Redigerer MDMA (avsnitt)

== Langtidsvirkninger ==
Det er forsket meget på langtidsvirkningene av MDMA. Det finnes anekdotisk fortellinger om [[hallusinogenpersistent persepsjonsforstyrrelse]] (HPPD) etter store doser MDMA. På tross av at millioner av MDMA-doser konsumeres hver helg i den vestlige verden, er [[HPPD]] uhyre sjelden.

Ved repeterte injeksjoner eller svært høye dosering kan MDMA føre til hjerneskade i dyr, men det er ikke funnet direkte tegn på hjerneskade hos MDMA-brukere.<ref name="baumann2006">{{Kilde artikkel | forfatter= Baumann MH, Wang X, Rothman R.B. | utgivelsesår= 2006 | tittel= 3,4-Methylenedioxymethamphetamine (MDMA) neurotoxicity in rats: a reappraisal of past and present findings. | publikasjon= Psychopharmacology | url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Retrieve&db=pubmed&dopt=Abstract&list_uids=16541247&query_hl=1&itool=pubmed_docsum | kommentar=PMID 16541247}}</ref> Det har ikke blitt påvist at MDMA er neurotoksisk på samme måte som for eksempel alkohol.<ref name="nutt2007" />[http://www.sciencedirect.com/lancetnorway?_ob=ArticleURL&_udi=B6T1B-4N9XF65-7&_user=6468133&_rdoc=1&_fmt=&_orig=search&_sort=d&view=c&_acct=C000069886&_version=1&_urlVersion=0&_userid=6468133&md5=87c0bd551db1f363ea8976c47ae28624].<ref name="baumann2006" /> Ut ifra overdoseringsstudier av dyr<ref name="Jones">{{ Kilde artikkel | forfatter= Jones, Douglas C. og andre | utgivelsesår= 2004 | tittel= Thioether Metabolites of 3,4-Methylenedioxyamphetamine and 3,4-Methylenedioxymethamphetamine Inhibit Human Serotonin Transporter (hSERT) Function and Simultaneously Stimulate Dopamine Uptake into hSERT-Expressing SK-N-MC Cells | publikasjon= J Pharmacol Exp Ther | nummer=311 | side=298-306}}</ref><ref>{{ Kilde artikkel | forfatter= Miller, R.T. og andre | utgivelsesår= 1997 | tittel= 2,5-Bis-(glutathione-S-yl)-alpha-methyldopamine, a putative metabolite of (+/-)-3,4-methylenedioxyamphetamine, decreases brain serotonin concentrations | publikasjon= Eur J Pharmaco | bind=323 | nummer=2-3 | side=173-80 | kommentar=Sammendrag hentet 17. april 2005 fra [[PubMed]]}}</ref><ref>{{ Kilde artikkel | forfatter= Monks, T.J. og andre | utgivelsesår= 2004 | tittel= The role of metabolism in 3,4-(+)-methylenedioxyamphetamine and 3,4-(+)-methylenedioxymethamphetamine (ecstasy) toxicity | publikasjon= Ther Drug Monit | bind=26 | nummer=2 | side=132-6}}</ref> spekuleres det i at det dannes [[reaktiv oksygenart|reaktive oksygenarter]] (ROS – ''reactive oxygen species'') under nedbrytingen, og at disse kjemiske stoffene kan forårsake celleskader. Det er uklart hvor relevnte disse overdoseringsstudiene er, ettersom at dyrene må få repeterte og store injeksjoner (5–10&nbsp;mg/kg) før skadelige effekter påvises. Det er 10–20 ganger høyere dosering en ved medisinsk bruk av MDMA på 1–2&nbsp;milligram per kilogram eller cirka 100&nbsp;milligram.<ref name="baumann2006" />

Skadelige effekter ved ekstreme doser med MDMA ser ut til å være indirekte og knyttet til oksidativt stress, frie radikaler og reduksjon av antioksidanter.<ref>{{ Kilde artikkel | forfatter= Shankaran, Mahalakshmi, Bryan K. Yamamoto og Gary A. Gudelsky | utgivelsesår= 2001 | tittel= Ascorbic Acid Prevents 3,4,-Methylenedioxymethamphetamine (MDMA)- Induced Hydroxyl Radical Formation and the Behavioral and Neurochemical Consequences of the Depletion of Brain 5-HT | publikasjon= Synapse | bind=40 | side=55-64}}</ref> Oksidasjon er en del av de normale metabolske prosessene i kroppen. Mens cellen gjør sitt arbeid dannes biprodukter som kalles oksidative, eller frie, radikaler. Disse molekylene har et uparet elektron som gjør dem sterkt reaktive. De trekker kraftig på elektroner fra nabomolekyler og destabiliserer disse molekylenes elektriske balanse og fører noen ganger til at molekylene går i oppløsning. Dette kan bli en kjedereaksjon.

