Redigerer Mestersangerne fra Nürnberg (avsnitt)

=== Tredje akt; scene 1-4 ===
Forspill, en meditativ orkesterinnledning som benytter musikk fra to sentrale episoder som senere skal høres i akt 3: Sachs [[monolog]] i første scene «''Wahn! Wahn!''» og «''Die Wittenbergisch Nachtigall''», koralen sunget av byfolket for å hylle Sachs i scene 5. [https://www.youtube.com/watch?v=EZy_kZjM0GQ Lytt] ([[Herbert von Karajan]] og [[Sächsische Staatskapelle Dresden|Staatskapelle Dresden]])
[[Fil:Richard Wagner Galerie Seite 104.jpg|miniatyr|Hans Sachs i sitt verksted, illustrasjon av Wilhelm von Kaulbach (1876)|upright]]
'''Scene 1''': Verkstedet til Sachs: ved daggry leser Sachs en stor bok. Tapt i konsentrasjon, svarer han ikke når David kommer tilbake fra å levere Beckmessers sko. Til slutt klarer David å tiltrekke seg mesterens oppmerksomhet, og de diskuterer de kommende festlighetene - det er sankthansaften, Hans Sachs' navnedag. David resiterer versene sine for Sachs, og drar for å forberede seg til festivalen. Igjen alene grubler Sachs over gårsdagens opprør. «Wahn! Wahn! Überall Wahn!» (Galskap! Galskap! Overalt galskap!). Hans forsøk på å forhindre en romantisk flukt hadde endt med sjokkerende vold. Likevel er han fast bestemt på å få vanviddet til å virke i hans favør denne dagen.

'''Scene 2''': Sachs gir Walther en interaktiv leksjon om historien og filosofien rundt musikk og mestersang, og lærer ham å moderere sin sang i henhold til ånden (om ikke den strenge ordlyden) i mesternes regler. Walther demonstrerer sin forståelse ved å komponere to vers av en ny premiesang i en mer akseptabel stil enn hans tidligere innsats fra akt 1. Sachs skriver ned de nye versene mens Walther synger dem. En siste del gjenstår å komponere, men Walther utsetter oppgaven. De to mennene forlater rommet for å kle seg til festivalen.

'''Scene 3''': Beckmesser, fremdeles forslått etter opptøyene kvelden før, kommer inn i verkstedet. Han finner manuskriptet med premiesangen, skrevet med Sachs håndskrift, og viser (feilaktig) at Sachs i hemmelighet planlegger å delta i konkurransen om Evas hånd. Skomakeren kommer inn i rommet igjen og Beckmesser konfronterer ham med versene og spør om han har skrevet dem. Sachs bekrefter at håndskriften er hans, men presiserer ikke at han ikke var forfatteren, men bare tjente som skribent. Imidlertid fortsetter han med å si at han ikke har til hensikt å fri til Eva eller delta i konkurransen, og han presenterer manuskriptet til Beckmesser som en gave. Han lover å aldri gjøre krav på sangen for seg selv, og advarer Beckmesser om at det er en veldig vanskelig sang å tolke og synge. Beckmesser, hvis tillit er gjenopprettet ved muligheten til å bruke vers skrevet av den berømte Hans Sachs, ignorerer advarselen og skynder seg for å forberede seg til sangkonkurransen. Sachs smiler over Beckmessers dårskap, men uttrykker håp om at Beckmesser vil lære å bli bedre i fremtiden.

'''Scene 4''': Eva ankommer verkstedet. Hun leter etter Walther, men later til å ha feil på en sko som Sachs laget for henne. Sachs innser at skoen passer perfekt, men later til å sette i gang med å endre sømmen. Mens han arbeider, forteller han Eva at han nettopp har hørt en vakker sang, som bare mangler en slutt. Eva gråter da Walther kommer inn i rommet, høytidelig kledd for festivalen, og synger den tredje og siste delen av premiesangen. Paret blir overveldet av takknemlighet for Sachs, og Eva ber Sachs tilgi henne for å ha manipulert følelsene hans. Skomakeren børster dette av med spøkefulle klager over hans lodd som skomaker, dikter og enkemann. Endelig innrømmer han imidlertid overfor Eva at han til tross for sine følelser for henne er bestemt på å unngå skjebnen til kong Marke (en referanse til en annen Wagner-opera, ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan und Isolde]]'', der en gammel mann prøver å gifte seg en mye yngre kvinne), og derved overbringer han sin velsignelse over elskerne. David og Magdalena dukker opp. Sachs kunngjør for gruppen at en ny mestersang er født, som etter mestersangerens regler skal døpes. Ettersom en lærling ikke kan tjene som et vitne for dåpen, fremmer han David til rang som svenn med den tradisjonelle ørefiken (og ved dette promoterer ham også som brudgom og Magdalena som brud). Deretter døper han premiesangen «Morgendrømsangen» (Selige Morgentraumdeut-Weise). Etter å ha feiret sin lykke med en utvidet [[kvintett]], «Selig, wie die Sonne meines Glückes lacht» - som avslutter de første fire scenene i akt 3 - drar gruppen til festivalen.