Redigerer Minoisk kultur (avsnitt)

=== Utenlandsk innflytelse ===
[[Fil:Replica Minoan ship.jpg|miniatyr|Rekonstruksjon av minoisk skip.]]
[[Fil:Model of a ship based on a fresco (about 1700 B.C.) at the National Archaeological Museum of Athens on 21 September 2018.jpg|miniatyr|Miniatyrmodell av et minoisk skip fra cirka 1700 f.Kr. basert på en freske, gjenstand utstilt på Det nasjonale arkeologiske museet i Athen, Hellas.]]

Innflytelse fra minoisk kultur kan ble sett i minoisk håndverk på det greske fastlandet. [[Sjaktgrav]]ene ved Mykene hadde flere importerte kretiske gjenstander, slik som [[rhyton]] (drikkekar) med oksehode. Det antyder en framtredende rolle for minoisk symbolisme. Forbindelser mellom  Egypt og Kreta er framtredende; minoisk keramikk er funnet i egyptiske byer, og minoerne importerte egyptiske varer, særlig [[papyrus]]. De tok også til seg kunstneriske og arkitektoniske tanker fra Egypt. Egyptiske hieroglyfer var modeller for minoisk [[Piktogram|piktorgrafisk]] skrift, og fra hvor skriftsystemene [[Linear A]] og [[Linear B]] utviklet seg.<ref name="Bengtson"/> Arkeologen Hermann Bengtson har også avdekket minoisk innflytelse på gjenstander i [[Kanaan]].

Minoiske palassområdene ble okkupert av mykenere (som adopterte minoisk Linear A for sitt eget språk). Mykenerne tenderte å tilpasse seg (framfor å fortrenge) minoisk kultur, religion og kunst,<ref>Roebuck, Carl (1984): ''The World of Ancient Times'', Simon & Schuster, s. 107.</ref> og fortsatte det minoiske økonomiske system og byråkrati.<ref name="Welwei"/>

I løpet av sen-minoisk tid (LMIIIA; 1400–1350 f.Kr.) noterte farao [[Amenhotep III]] av Egypt stedet ''k-f-t-w'' (Kaftor) som en av «hemmelige land av nord av Asia» ved Kom el-Hatan.<ref>Kozloff, Arielle P. (20. february 2012): [https://books.google.no/books?id=MKsgAwAAQBAJ&pg=PA211&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''Amenhotep III: Egypt's Radiant Pharaoh''], Cambridge University Press, s. 211</ref> Også omtalt var kretiske byer som Amnisos, Faistos, Kydonia og Knossos, og [[topoynymi]]ske rekonstruksjoner som i [[Kykladene]] eller på det greske fastlandet. Om verdien av disse egyptiske navnene er nøyaktige, da verdsatte ikke farao Knossos i LMIII ikke mer enn andre steder i regionen.<ref>[https://books.google.no/books?id=D75IAQAAIAAJ&redir_esc=y ''Minos''], Universidad de Salamanca, 1999</ref> Etter rundt et århundre med delvis gjenoppbygging, fikk de fleste kretiske byer og palasser nedgang i løpet av 1200-tallet f.Kr. (LHIIIB-LMIIIB). Det siste arkivet med Linear A er datert til LMIIIA.

Knossos forble et administrativt senter fram til 1200 f.Kr. Det siste minoiske sted Karfi var en defensivt by i fjellene, øst på Kreta, og hvor levninger av den minoiske sivilisasjonen holdt ut fram til overgangen til [[jernalderen]], sen minoisk tid LMIIIC, 1200–1000 f.Kr., og begynnelsen på [[de mørke århundrer i Hellas]].<ref>Cadogan, Gerald (1992): «Karphi» i: Myers, J. Wilson; Myers, Eleanor Emlen; Cadogan, Gerald, red.: ''The Aerial Atlas of Ancient Crete'', Los Angeles, CA: University of California Press, s. 116–119.</ref>