Redigerer Michael Collins (1890–1922) (avsnitt)

== Arven etter Collins ==
[[Fil:Bust of Micheál Ó Coileáin.jpg|thumb|Byste av Collins på stedet hvor hans barndomshjem stod]]
Collins har gått inn i irsk historie ikke bare som en stor person, men som en person med enda større potensial. Å miste hans intelligens og arbeidsevne var et stort tap for den gryende irske staten. Det er mulig at kartet over Irland ville sett annerledes ut om han hadde levd lenger; til tross for motstand forsynte han IRA i Nord-Irland med våpen gjennom hele borgerkrigen, en praksis som ble stoppet kort tid etter hans død. Det er også mange som tvilte på om Collins ville ha lagt grensekommisjonens arbeid til side. Tapet ble enda sterkere fordi Arthur Griffith hadde gått bort bare ti dager tidligere, som en følge av utmattelse. En av Collins' siste offentlige opptredener var da han marsjerte bak vennen og kollegaen Griffiths båre. Begge er gravlagt på [[Glasnevin gravlund]] i Dublin. 

Det har i ettertid slått mange hvor profetiske de ord han skrev ned etter å ha signert traktaten var. I et brev til en nær venn skrev han:

:''«Når du har svettet og jobbet, hatt gale drømmer, håpløse mareritt, befinner du deg med ett i Londons gater, kalde og dystre i natteluften. Tenk &ndash; hva har jeg skaffet Irland. Noe hun har ønsket i disse syvhundre år som har gått. Vil noen bli fornøyd med avtalen? Vil noen? Jeg sier deg dette; tidlig i dag morges signerte jeg min henrettelsesordre. Da det skjedde tenkte jeg så rart, så sprøtt &ndash; en kule kunne like godt ha gjort jobben for fem år siden.»''

For Collins' ettermæle gav hans tidlige død en fordel i forhold til andre irske ledere. De Valera huskes som en blind gammel mann i 1960- og 1970-årene; Cosgrave som statsministeren som måtte balansere kontoene etter krakket, Mulcahy som mannen som beordret henrettelser av irske fanger under borgerkrigen, Eoin O'Duffy som den tidligere politimannen som ble politiker og lot seg imponere av [[Francisco Franco|Francos]] [[fascisme]]. Collins ble for alltid stående som den heltemodige, staute unge mannen, bare 32 år gammel ved sin død, som gav Irland en republikk og en traktat, viktige steg på veien som førte frem til full uavhengighet.

Som 85-åring skal de Valera ha sagt: «Det er min overbevisning at når tiden er inne vil historien se Collins' storhet, og den vil bli skrevet ned på min bekostning».