Redigerer Moderne krigføring (avsnitt)

==Logistikk==
[[Fil:Air force globemasters unload supplies in mississippi aug 31 2005.jpg|thumb|Transportfly, her amerikanske [[C-17 Globemaster]], er den raskeste måten å få fram forsyninger på. Det er også den mest kostbare, men i militær sammenheng bare rundt dobbelt så kostbar som landeveistransport.]]
[[Fil:Container ship loading-700px.jpg|thumb|Moderne containerskip kan lastes og losses svært raskt, og er en økonomisk måte å få fram militære forsyninger.]]

===Hvor mye forsyninger bruker moderne styrker?===

Moderne stridsoperasjoner bruker mye forsyninger, og [[logistikk]]en som trengs for å holde hjulene i gang er formidabel. Som eksempel kan vi se på forbruket av materiell til russiske og amerikanske divisjoner i angrep.

{|class="wikitable"
|+Forbruket til en divisjon i angrep<ref name="htmw">[[James F. Dunnigan]]: ''How to make war'', Quill, ISBN 0-688-12157-8</ref>
|-
! || colspan="2" | Russisk || colspan="2"| Amerikansk
|-
! || Panser || Infanteri || Panser || Infanteri
|-
!Ammunisjon 
| 1500 || 1200 || 2300 || 2500
|-
!Drivstoff
| 2216 || 2480 || 1133 || 1210
|-
!Mat
| 26|| 31|| 40||51
|-
!Reservedeler
| 70|| 110|| 137|| 55
|-
!Sum 
| 3812|| 3821|| 3610||3816
|-
|}

Tallene over er tonn per dag med operasjoner. Virkeligheten er ikke så enkel som tabellen indikerer. En avdeling vil for eksempel bruke mer ammunisjon hvis den er tilgjengelig. Defensive operasjoner vil forbruke mer ammunisjon, men mindre drivstoff. En divisjon i reserve vil bruke kanskje 1/10 av ammunisjonen og 1/4 av drivstoffet.

{|class="wikitable"
|+Forbruket til forskjellige flytyper<ref name="htmw"/>
|-
! || Drivstoff || Ammunisjon || Tokt/dag || Tonn / 100 fly
|-
! [[Lockheed Martin F-16 Fighting Falcon|F-16]]
| 3,2 || 6,9 || 3 || 3030
|-
! [[Fairchild-Republic A-10 Thunderbolt II|A-10]]
| 6,1 || 7,2 || 5 || 6650
|-
! [[Boeing AH-64 Apache|AH-64]]
| 7 || 1,7 || 4 || 3480
|-
! [[Mikojan-Gurevitsj MiG-21|MiG-21]]
| 2,1 || 1,5 || 1 || 360
|-
! [[Mikojan-Gurevitsj MiG-29|MiG-29]]
| 4 || 4,5 || 2 || 1700
|-
! [[Mil Mi-24|Mi-24]]
| 1,5 || 1,7 || 4 || 1280
|}

Tallene over er gjennomsnittlige per dag. Et tokt bruker ikke nødvendigvis opp hele våpenlasten. Moderne fly lander ofte igjen med våpenlast om bord, og de noen ganger svært dyre våpnene kan da gjenbrukes. I kolonnen Tonn / 100 fly gis forbruket til 100 fly av typen gjennom en dag med gjennomsnittlige operasjoner.

For å støtte Gulfkrigen i 1991 flyttet koalisjonen 7 millioner tonn forsyninger til [[Saudi-Arabia]]. Det meste kom via sjøen fra amerikanske havner, mens 900&nbsp;000 tonn kom fra amerikanske [[forhåndslager]] i Europa. Mer enn 200 sivile lasteskip brakte inn brorparten av forsyningene. Åtte av disse var spesielt raske transportskip den amerikanske hæren hadde fått bygget på 1980-tallet.<ref name="htmw"/>

===Sjøtransport===

Bruk av sjøtransport i moderne tid har andre utfordringer enn tidligere. Over 25&nbsp;% av verdens skipsfart seiler under [[bekvemmelighetsflagg]] (1993). Tidligere har man kunnet mobilisere den nasjonale flåten, hvor man kunne vente at de fleste sjømennene som seilte under eget flagg var egne borgere. I dag har man mannskaper fra mange nasjonaliteter. Løsningen har vært å ha kontrakter med rederiene allerede i fredstid, men en av utfordringene er at skipene man har krav på er spredt utover hele kloden ved krigsutbruddet.

Grovt sett kan man laste et tonn med tørrlast per [[bruttoregistertonn]] på et sivilt frakteskip. Et slikt skip går rundt 800&nbsp;km/døgn i rett linje, men i krigstid kan man regne med rundt 500&nbsp;km/døgn. Hastigheten er på rundt 20 knop. Hvis man skal gå fra den amerikanske østkysten til Gulfen uten å bruke [[Suezkanalen|Suez-kanalen]], så er det en tur på 21&nbsp;600&nbsp;km rundt [[Sør-Afrika]]. En konvoi med sivile skip vil da kunne makte rundt 3 og en halv rundtur i løpet av et år.<ref name="htmw"/>

===Flytransport===

60 lastede [[Lockheed C-5 Galaxy|C-5 Galaxy]] trengs for å løfte en bataljon med kjøretøyer. C-5 trenger en fullt utstyrt rullebane, så lufttransport til mindre eller improviserte flyplasser må foretas med mindre fly, slike som [[Lockheed Martin C-130 Hercules|C-130 Hercules]]. I Vesten er det bare C-5 som har kapasitet til å løfte tunge stridsvogner, så man kan frakte inn panserstyrker bare til nærmeste større flyplass. Transporten videre må gå på over land. Store transportfly som C-5 er kostbare å holde i drift, men de kan være den eneste måten å få tunge styrker raskt til et konfliktområde.<ref name="htmw"/>

===Landtransport===
[[Fil:HMMWV uparmoured M1114.jpg|thumb|En pansret [[HMMWV|M1114 HMMWV]] feltvogn.]]

Moderne militære transportkjøretøyer har som regel dieselmotorer, 24V [[elektrisk anlegg (bil)|elektrisk anlegg]], [[radio|sambandsradio]] og GPS-mottaker.

To ting skiller de fra transportkjøretøyer brukt under den kalde krigen og tidligere: Det ene er at kjøretøyene ofte er tilpassede sivile kjøretøyer, i stedet for dedikerte militære kjøretøyer som var vanlig tidligere. Dette kommer hovedsakelig av kostnadshensyn. Et eksempel er amerikanske [[CUCV|M1009 CUCV]] pickuper. Det er sivile [[Chevrolet K5 Blazer]] som har kraftigere [[hjuloppheng]], mangler [[klimaanlegg]] og har 24V elektrisk anlegg.

Den andre tendensen er at selv vanlige transportkjøretøyer blir pansret hvis de skal brukes i frontlinjen. I fredsoperasjoner og regulær krigføring er ofte forsyningskolonner mål for angrep med håndvåpen og minefeller. Dette er det praktisk mulig å pansre kjøretøyene mot. Sammen med den lavere toleransen for tap har det gjort at både lastebiler og [[feltvogn]]er finnes i pansrede varianter til fronttjeneste. Eksempler er [[MOWAG Eagle]] og [[HMMWV|M1114 HMMWV]].