Redigerer Majdanek (avsnitt)

== Kommandanter og personell ==
# [[Karl Otto Koch]] (september 1941 til august 1942), tidligere kommandant for [[Buchenwald]].<ref name=":7" />
# [[Max Koegel]] (august 1942 til oktober 1942), tidligere kommandant for [[Ravensbrück]].<ref name=":7" />
# Hermann Florstedt (oktober 1942 til september 1943), tidligere nestkommanderende i Buchenwald.<ref name=":7" />
# Martin Weiss (september 1943 til mai 1944)<ref name=":4">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctt5vkrf9|tittel=The Destruction of the European Jews: Third Edition|etternavn=Hilberg|fornavn=Raul|dato=2003|utgiver=Yale University Press|isbn=978-0-300-09557-9}}</ref>
# [[Arthur Liebehenschel]] (mai 1944 til 22. juli 1944), tidligere kommandant for Auschwitz.<ref name=":7" />

I oktober 1942 ankom flere kvinnelig SS-soldater fra [[Ravensbrück]] konsentrasjonsleir i Tyskland, der de hadde vært trent. Disse kvinnene var blant annet [[Elsa Ehrich]], Hermine Braunsteiner, Hildegard Lachert og Rosy Suess. Elisabeth Knoblich var en av de mest hensynsløse ansatte i leiren. Hun var så brutal og sadistisk at selve hennes felles ''Aufseherinnen'' (= oppsynskvinner, kvinnelige voktere) fryktet henne og kalte henne ''Halt-die-Klappe'' (= Hold kjeften). Da [[den røde hær|Sovjetarmeen]] frigjorde Majdanek, fant de mengder av bevis for den hensynsløse atferden til de kvinnelige vaktene.

[[Fil:Herman Hackman.jpg|miniatyr|Hermann Hackmann (1913-1994) i amerikansk varetekt, 1947.]]

SS henrettet Koch og Florstedt i 1945 for korrupsjon og underslag etter rettssak i 1944 ledet av [[Konrad Morgen]]. [[Hermann Hackmann]] (1913-1994), ''Schutzhaftlagerfürher'' og Kochs nestkommanderende, ble dømt til døden sammen med Koch uten at dommen ble iverksatt og han sonet i [[Dachau konsentrasjonsleir|Dachau]]. Weiss gjorde en viss forbedring av arbeidsvilkårene i leiren.<ref name=":4" /><ref name=":7" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=“Going east”: colonial experiences and practices of violence among female and male Majdanek camp guards (1941–44)|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623520802447784|url=http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/14623520802447784|dato=2008–2012|fornavn=Elissa Mailänder|etternavn=Koslov|serie=4|språk=en|bind=10|sider=563–582|issn=1462-3528|besøksdato=2024-06-06}}</ref> Under Koch var forholdene særlig brutale.<ref>Smeulers, A. (2024). ''Ilse Koch on Trial: Making the “Bitch of Buchenwald,”''. Tomaz Jardim.</ref> Hackmann og Koch ble etterforsket i 1942 for tjenesteforsømmelse etter sovjetisk krigsfanger rømte. Koch ble da avsatt som kommandant og Hackmann ble sendt til Jugoslavia.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/10.14321/j.ctt13x0pbd|tittel=Female SS Guards and Workaday Violence: The Majdanek Concentration Camp, 1942-1944|etternavn=Mailänder|fornavn=Elissa|etternavn2=Szobar|fornavn2=Patricia|dato=2015|utgiver=Michigan State University Press|isbn=978-1-61186-170-9|doi=10.14321/j.ctt13x0pbd.15}}</ref>

Hackmann ble Buchenwald-prosessen i 1947 dømt til døden, straffen ble omgjort til fengsel og Hackmann slapp ut i 1955. I den tredje [[Majdanek-prosessen]] i [[Düsseldorf]] ble Hackmann 1981 dømt til ti års fengsel for medvirkning til 141 mord. Majdanek-prosessene pågikk i over 30 år og var den mest langvarig delen av rettsoppgjøret.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eight Are Sentenced For Nazi Crimes|url=https://www.washingtonpost.com/archive/politics/1981/07/01/eight-are-sentenced-for-nazi-crimes/1cc80c7b-c418-4204-ac9c-26292d635be6/|avis=Washington Post|dato=1. juli 1981|besøksdato=2024-06-06|issn=0190-8286|språk=en-US}}</ref><ref>Fulbrook, M. (2018). ''Reckonings: Legacies of Nazi persecution and the quest for justice''. Oxford University Press.</ref> Hackmann hadde før Majdanek arbeidet i blant annet Buchenwald og Esterwegen konsentrasjonsleirer. Hackmann opptrådte i dokumentarfilm om rettsoppgjøret laget av Eberhard Fechner.<ref>Mailänder, E. (2015). ''Female SS guards and workaday violence: the Majdanek Concentration Camp, 1942-1944''. MSU Press.</ref> Under Fechners intervju forsnakket Hackmann seg og brukte nazislang om de sovjetiske krigsfangene: ''Untermenschen.'' Under intervjuet over 30 år etter Majdanek var Hackmanns perspektiv fortsatt mangelen på arbeidskraft fordi de sovjetiske krigsfangene var døde eller for syke til å arbeide.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/10.14321/j.ctt13x0pbd|tittel=Female SS Guards and Workaday Violence: The Majdanek Concentration Camp, 1942-1944|etternavn=Mailänder|fornavn=Elissa|etternavn2=Szobar|fornavn2=Patricia|dato=2015|utgiver=Michigan State University Press|isbn=978-1-61186-170-9|doi=10.14321/j.ctt13x0pbd.11}}</ref>

Sovjetiske og polske myndigheter avholdt to rettsoppgjør i henholdsvis 1944 og 1946-1948 i forbindelse med Majdanek. Vesttyske myndigheter etterforsket 387 personer for forbrytelser i Majdanek og før den tredje Majdanek-prosessen 1975 var ingen stilt for retten. I 1970-årene var offentligheten i Vest-Tyskland blitt mer kritisk til måten rettsoppgjøret ble gjennomført og [[Studentopprør|studentopprørert]] på slutten av 1960-årene hadde ført til en radikalisering av journalister og lærere. Samtidig var høyreorienterte aktive med [[holocaustbenektelse]] og medvirket til koordinering av forsvaret og deres vitner. [[Gudrun Burwitz]], [[Heinrich Himmler|Heinrich Himmlers]] datter, medvirket til ''Die Stille Hilfe für Kriegsgefangene und Internierte'' (en organisasjon som bisto fengslede SS-folk)''.''<ref>Fulbrook, M. (2018). ''Reckonings: Legacies of Nazi persecution and the quest for justice''. Oxford University Press.</ref>