Redigerer Moirer (avsnitt)

== Tverrkulturelle paralleller ==
=== Europa ===
[[Fil:Nornorna spinner ödets trådar vid Yggdrasil.jpg|thumb|[[Norne]]ne spinner lagnadens tråd ved foten av [[Yggdrasil]], verdenstreet.]]
[[Fil:Three Witches (scene from Macbeth) by William Rimmer.jpg|thumb|Scene fra Shakespeares ''Macbeth'' hvor de tre heksene drev sitt hekseri i akt IV, scene I. Maleri av William Rimmer.]]
I [[romersk mytologi]] er de tre moirene kalt for [[Parcae]] eller Fata, flertall av «fatum» i betydningen profetisk erklæring, orakel, eller skjebne. Det engelske ordet ''fate'' (angelsaksisk ''wyrd'') og ''fairy'' (magi, fortryllelse) er begge avledet fra «fata», «fatum».<ref>Online Etymology Dictionary: [http://www.etymonline.com/index.php?term=fate «fate»], [http://www.etymonline.com/index.php?term=fairy «fairy»]</ref>

I [[norrøn mytologi]] er [[norne]]ne kvinnelige vesener som styrer lagnadene til guder og mennesker ved å spinne livets tråder. De setter opp lover og tar beslutninger for livene til menneskenes barn.<ref>''[[Voluspå]]'' 20</ref> Deres navn var [[Urd]] (''Urðr'', hva som ble eller skjedde; representerer fortid), beslektet med [[Gammelengelsk|angelsaksisk]]e ''wyrd'', [[engelsk]]e ''weird'' (skjebne),<ref>Online Etymology Dictionary: [http://www.etymonline.com/index.php?term=weird&allowed_in_frame=0 «wyrd/weird»]</ref> [[Verdande]] (''Verðandi'', hva som er skjedd; representerer nåtid)<ref>Begge er avledet fra det [[Norrønt|norrøne]] verbet ''verða'', «å bli», ''Svensk etymologisk ordbok''</ref> og [[Skuld]] (hva som ble, skyld, gjeld; representerer framtid).<ref>Bokmålsordboka: [http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=skyld&bokmaal=+&ordbok=bokmaal «skyld»] {{Wayback|url=http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=skyld&bokmaal=+&ordbok=bokmaal |date=20190102050415 }}</ref>

I yngre [[Fornaldersaga|legendariske sagaer]], synes nornene å ha vært likestilt med spådomskyndige [[volve]]r, og de kom til [[helt]]ens fødsel for å forme hans lagnad. Det synes som om de opprinnelig var [[diser]] (gudinner), [[spøkelse]]r eller guddommer assosiert med ødeleggelse og skjebne. Forestillingen at de var tre, deres tilknytning til fortiden, nåtiden og framtiden kan være en senere innflytelse fra [[Gresk mytologi|gresk]] og [[romersk mytologi]].<ref>''Nordisk familjebook'' (1913)/ Uggleupplagan.19. Mykenai-Newpada. [https://runeberg.org/nfbs/0792.html oppslagsord «Nornor»]</ref>

[[Valkyrje]]r («kjosa val», de som velger mannefall) var opprinnelig dødens [[vette]]re. De er kvinnelige overnaturlige vesener som besluttet hvem som skal dø i kamp og de brakte deres utvalgte til etterlivets hall. De er også relatert til spinning og en av dem var også navngitt Skuld.<ref>Davidson H.R. Ellis (1988): ''Myths and symbols in Pagan Europe. Early Scandinavian and Celtic Religions''. Manchester University Press. ISBN 0-7190-2579-6. s. 58-61</ref> De kan være beslektet med [[kerere]], dødens [[daimon]]er i gresk mytologi som fulgte de døde [[Hades]]' port. I scenen til ''kerostasia'' er kerere («kerenes sjelvekt») «dødens lott», og i en del tilfelle har Ker («ødeleggelse») samme betydning og med Moira tolket som «dødens skjebne» (μοίρα θανάτοιο, ''moira thanatoio'').<ref name="Hesiod221" /><ref>Kerere er avledet fra det greske [[verb]]et ''kirainein'' (κηραίνειν) i betydningen «å bli ødelagt». Sammenlign ''Kir'' (κηρ), «stearinlys». Nilsson, Martin P. (1967): ''Die Geschichte der Griechissche Religion'', I, C.F.Beck Verlag., München, s. 218, 366</ref>

[[Germansk mytologi|Germanske]] [[Matronekult|matrer og matroner]], kvinnelige guddommer som bortimot alltid opptrer i en gruppe av tre, har blitt foreslått å være beslektet med nornene og muligens valkyrjene. Benevnelsen ''matrone'' er avledet fra det latinske ordet ''matrona'' («familiemor»; «standsmessig kvinne»; «respektert kvinne».<ref>Lindow, John (2001): ''Norse Mythology: A Guide to the Gods, Heroes, Rituals, and Beliefs'', side 224</ref>

