Redigerer
Matematikk
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Matematikk som verktøy == [[Fil:Ars Conjectandi of Jakob Bernoulli, 1713 (1160x1130).png|thumb|right|[[Jakob Bernoulli]]: ''Ars Conjectandi'' (1713)]] Matematikk blir brukt som hjelpemiddel og verktøy innenfor alle de formaliserte vitenskapene. I empiriske og eksperimentelle fag er ofte tallbehandling og statistikk grunnleggende viktig. [[Matematisk modell|Matematiske modeller]] kan også utledes fra fundamentale prinsipp i en deduktiv prosess og brukes til å trekke matematiske slutninger om det fenomenet eller objektet som studeres. [[Numerisk værvarsling|Værmelding]] er et kjent område der bruken av matematikk er svært viktig. Industrien benytter mye matematikk til design og konstruksjon, for eksempel gjennom [[dataassistert konstruksjon]] og programvare for modellsimuleringer. Beslutningsprosesser i industrien kan også benytte matematiske metoder, for eksempel gjennom [[risikoanalyse]]. Undervisningsfaget [[industriell matematikk]] er laget for å studere matematikk ut fra industriens behov. I flere århundrer har matematikken blitt utviklet gjennom fremskritt innenfor blant annet [[astronomi]], fysikk og økonomi. Samtidig har matematikken hatt betydning for fremskritt gjort innenfor disse fagområdene: Isaac Newton utviklet [[infinitesimalregning]]en for å få en bedre forståelse av forholdet mellom krefter og endring av krefter. [[Joseph Fourier]] la grunnlaget for det moderne funksjonsbegrepet gjennom studier av varmeledning. Friedrich Gauss utviklet den såkalte [[minste kvadraters metode]] og systematiserte løsning av lineære ligninger i forbindelse med landmåling omkring Hannover. Motsatt finner vi også flere eksempler på at matematikere har utviklet teorier som man først senere har funnet til dels overraskende praktiske anvendelser for. Eksempelvis har [[boolsk algebra]] funnet anvendelser innen digitalteknikk og elektrisk styringsteknikk. [[Tallteori]] var i lang tid en slags intellektuell lek uten praktisk nytte, men spiller i vår tid en viktig rolle i [[kryptografi]] – et fagfelt som er avgjørende for bruken av internett.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon