Redigerer Marilyn Monroe (avsnitt)

=== Verdensstjerne ===
[[Fil:Gentlemen_Prefer_Blondes_Movie_Trailer_Screenshot_(34).jpg|thumb|Monroe fremfører «[[Diamonds Are a Girl's Best Friend]]» i filmen ''[[Herrer liker blonde piker]]'' (1953).]]
Hennes neste film var ''[[Herrer liker blonde piker]]'' fra 1953, der hun spilte mot [[Jane Russell]]. Filmen ble regissert av [[Howard Hawks]]. Monroes rolle som Lorelei Lee, en diamantelskende [[showgirl]], krevde at hun både sang og danset. Hun ble venner med Russell, som senere beskrev Monroe som veldig sjenert, veldig søt og mye mer intelligent enn det folk mente.{{Sfn|Russell|1986|s=137}} Russell fortalte også at Monroe pleide å øve på dansenumrene hver kveld etter at de fleste andre hadde gått hjem, men at hun stadig kom for sent på settet da filmingen skulle begynne. Da Russell oppdaget at Monroe begynte å bli igjen i garderoben grunnet sin sceneskrekk, samtidig som Hawks ble mer og mer utålmodig, begynte hun å følge Monroe til filmsettet.{{Sfn|Russell|1986|s=138}}

I forbindelse med filmens premiere i [[Los Angeles]] ble Monroe og Russells hånd- og fotavtrykk plassert i sementen utenfor [[Grauman's Chinese Theatre]]. Filmen spilte inn mer enn det dobbelte av produksjonskostnadene, og Monroe fikk positive kritikker for sin innsats.{{Sfn|Churchwell|2004|s=55}} Sangnummeret «[[Diamonds Are a Girl's Best Friend]]» som Monroe fremførte i filmen, ble forbundet med henne.

''[[Gift med en millionær]]'' var en komedie om tre modeller som prøver å tiltrekke seg en rik ektemann, der Monroe spilte sammen med [[Lauren Bacall]] og [[Betty Grable]]. Filmen ble regissert av [[Jean Negulesco]]. Produsenten og manusforfatteren, [[Nunnally Johnson]], uttalte at dette var den første filmen hvor publikummet «likte Marilyn for den hun var [og at] hun forklarte årsaken til dette på en ganske finurlig måte. Hun mente dette var den eneste filmen som hun hadde vært med i hvor hun hadde en anelse beskjedenhet [...] overfor sitt eget utseende.»{{Sfn|Summers|1985|s=86}} 
[[Fil:Marilyn_Monroe_and_Jane_Russell_at_Chinese_Theater_3.jpg‎|left|thumb|Monroe og [[Jane Russell]] plasserer hånd- og fotavtrykk i betongen utenfor [[Grauman's Chinese Theatre]] i 1953.]]
Monroes filmer i denne perioden etablerte hennes «dum blondine»-stempel og bidro til hennes popularitet. I 1953 og 1954 ble hun ført opp på Quigleys årlige [[Top Ten Money Making Stars Poll]], en liste som baserer seg på stemmene til kinosjefer rundt omkring i [[USA]] over de filmstjernene som har trukket mest publikum til kinoene deres det siste året.<ref name="Quigley" group="R" /> Monroe brukte også kjendisstatusen sin til å hjelpe [[Ella Fitzgerald]] med å få fart på karrieren ved å sikre henne en spillejobb på den populære nattklubben [[Mocambo]].<ref name="EllaFitzgerald" group="R" />

Monroe snakket også på denne tiden om sine videre skuespillerambisjoner, og hun fortalte ''[[The New York Times]]'': «Jeg ønsker å utvikle meg til å spille dramatiske roller. Min dramainstruktør, [[Natasha Lytess]], forteller til alle at jeg har sjel, men så langt er det ingen som er interessert i den».{{Sfn|Summers|1985|s=85-86}} Hun så en mulighet i [[20th Century Fox|Fox]] sin kommende film, ''[[Egypteren Sinuhe (film)|Egypteren Sinuhe]]'', men [[Darryl F. Zanuck]] nektet å prøvefilme henne.{{Sfn|Riese & Hitchens|1988|s=139}}

