Redigerer Medusa (avsnitt)

== I kunsten ==
[[Fil:Rubens Medusa.jpeg|left|thumb|''[[Medusa (Rubens)|Tête de Méduse]]'', av [[Peter Paul Rubens]], 1618]]
[[Fil:Medusa uffizi.jpg|thumb|''Hodet til Medusa'', et flamsk maleri, ca. 1600, formelt tilskrevet [[Leonardo da Vinci]].]]
Fra den gresk [[antikken]] og fram til i dag har Medusa og de andre gorgonene blitt framstilt i [[kunst]] og [[kultur]] på ulikt vis, som et monster, et beskyttende [[symbol]], et symbol for frihet, og som et sympatisk offer for voldtekt og/eller som en forbannelse.

Hun er kanskje best gjenkjent med sitt hår av levende slanger og sin evne til å forvandle levende vesener til stein. Medusa er et gammelt symbol som har forblitt et av de mest populære og varige figurer i gresk mytologi. Hun fortsetter å bli gjenskapt i popkulturen og i kunsten, og har overgått mange andre mytologiske figurer.<ref>Wilk, Stephen R. (26. juni 2000): [http://books.google.com/books?id=OnHO4orvz18C&printsec=frontcover&dq=Medusa:+Solving+the+Mystery+of+the+Gorgon&hl=en&sa=X&ei=m2HKUKu8OILzqAGT6oEw&ved=0CDYQ6AEwAA ''Medusa: Solving the Mystery of the Gorgon''], ISBN 0-19-512431-6.</ref> Blant de kunstnere som har framstilt henne er blant annet [[Leonardo da Vinci]], [[Peter Paul Rubens]], [[Pablo Picasso]], [[Auguste Rodin]] og [[Benvenuto Cellini]].<ref name="Mystery 200">Wilk, ''Medusa: Solving the Mystery of the Gorgon'', s. 200</ref>

For antikkens grekere var Medusa både et ''[[apotropaion]]'' (beskyttende symbol mot ondskap) og som et generelt symbol på ondskap. Medusas hode med sine rullende øyne, hoggtenner, og utstående tunge ble avbildet på Athenes skjold.<ref> Harrison, Jane Ellen (1922): ''Prolegomena to the Study of Greek Religion'', s 196ff.</ref> På samme vis ble det avbildet på ''[[Aleksander-mosaikken]]'', en stor [[romersk]] [[mosaikk]] avdekket i [[Pompeii]], datert til rundt 200 f.Kr. I en del grovere framstillinger har blodet som flyter under hodet blitt feiltolket som et skjegg.

Ved [[renessansen]] tenderte de kunstnere som framstilte Medusas hode å la det bli løftet opp i luften representert i [[Realisme (kunst)|realistisk]] menneskelig form av den triumferende helten Persevs, eksempelvis som med bronsestatuen av Persevs med Medusas hode av [[Benvenuto Cellini]] fra [[1554]] (se illustrasjon over). Medusas hode ble også avbildet for å fremme skrekk eller avsky ved å gjøre selve hodet til det viktigste motivet, slik [[Barokken|barokkmaleren]] [[Caravaggio]] demonstrerte i sitt maleri fra [[1597]].<ref>Hughes, Robert (4. desember 2002): [http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,396486,00.html «Might Medici»] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,396486,00.html |date=20130824142601 }}, ''Time''</ref>

Etter [[den franske revolusjonen]] ble Medusa benyttet som et populært motiv for de franske revolusjonære jakobinerne og symboliserte ofte «den franske frihet». Det var i opposisjon til «engelsk frihet» som ble personifisert av Athene med skjoldet.<ref> Judson, B. (2001): «The Politics of Medusa: Shelley's Physiognomy of Revolution» i: ''English Literary History'' '''68'''(1), s. 135-154.</ref> For radikalere som [[Percy Bysshe Shelley]] var Medusa en «forakterlig helt, et offer for tyranni og hvor hennes svakhet, skamfering og avskyelige lemlestelse» hadde blitt en form for revolusjonær kraft.<ref> Mitchell, W. J. T.: «Ekphrasis and the Other», utdrag fra ''Picture Theory'', The University of Chicago Press; opprinnelig publisert i ''South Atlantic Quarterly'' XCI (Sommer 1992), s. 695-719.</ref> Shelley skrev om henne i sitt dikt fra 1819, ''On the Medusa of Leonardo da Vinci in the Florentine Gallery''. Diktet ble publisert posthumt av hans hustru [[Mary Shelley]] i [[1824]].<ref> Shelley, Percy Bysshe (1994): ''The Complete Poems of Percy Bysshe Shelley'', ISBN 0-679-60111-2. s. 621</ref> Den franske skribenten [[Octave Mirbeau]]s bruk av Medusa i løpet av sin tid har også blitt gransket.<ref> Herzfeld, Claude (1992): ''La Figure de Méduse dans l'œuvre d'Octave Mirbeau'', Librairie Nizet, Paris</ref>

Den britiske musikkgruppa [[UB40]] spilte inn en sang kalt «Madame Medusa» på deres album ''Signing Off'' (1980) hvor de trakk ufordelaktige sammenligninger mellom det mytologiske monster og den britiske statsministeren [[Margaret Thatcher]].

<gallery>
File:Medusa.jpg|''Medusa'' av [[Arnold Böcklin]], ca 1878
File:Brooklyn Museum - Medusa - Elihu Vedder.jpg|Medusa, av Elihu Vedder, ca 1867
File:Medusa 1895.jpg|Medusa, av Carlos Schwabe, 1895
File:Zeughaus Berlin Schlussstein Medusa.jpg|''Medusas hode'', av Andreas Schlüter (1659-1714)
File:Maxmilian Pirner - medusa.JPG|''Medusa'', av Maxmilián Pirner (1854-1924)
File:Malczewski-Meduza.jpg|''Medusa'', av Jacek Malczewski, 1900
</gallery>