det også drevet [[salt]]brenning fire steder i bygda.<ref name="OHS"/>

Utviklingen av sagbrukene på 1600-tallet skapte salg av trelast og økt transportbehov, og behovet for jekter vokste fram til en storhetstid på 1800-tallet, og bidro blant annet til framveksten av Steinkjer by med utgangspunkt i sagbrukene.<ref name="OL">''Jekter og jektefart fra Innherred : en artikkelsamling''. Redigert av Olav L'Orange. Nord-Trøndelag historielag, 1989. ISBN 82-991929-0-0. Se særlig Kjell Saxviks artikkel «Jektbruket i Innherred»</ref><ref>[http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=1062 steinkjerleksikonet.no ''Jektfart'']</ref> Jektfart og jektebyggingen skjøt fart på 1700- og 1800-tallet; og ''«ved hundreårsskiftet i 1800 var Inderøy og Verran de fremste jektbygdene og Verran og Mosvik var de bygder hvor det ble bygd flest fartøy.»''<ref name="OL"/> I femårsperioden 1856–60 ble det bygget 75 jekter i [[Inderøen fogderi]], hvorav 34 ble bygget i Ytterøy/Mosvik og Verran. ''«På Stor-Grande i Mosvik ble det i 1860–1890-årene bygd om lag 40 jekter, hvorav de fleste ble solgt til Nord-Norge.»''<ref name="OL"/> Jektevirksomheten omfattet både båter for salg, båter til bruk i egen fraktevirksomhet, og båter som ble solgt nærmest på impuls under vanlige frakteoppdrag, dersom det fantes en kjøper.

Virksomheten på Vinje bruk på 1800-tallet skapte etterspørsel etter arbeidskraft, og mange kom fra Gudbrandsdalen og bygde seg husmannsplasser i Mosvik. På 1800-tallet var det også stor [[Norsk emigrasjon til USA|utvandring til Amerika]], og fra 1860 til 1920 utvandret over 700 fra Mosvik og Framverran.<ref name="JN">Jorolf Nyborg. ''Mosvik kommune : 100 år : 1901-2001''. Mosvik, 2001. 96 sider. ISBN 82-993302-4-6. ([https://mosvikhistorie.wordpress.com/boker-og-kalendre/ pdf])</ref>