Ved normal kroppsfunksjon finnes det antioksidanter i systemet som fanger opp frie radikaler. Disse molekylene har et ekstra elektron som de er villige til å gi fra seg til de frie radikalene, slik at såvel det frie radikalet som antioksidanten blir mer stabile. MDMA øker hurtig nivået av frie radikaler i systemet og overvelder reservoaret av antioksidanter. Radikalene vil da føre til skade på celleveggene, redusere blodkarenes fleksibilitet, ødelegge enzymer og føre til andre skader i nervesystemet.<ref name="Erowid">{{ Kilde artikkel | forfatter= Erowid, Earth | utgivelsesår= 2001 | tittel= Do Antioxidants Protect Against MDMA Hangover, Tolerance, and Neurotoxicity? | publikasjon= Erowid Extracts | bind=2 | side=6-11}}</ref> Det har blitt påvist at nevrotoksiske virkninger av MDMA blir økt av et hypertermisk miljø og redusert av et hypotermisk miljø.<ref name="Yeh">{{ Kilde artikkel | forfatter= Yeh, S.Y. | utgivelsesår= 1997 | tittel= Effects of Salicylate on 3,4-Methylenedioxymethamphetamine (MDMA)-Induced Neurotoxicity in Rats | publikasjon= Pharmacology Biochemistry and Behavior | bind=58 | nummer=3 | side=701-8}}</ref> Undersøkelser har antydet at de nevrotoksiske molekylene ikke er frie radikaler av hydroksyltype, men av superoksidtype. Når rotter får injisert [[salicylsyre]], et molekyl som fanger inn hydroksyltypen av frie radikaler, blir ikke de nevrotoksiske virkningene av MDMA redusert, men i stedet potensert. Ytterligere beviser for denne superoksidteorien kommer fra observasjonen av at CuZn-superoksid-dismutase-[[transgen]]e mus (mus med for høyt nivå av humant antioksidantenzym) utviser nevrobeskyttende mekanismer som beskytter musene fra MDMA-indusert uttynning av serotonin og dets hovedmetabolitt [[5-HIAA]] og dødelige effekter<ref name="Yeh"/><ref>{{Kilde bok | forfatter =Baggott, Matthew og Mendelson, John | redaktør =Julie Holland | artikkel =MDMA Neurotoxicity | tittel =Ecstasy: The Complete Guide | kommentar =http://www.erowid.com| dato =våren 2001 }}</ref>.

Mange metodiske feil er typiske når disse dyrestudiene overføres til mennesker.{{tr}} For det første er det vanskelig å sette likhetstegn mellom rottedoseringer og doseringer til mennesker; rotter metaboliserer MDMA dobbelt så hurtig som et menneske og ofte administreres høyere doser eller multiple doser for å simulere menneskelige plasmanivåer. Dosene som gis i eksperimenter er langt større enn typiske mennekedoser på 100–300&nbsp;mg i den hensikt å oppfatte problemene som blir forårsaket slik at man kan si at dersom dette hender ved høye doseringer så kan virkningen ytre seg i en mildere form ved lavere doseringer. Det er enda ikke påvist at MDMA skader [[nevron]]er eller fører til hjernecelledød ved lave doser, slik som for alkohol.{{tr}}