I [[Angelsaksisk mytologi|angelsaksisk]] kultur er ''wyrd'' et konsept som tilsvarer lagnad eller personlig skjebne (bokstavelig: «hva som tilstøter, skjer»). Dets norrøne tilsvarighet er ''[[urd]]'' (''urðr''), og begge er avledet fra [[urindoeuropeisk]] rotord ''wert'', «å snu, vind»,<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=weird&allowed_in_frame=0 «wyrd, weird»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> beslektet med «spindel», «håndtein».<ref>[[Latin]]ske ''vertere'' og [[russisk]]e ''vreteno'': [http://www.etymonline.com/index.php?term=versus&allowed_in_frame=0 «versus»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> I [[angelsaksisk litteratur]] er wyrd helt og holdent det uunngåelige.<ref>Heaney, Seamus (2001): ''Beowulf: A New Verse Translation''. New York: W.W. Norton,. ISBN 0-393-32097-9</ref><ref>[http://www.thewandererpoem.com/ ''The Wanderer''] {{Wayback|url=http://www.thewandererpoem.com/ |date=20120402170951 }}. Alternativ engelsk oversettelse av ''[[Vandringsmannen]]'' ved Clifford A. Truesdell IV</ref>

I dramaet ''[[Macbeth (skuespill)|Macbeth]]'' er Weirdsøstrene, eller de tre hekser, spåkvinner som er tungt befestet i både den virkelige som den uvirkelige verden. Deres skapelse var påvirket av britisk folkeminne, hekseri, og legendene om nornene og moirene.<ref>Coddon, Karin S. (1989): «'Unreal Mockery': Unreason and the Problem of Spectacle in ''Macbeth''» i: ''ELH''. 56.3, s. 485–501.</ref> [[Hekate]], den [[Ktoniske guder|ktoniske]] (underjordiske) greske guddom assosiert med [[magi]], [[hekseri]], [[nekromantiker]], og veikrysset med tre veier,<ref>[http://www.theoi.com/Khthonios/Hekate.html «Hecate»], ''Theoi Project''</ref> og hun opptrer som høvdingen til de tre heksene. I [[Gresk religion i antikken|antikkens greske religion]] ble [[Hekate]], gudinne for fødsel og barsel, identifisert med [[Artemis]].<ref>Heidel, William Arthur (1929): ''The Day of Yahweh: A Study of Sacred Days and Ritual Forms in the Ancient Near East'', American Historical Association. s. 514.</ref> Sistnevnte var leder (ηγεμόνη, ''hegemone'') av [[Nymfe (mytologi)|nymfene]].

I mytologien i [[Litauen]] er [[Laima]] personifiseringen av lagnaden, og hennes aller viktigste plikt var å forutse hvordan livet til den nyfødte ville skje. Hun kan være beslektet med [[Hinduisme|hindugudinnen]] [[Laksmi]] som var personifiseringen av rikdom og framgang, og tilknyttet god [[lykke]].<ref>Greimas Algirdas Julien (1992): ''Of gods and men. Studies in Lithuanian Mythology''. Indiana University Press, ISBN 0-253-32652-4, s. 111</ref><ref>Beslektet med ''Iaksmlka'', «merke», «tegn» (''[[Rigveda]]'' X, 71,2 ): Monier Williams: ''Sanskrit-English Dictionary''</ref> I den tilsvarende mytologien i [[Latvia]] er Laima og hennes søstre en treenighet av skjebnegudinner.<ref>Bojtar Endre (1999): ''Forward to the past. A cultural history of Baltic people''. CEU Press, ISBN 963-9116-42-4, s. 301</ref>

Moirene var vanligvis beskrevet som kalde, hjerteløse, og ubarmhjertige og framstilt visuelt som gamle, stygge kvinner. Den uavhengige spinnerske har alltid fremmet frykt framfor gode assosiasjoner om gamle vise koner.<ref>«This sinister connotation we inherit from the spinning goddess,» Ruck & Staples (1994)</ref>

=== Østen ===
[[Fil:Egypt dauingevekten.jpg|thumb|En seksjon av den egyptiske dødeboken som viser hjerte på en vektskål med en sannhetens fjær som motvekt.]]
Oppfatningen om et universalt prinsipp for den naturlige orden har blitt sammenlignet med tanker i andre kulturer, slikt som [[aša]], (Asha) i [[avestisk]] religion, [[Rita (hinduisme)|Rita]] i [[Hinduisme|vedisk religion]], og [[Maat]] i [[Oldtidens Egypt|oldtidens egyptiske]] [[Egyptisk mytologi|religion]].<ref>Ramakrishna (1965), s. 153-168; James (1969), s. 35-36</ref>

