Redigerer Maur (avsnitt)

=== Danning av nye samfunn ===
Hos noen få arter vil de befruktede dronningene vende tilbake til maurtua som de kom fra, for å legge egg der. Men de fleste grunnlegger nye samfunn etter en overvintring. Bare noen få av dronningene vil lykkes med å etablere et nytt bol. Dronninger som flyr, blir ofte bytte for [[fugler]], [[øyenstikkere]] og andre. Når de lander, biter de av seg vingene og kryper rundt for å finne et egnet sted for det nye samfunnet. På bakken er de utsatt for mange farer fra [[edderkopper]], [[biller]], [[fugler]] og [[pattedyr]].

==== Klaustral etablering ====
Hos enkelte arter danner dronningen et nytt samfunn alene, som hos jordmaur og [[stokkmaur]]. Det kan by på store påkjenninger. Om høsten finner hun seg et sted å overvintre, i et hulrom under en stein eller en grein. Hun tetter alle åpninger. Det er her hun etablerer det nye bolet.

Når vårsolen begynner å varme, legger hun inntil 20 [[egg]]. Hun må alene sørge for de første larvene og ale opp de første arbeiderne. De får et næringsrikt «spytt», og hun legger noen spesielle «egg» som larvene spiser. Når de første arbeiderne har nådd sitt voksne stadium begynner de straks å hjelpe dronningen med bolet. De skaffer mat og pleier avkommet.

Dronningen har nå helt siden høsten, nesten et helt år, fastet og ikke tatt til seg føde. Med sin egen opplagrede næring har hun funnet og begynt på byggingen av et nytt bol, overvintret, lagt egg og alet opp avkommet.

Hos stokkmaur og jordmaur kan to dronninger gå sammen om å danne et nytt samfunn. I noen tilfelle kan faktisk to dronninger av to nærstående arter gå sammen. Da hver koloni hos disse artene har bare en dronning, må den deles, som hos jordmaurene. Stokkmaurdronninger som har hjulpet hverandre med å etablere bol, slåss til [[død]]en, og den ene seirer.

==== Halvklaustral etablering ====
Hos de fleste ''Myrmica''-artene lager dronningen en åpning i bolet under etableringen og tar seg en tur ut for å finne mat til seg selv og avkommet. Mange dronninger blir spist av rovdyr før bolet er blitt etablert med utvokste arbeidere. Dersom den lykkes og arbeiderne tar over matsankingen, forblir dronningen i bolet.

==== Utvandring ====
Noen arter svermer ikke, men forlater moderbolet til fots for å etablere et nytt bol like i nærheten. Dette er vanlig hos de skogsmaur som bygger tue (''Formica sp.''). Ofte er det kontakt (en maursti) mellom bolene.

==== Temporære sosialparasitter ====
Noen maurarter er delvis parasitter og kalles ''temporære sosialparasitter''. De tar over et allerede etablert bol. Dronningen leter etter paringen opp et passende bol. Hun trenger seg inn og går til kamp mot bolets dronning. Klarer hun å drepe dronningen, tar hun over og starter eggleggingen. Arbeiderne i bolet hjelper hunnen med å ale opp avkommet. Etterhvert blir det flere og flere arter av parasittmauren, som til sist tar over hele bolet.

[[Fil:Hym-formicidae-sp.gif|thumb|En dronning av slekten ''Formica''. Dem kan man se hele sommeren, men særlig i juli-september.]]