Noen få MDMA-brukere tar en SSRI samtidig med eller kort etter inntak av MDMA, i et forsøk på å forebygge mulig [[nevrotoksisitet]]. Disse SSRIene er vanligvis [[antidepressivt middel|antidepressive midler]] slik som [[fluoksetin]] og [[sertralin]]. Imidlertid er det kjent av inntak av SSRIer før bruk av MDMA reduserer de subjektive effektene av MDMA. Denne blokkerende effekten kan vare i flere uker avhengig av SSRIens halveringstid. Å gå på selektive serotoninreopptakshemmere (antidepressiva) kan være dødelig, da kombinasjonen av disse to substansene kan føre til serotonergt syndrom. <ref>{{Kilde www|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24006318/|tittel=Ecstasy use and serotonin syndrome: a neglected danger to adolescents and young adults prescribed selective serotonin reuptake inhibitors|besøksdato=05.02.2022|forfattere=Yuriy Dobry, Timothy Rice, Leo Sher|dato=2013|forlag=International Journal of Adolescent Medicine and Health|sitat="At present, there are scarce clinical and basic lab data concerning the risk of acute serotonin toxicity from selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) and 3,4-methylenedioxymethamphetamine (MDMA, ecstasy) co-administration. The health care community can strongly benefit from efforts to address the high risks associated with serotonin syndrome from this specific drug combination.At present, there are scarce clinical and basic lab data concerning the risk of acute serotonin toxicity from selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) and 3,4-methylenedioxymethamphetamine (MDMA, ecstasy) co-administration. The health care community can strongly benefit from efforts to address the high risks associated with serotonin syndrome from this specific drug combination."}}</ref> MDMA brukt sammen med en annen klasse antidepressiver, nemlig [[monoaminoksidasehemmer]]e (MAO-hemmere) er kraftig kontraindisert på grunn av faren for livstruende [[hypertensjon]]. Noen tar [[serotonin]]-forøperen [[5-HTP]] for å forsyne kroppen med råmaterialene som trengs for å syntetisere [[nevrotransmitter]]en. Forhåndsinntak av 5-HTP har ikke vist seg å øke de subjektive virkningene av MDMA, men studier viser at inntak av 5-HTP opp til et døgn etter MDMA-inntak kan også føre til serotoninsyndrom.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1617070/|tittel=MDMA-induced neurotoxicity: long-term effects on 5-HT biosynthesis and the influence of ambient temperature|besøksdato=2022-02-05|forfattere=Esther O'shea,1 Laura Orio,1 Isabel Escobedo,1 Veronica Sanchez,1 Jorge Camarero,1 Alfred Richard Green,2 and Maria Isabel Colado1,*|dato=2006|forlag=US National Library of Medicine National Institutes of Health}}</ref>

Fordi MDMAs nevrotoksisitet er kjent for å være sterkt avhengig av stoffets stoffskiftedisposisjon<ref name="Jones"/><ref>{{ Kilde artikkel | forfatter= de la Torre, Rafael og Farré, Magí | utgivelsesår= 2004 | tittel= Neurotoxicity of MDMA (ecstasy): the limitations of scaling from animals to humans.| publikasjon= Trends in Pharmacological Sciences | bind=25 | side=505-8}}</ref>, er det ukjent hvorvidt eksperimenter på rotter og aper har noen direkte relevans for menneskelig bruk.

Betydelig forskning har blitt utført på mulige kognitive-adferdsmessige mangler hos MDMA-brukere, men resultater har ikke vært entydige. Minst to [[meta-analyse]]r av disse studiene er blitt gjennomført
.<ref>{{ Kilde artikkel | forfatter= Morgan, Michael John | utgivelsesår= 2000 | tittel= Ecstasy (MDMA): a review of its possible persistent psychological effects | publikasjon= Psychopharmacology | bind=152 | side=230-48}}</ref><ref>{{ Kilde artikkel | forfatter= Sumnall, Harry R. og Cole, Jon C. | utgivelsesår= 2005 | tittel= Self-reported depressive symptomatology in community samples of polysubstance misusers who report Ecstasy use: a meta-analysis | publikasjon= Journal of Psychopharmacology | bind=19 | nummer=1 | side=84-92}}</ref> Morgans analyse av 17 undersøkelser viste at MDMA-brukere hadde en liten antydning til å være mer impulsive og deprimerte enn kontrollgruppen. Sumnall og Coles analyse viste en svak økning i forekomsten av depressive symptomer hos MDMA-brukere sammenlignet med kontrollgruppen. I slike retrospektive og ikke randomiserte undersøkelser må man naturligvis alltid forholde seg til høna-eller-egget-spørsmålet: benyttet disse impulsive og depressive personene MDMA som selvmedisinering eller ble ellers normale personer deprimerte eller impulsive etter å ha tatt MDMA? Spørsmålet gjenstår å bli besvart. Dessuten er slik forskning problematisk fordi det er trolig at MDMA-brukere i mye høyere grad enn personer i kontrollgruppen har tatt andre stoffer i tillegg til MDMA. Dette gjør det vanskelig for forskere og fastslå noe årsaksforhold, dessuten er funnene små og sprikende.

En stor undersøkelse i [[2002]]<ref>{{Kilde artikkel | forfatter= Strote, Jared og andre | utgivelsesår= 2002 | tittel= Increasing MDMA use among college students: results of a national survey | publikasjon= Journal of Adolescent Health | bind=30 | side=64-72}}</ref> at MDMA-brukere ved fire amerikanske universiteter har karaktergjennomsnitt som ikke i vesentlig grad adskiller seg fra ikke-brukeres.