I avestisk religion og i [[zoroastrisme]]n er aša vanligvis sammenfattet avhengig av den tekstsammenheng og implikasjoner av «sannhet», «rett(ferdighet)», «orden». Aša og dets vediske tilsvarighet, Rita, er begge avledet fra det samme [[urindoeuropeisk]]e rotordet med betydningen «forbundet», «riktig», «sant». Ordet er egennavnet til guddommen Asha, personifiseringen av Sannhet og Rettferdighet. Aša samsvarer med et mål, materiell virkelighet som omfavner all eksistens.<ref>Duchesne-Guillemin, Jacques (1963): «Heraclitus and Iran» i: ''History of Religions'' '''3''' (1): 34–49, doi:[http://dx.doi.org/10.1086%2F462470 10.1086/462470]</ref> Denne kosmiske kraft er gjennomtrengt også av moral, som verbal Sannhet og Rettferdighet, en handling tilpasset moralsk orden.<ref>Boyce, Mary (1970): «Zoroaster the Priest» i: ''Bulletin of the School of Oriental and African Studies'' '''33''' (1): 22–38, doi:[http://dx.doi.org/10.1017%2FS0041977X00145100 10.1017/S0041977X00145100]</ref> I [[mandeisk]] litteratur har et [[Engel|engleaktig]] vesen ansvaret å veie sjelene til avdøde for å bestemme deres fortjenstfullhet ved å benytte en rekke vektskåler.<ref>Bunson, Matthew (1996): ''Angels A to Z'', New York: Crown</ref>

I vedisk religion er Rita et abstrakt prinsipp for den naturlige orden som regulerer og samordner universets virksomhet. Begrepet kan bli tolket abstrakt som «kosmisk orden» eller ganske enkelt som «sannhet».<ref>Mahony (1998), s. 3</ref> Det synes som om dette konseptet opprinnelig oppsto i den [[Indoariere|indisk-ariske]] periode fra et synspunkt om naturens trekk som enten forblir konstante eller som skjer på jevnlig grunnlag.<ref>Oldenberg, Hermann (1894): ''Die Religion des Veda''. Berlin: Verlag von Wilhelm Hertz. s. 30,195-198</ref>

De individuelle oppfyller deres sanne vesen når de følger vegen som er utlagt for dem av Ritas forordninger, handler i henhold til [[Dharma]] (naturloven), som er beslektet med sosiale og moralske sfærer.<ref name="Brown373">Brown, W. N. (1992): «Some Ethical Concepts for the Modern World from Hindu and Indian Buddhist Tradition» i: Radhakrishnan, S. (red.): ''Rabindranath Tagore: A Centenary Volume 1861 - 1961''. Calcutta: Sahitya Akademi. ISBN 81-7201-332-9.</ref> Vannenes gud, [[Varuna]], ble antagelig opprinnelige oppfattet som det personlig aspektet av den ellers upersonlige Rita.<ref>Ramakrishna, G. (1965): «Origin and Growth of the Concept of ''Ṛta''» i: ''Vedic Literature''. Doktorgradsavhandling: University of MysoreCf.</ref> Gudene er aldri framstilt som å kommandere Rita, men isteden forblir de underlagt det som alle skapte vesener.<ref name="Brown373" />

I [[oldtiden]]s [[egyptisk mytologi|egyptisk religion]] var ''[[maat]]'' det egyptiske konseptet for sannhet, balanse, orden, lov, moral, og rettferdighet. Ordet er guddommens egennavn, [[Maat]], som var en gudinne for harmoni, rettferdighet og sannhet, representert som en ung kvinne. Hun ble betraktet som den som opprettet universets orden opp mot [[Khaos|kaoset]] ved skapelsens øyeblikk.<ref>Armour, Robert A. (2001): ''Gods and Myths of Ancient Egypt'', American Univ in Cairo Press, ISBN 977-424-669-1. s. 167</ref> Maat var selve normene og de grunnleggende verdiene som dannet rettferdighetens bakteppe som måtte bli utført i henhold til sannhet og rettferdighet.<ref>Morenz, Siegfried (1992): ''Egyptian Religion'', overs. av Ann E. Keep, Cornell University Press, ISBN 0-8014-8029-9. s. 117–125</ref>

Maat var den som veide sjelene som fikk plass i underverden. Hennes fjær var målestokken som sjelene ble veid opp imot og som bestemte om sjelene (som man antok hadde bolig i hjertet) kunne vellykket reise til et paradisisk sted. I en berømt scene i [[den egyptiske dødeboken]] benyttet [[Anubis]] en vektskål som veide syndene til en manns hjerte mot sannhetens fjær (som representerte Maat). Om mannens hjerte veide tyngre ble han fortært av et uhyre.<ref>Taylor, John H. red. (2009): ''Ancient Egyptian Book of the Dead: Journey through the afterlife''. British Museum Press, London, 2010. ISBN 97807141. s. 209, 215</ref>