Redigerer Medisinsk urt (avsnitt)

== Moderne bruk i andre land og kulturer ==
Ifølge [[Verdens helseorganisasjon]] dekker 80 prosent av jordens befolkning sine daglige medisinske behov gjennom planter. I jordas folkerike nasjoner som India og Kina, samt store i deler av Asia, Syd-Amerika og Afrika, er bruk av urter utstrakt. Dette skyldes blant annet at farmasøytiske spesialpreparater er dyre i innkjøp og vanskelig å få tak i. Dessuten er bruk av urter dypt rotfestet i folks lokale kultur, og den medisinske bruken administreres stort sett av lokale, urtekyndige som leger, [[medisinmann|medisinmenn]], [[sjaman]]er og kloke koner. Verdens helseorganisasjon har startet et program for å dokumentere bruk og virkning av tradisjonell plantemedisin. Dette arbeidet koordineres fra Verdens helseorganisasjon i Genève,. Målet er å ta vare på den rike erfaring fra urtetradisjoner i forskjellige land og hjelpe fattige land med å ivareta nyttige urtetradisjoner.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/NOUer/1998/NOU-1998-21/5.html?id=141412 «Alternativ medisin»], NOU 1998: 21, Helse- og omsorgsdepartementet</ref><ref>[http://www.news-medical.net/?id=42680 Alternative health treatments get a boost from WHO], News Medical.net 10. november 2008</ref>

Helsemyndighetene i land som bl.a Mali, Malawi, Zambia og Sierra Leone ønsker også å få økt kunnskap om [[medisinplante]]ne mht. bruksområde og innholdsstoffer. Et fremtidig mål er å lage en oversikt over alle planter som blir benyttet i folkemedisinen. Denne kunnskapen ble tidligere overført muntlig fra generasjon til generasjon, kan nå samles skriftlig. Mali har etablert et eget Department of Traditional Medicine (DMT) som bl.a samarbeider med medisinmenn om utvikling av forbedrede, tradisjonelle medisiner. Disse standardiseres og selges kun fra [[apotek]], noe som skal sikre god produksjonskvalitet. I dag er to leger tilknyttet DMT og de tar imot, behandler og følger opp pasientene som bruker medisinplanter.<ref>[http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/11/14/449297.html Plantedoktoren], portrett i Dagblandet Magasinet 14. november 2005</ref>

Medisinmenn (og -kvinner) er bærere av kunnskapen om plantemedisin i en rekke land og har en viktig funksjon i helsearbeidet. Mens slik virksomhet til dels var forbudt i kolonitiden i Afrika og fra 1833 i India, er den igjen ansett som nødvendig for å bedre befolkningens helse og det er etablert samarbeid mellom medisinmenn og leger.<ref>[http://www.tidsskriftet.no/?seks_id=122733 «Brev fra Mali: Blant medisinmenn»], Tidsskrift for Den norske legeforening</ref>
I tillegg til de rent helsemessige betraktninger, har tilgangen til plantemedisin også med kultur og økonomi å gjøre. I Mali går 90% av helsebudsjettet til import av medisinske spesialpreparater, som bare 10% av befolkningen nyter godt av. 80% av befolkningen har medisinmannen som lege og bruker tradisjonelle plantemedsiner i behandlingen. Mens legedekningen er 1 pr 20&nbsp;000 innbygger, er det 1 medisinmann pr 500.

=== Betenkeligheter forbundet med kulturkollisjonen ===
Innen [[farmakognosi]] søker å bruke kunnskapen om planter som blant annet medisinmenn innehar til ny forskning. For forskere og farmasøytiske selskaper øker sjansen for å finne kommersielt interessante planter og virksomme medisinske stoffer drastisk når de lar seg lede av tradisjonell kunnskap som medisinmenn sitter inne med. Problemet for mange økonomisk fattige, men biologisk rike land, er at de ikke har et lovverk som regulerer tilgangen til de biologiske ressursene. Et slikt lovverk, sammen med FNs konvensjon om biologisk mangfold, ville kunne sikre at deler av inntektene fra medisiner laget i Vesten hadde gått til lokalsamfunnene og landet selv. Rent yrkesetisk er man derfor ikke glad for at forskere tar med seg biologisk materiale ut av landet, for så å samarbeide med farmasøytisk industri om å kommersialisere medisinske virkninger av planter. Disse landene blir invadert av vestlige selskaper innenfor bio- og agroteknologi, kosmetikk og legemidler med sterke forbindelser til vestlige myndigheter, universiteter, forskningsinstitusjoner, museer og botaniske hager. USA er ledende, og i likhet med andre OECD-land gis det offentlig støtte til jakten på kommersielt utnyttbart, biologisk mangfold til selskaper som Monsanto, Glaxo-Wellcome og American Cyanamid. Resultatet er tusenvis av vestlige patenter på alt fra medisinsk virksomme stoffer til kjente varianter av de viktigste matplantene. Verdien er flere ti-talls milliarder dollar årlig. I sin ytterste konsekvens risikerer medisinmenn at bruken av tradisjonelle planter og urter kommer i konflikt med vestlige patentrettigheter og må opphøre.