Ifølge en undersøkelse har MDMA-bruk ført til [[rhabdomyolyse]] (nedbryting av muskler) som en følge av MDMA-indusert [[hyperpyreksi]] (abnormt høy kroppstemperatur).{{trenger referanse}} Rhabdomyolyse kan lede til [[nyresvikt]] og død. Vær oppmerksom på «graden som alvorligheten av virkninger kan avhenge av miljøfaktorer utenom stoffkonsentrasjonen» ved beskrivelsen av det faktum at blodkonsentrasjonene av stoffet blant dødsfallene varierte over et stort spekter. Dette til tross, «flesteparten av tilfellene av alvorlig toksisitet eller dødsfall har involvert blodnivåer opp til 40 ganger høyere enn det vanlige MDMA-bruk-nivået og bruk av alkohol.».<ref>{{ Kilde artikkel | forfatter= Kalant, Harold | tittel= The pharmacology and toxicology of "ecstasy" (MDMA) and related drugs | publikasjon= Canadian Medical Association Journal | bind=165 | nummer=7 | url=http://www.cmaj.ca/cgi/content/full/165/7/917| dato=2001-10-02}}</ref>

Søvnproblemer er utbredt blant MDMA-brukere.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Sleep apnea in young abstinent recreational MDMA (“ecstasy”) consumers|publikasjon=Neurology|doi=10.1212/WNL.0b013e3181c51a62|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2790228/|dato=2009-12-08|fornavn=Una D.|etternavn=McCann|etternavn2=Sgambati|fornavn2=Francis P.|etternavn3=Schwartz|fornavn3=Alan R.|etternavn4=Ricaurte|fornavn4=George A.|serie=23|bind=73|sider=2011–2017|issn=0028-3878|pmc=2790228|pmid=19955499|besøksdato=2020-10-06}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.businessinsider.com/even-small-amounts-of-ecstasty-can-cause-a-terrifying-sleep-side-effect-2016-2|tittel=Even small amounts of ecstasty can cause a terrifying sleep side-effect|besøksdato=2020-10-06|fornavn=Jake|etternavn=Rossen|verk=Business Insider}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Sleep Deprivation Differentially Impairs Cognitive Performance in Abstinent Methylenedioxymethamphetamine (“Ecstasy”) Users|publikasjon=The Journal of Neuroscience|doi=10.1523/JNEUROSCI.4654-09.2009|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3047479/|dato=2009-11-04|fornavn=Una D.|etternavn=McCann|etternavn2=Wilson|fornavn2=Michael J.|etternavn3=Sgambati|fornavn3=Francis P.|etternavn4=Ricaurte|fornavn4=George A.|serie=44|bind=29|sider=14050–14056|issn=0270-6474|pmc=3047479|pmid=19890014|besøksdato=2020-10-06}}</ref>