Monroe ble i stedet knyttet til [[westernfilm]]en ''[[De fortaptes elv]]'', der hun spilte mot [[Robert Mitchum]]. Regissøren [[Otto Preminger]] mislikte sterkt Monroes avhengighet av Natasha Lytess, som instruerte henne og bedømmet etter hver scene.{{Sfn|Riese & Hitchens|1988|s=400}} Monroe selv hatet filmen som hun mente var en dårlig cowboyfilm, der skuespillet ble fullstendig overskygget av omgivelsene og [[CinemaScope]].{{Sfn|Riese & Hitchens|1988|s=447}} 
[[Fil:Marilyn Monroe photo pose Seven Year Itch.jpg|thumb|Under innspillingen av filmen ''[[Gresskar i nød]]'' i september 1954.]]
Mot slutten av 1953 annonserte Fox at Monroe skulle spille i ''The Girl in the Pink Tights'' med [[Frank Sinatra]]. Hun krevde å få lese manuset først, men Fox nektet å gå med på dette og truet med å suspendere henne. I tillegg fant hun ut at Sinatra skulle tjene 5000 [[amerikansk dollar|dollar]] i uken for filmen, mens hun selv fikk 1500 [[amerikansk dollar|dollar]].{{Sfn|Morgan|2007|s=134}} Da innspillingen skulle begynne 15. desember møtte hun ikke opp. I stedet reiste hun til [[San Francisco]] med [[Joe DiMaggio]].{{Sfn|Morgan|2007|s=134}} En stund senere sendte Fox manuset til henne, men etter å ha lest det ble hun bare enda mer bestemt på at hun ikke ønsket å spille i filmen. Den [[4. januar]] [[1954]] ble hun suspendert uten lønn.{{Sfn|Morgan|2007|s=135}}

Monroe og DiMaggio giftet seg 14. januar. To dager senere valgte Fox å gjeninnsette henne og krevde at hun skulle møte på jobb igjen 20. januar. Dette gjorde hun imidlertid ikke.{{Sfn|Morgan|2007|s=138}} I februar reiste hun til [[Japan]] sammen med DiMaggio og kombinerte bryllupsreisen med en forretningsreise som han allerede hadde planlagt. Den 16. februar reiste Monroe så til [[Korea]], og i løpet av fire dager opptrådte hun foran over 100 000 amerikanske soldater. Den siste dagen holdt hun en tale der hun fortalte at hun aldri hadde følt seg som en filmstjerne før turen til Korea. I tillegg uttalte hun: «Nå skal jeg fly tilbake til det viktigste i livet mitt &ndash; Joe. Og jeg vil stifte familie. En familie er viktigere enn karriere.»{{Sfn|Morgan|2007|s=140}}

Da Monroe returnerte til Hollywood i mars 1954 endte hun feiden med Fox og ble med i filmmusikalen ''[[Show business]]''. Filmen fikk dårlig mottakelse og klarte ikke å tjene inn produksjonskostnadene.{{Sfn|Churchwell|2004|s=58}} [[Ed Sullivan]] beskrev Monroes fremføring av låten «[[Heat Wave (sang)|Heat Wave]]» som «en av de mest åpenbare overgrepene på god smak» han hadde sett.{{Sfn|Riese & Hitchens|1988|s=338}} ''[[Time (magasin)|Time]]'' sammenlignet henne på en nedsettende måte med motspiller [[Ethel Merman]], mens ''[[The New York Times]]'' skrev at [[Mitzi Gaynor]] hadde overgått Monroes flaue fremføring.{{Sfn|Riese & Hitchens|1988|s=440}} Alle anmeldelsene reflekterte Monroes egen oppfatning av filmen. Hun hadde gått med på å gjøre den motvillig, med lovnaden om at hun skulle få hovedrollen i ''[[Gresskar i nød]]'', filmversjonen av [[Broadway (teaterdistrikt)|Broadway]]-hiten ''[[Gressenkemannen]]''.{{Sfn|Summers|1985|s=101}}

Tidlig om morgenen [[15. september]] [[1954]] filmet Monroe en av hovedscenene til ''Gresskar i nød'' i [[New York]]: Hun stod sammen med medspiller [[Tom Ewell]] mens luften fra en t-banerist blåste kjolen over hodet hennes. En stor folkemengde fulgte med mens regissør [[Billy Wilder]] ba om at scenen ble filmet igjen og igjen. En av de som sto og så på, var Joe DiMaggio, som angivelig skal ha blitt forbannet over hele spetakkelet.{{Sfn|Spoto|1993|s=284}} Etter en opprivende krangel mellom Monroe og DiMaggio stod ikke ekteskapet til å redde. Den 4. oktober ble det annonsert til pressen at de hadde tatt ut separasjon.{{Sfn|Morgan|2007|s=145}} Skilsmissen ble godkjent i oktober samme år.{{Sfn|Riese & Hitchens|1988|s=129}}

Filmingen av ''Gresskar i nød'' ble sluttført tidlig i 1955, og etter å ha takket nei til det Monroe anså som små roller, i ''[[Den store kandidat]]'' og ''[[To piker på galeien]]'', bestemte hun seg for å forlate [[Hollywood]] etter råd fra fotografen [[Milton H. Greene]].