=== Systemiske virkninger ===
Andre virkninger inkluderer:
* [[Pupille]]utvidelse og samtidig lysømfintlighet og forsterkede fargeopplevelser<ref>{{Kilde www|url=https://www.narconon.org/drug-abuse/signs-symptoms-ecstasy-use.html|tittel=Signs and Symptoms of Ecstasy (MDMA) Use|besøksdato=2020-08-13|språk=en-us|verk=Narconon International}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://io9.gizmodo.com/why-do-your-pupils-get-larger-when-youre-on-drugs-5966571|tittel=Why do your pupils get larger when you're on drugs?|besøksdato=2020-08-13|språk=en-us|verk=io9}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.businessinsider.com/ecstasy-molly-mdma-effects-mental-physical-2018-1|tittel=What 'Molly' — the Silicon Valley elite's drug of choice at sex parties — does to your brain and body|besøksdato=2020-08-13|fornavn=Erin Brodwin, Kevin|etternavn=Loria|verk=Business Insider}}</ref>
* Øyne som ruller bakover i hodet
* Kjevekrampe og [[bruxisme]] («klapring», kjevegrimaser eller gnissel).<ref>{{Kilde www | utgivelsesdato= 2000-07-18 | tittel= Teeth Grinding on E | url= http://www.ravesafe.org/research/e-research_Toothwear-1999.htm | besøksdato= 2006-05-28 | kommentar= RaveSafe.Org | url-status=død | arkivurl= https://web.archive.org/web/20060613200252/http://www.ravesafe.org/research/e-research_Toothwear-1999.htm | arkivdato= 2006-06-13 }}</ref> Mange brukere av MDMA avhjelper dette ved å tygge [[tyggegummi]].<ref>{{Kilde www|utgivelsesdato=2005-05-02 |tittel=Ecstasy |url=http://www.cesar.umd.edu/cesar/drugs/ecstasy.asp |besøksdato=2006-05-28 |kommentar=University of Maryland Center for Substance Abuse Research |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130507193557/http://www.cesar.umd.edu/cesar/drugs/ecstasy.asp |arkivdato=2013-05-07 }}</ref> Dette kan imidlertid resultere i forbigående [[munnsår]] på grunn av utilsiktet biting av lepper og slimhinner. Forbigående kjevesmerter er ofte resultatet av kjevekrampe eller overdreven tygging.
* Stramming av ansiktsmuskler, inkludert rulling av tunge og kjeve
* [[Nystagmus]] (rytmiske sideveis rykninger eller rulling med pupillene fordi hjernen oppfatter at balansen er endret og derfor søker å justere blikkfokus)
* Generell rastløshet
* Redusert appetitt<ref>{{Kilde www|url=https://www.drugs.com/illicit/mdma.html|tittel=MDMA: Effects, Hazards & Extent of Use|besøksdato=2020-08-13|språk=en|verk=Drugs.com}}</ref>
* Kribling/prikking
* [[Svette]] håndflater<ref>{{Kilde www|url=https://sunrisehouse.com/cause-effect/ecstasy-use/|tittel=Why Does Ecstasy Cause Dehydration & Perspiration?|besøksdato=2020-10-11|språk=en-US|verk=Sunrise House}}</ref>
* Økt [[puls]] og [[blodtrykk]] (vanligvis som ved lett gange)<ref>{{Kilde www|url=https://www.rustelefonen.no/fakta-om-mdma/tegn-symptomer-pa-bruk-mdma-ecstasy/|tittel=Tegn og symptomer på bruk av MDMA / ecstasy|besøksdato=2020-08-13|språk=nb-NO|verk=RUStelefonen}}</ref>
* Humørsvingninger (forbigående nedstemmthet eller følsomhet i dagene etterpå)

=== MDMA og serotonin ===
{{refforbedreavsnitt}}
Et mye brukt argument{{av hvem}} for at moderate doser MDMA er neurotoksisk er en demonstrert reduksjon av nivået av serotonintransportere eller [[serotonin]] etter inntak. Men en reduksjon av signalstoffet [[serotonin]] er ikke en direkte indikasjon på toksisitet, mange studier peker i retning av at små men signifikante endringer i [[serotonerg]] aktivitet i dagene etter inntak av MDMA representerer en dynamisk og reversibel respons som man også ser etter inntak av for eksempel alkohol<ref name="Baumann">{{Kilde artikkel|tittel=3,4-Methylenedioxymethamphetamine (MDMA) neurotoxicity in rats: a reappraisal of past and present findings|publikasjon=Psychopharmacology (Berl).|url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?db=pubmed&cmd=Retrieve&dopt=AbstractPlus<!-- -->&list_uids=16541247&query_hl=106&itool=pubmed_docsum|dato=2006-03-16|forfatter=Baumann M.H., Wang X., Rothman R.B.|kommentar=E-publisering forut for trykking}}</ref> og [[Selektiv serotoninreopptakshemmer|SSRI]] (en gruppe antidepressiva).<ref>{{ Kilde artikkel | forfatter= Pogarell O., Poepperl G. og andre | tittel= SERT and DAT availabilities under citalopram treatment in obsessive-compulsive disorder (OCD) | publikasjon= Eur Neuropsychopharmacol. | bind=15 | nummer=5 | side=521-4 | url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/?term=16139170| dato=oktober 2005}}</ref> Farene for akutt og langvarig [[depresjon (sykdom)|depresjon]] som en følge av MDMA bruk er overdrevet, og spekulasjoner om at MDMA reduserer kroppens egen produksjon av serotonin er tilbakevist.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter= Helen Pearson | tittel= Science and the war on drugs: A hard habit to break | publikasjon= Nature | url= http://www.maps.org/media/nature072104.html | dato= 2004-07-21 | besøksdato= 2006-10-17 | arkiv-dato= 2005-09-23 | arkiv-url= https://web.archive.org/web/20050923204237/http://www.maps.org/media/nature072104.html | url-status=død }}</ref><ref>{{ Kilde artikkel | forfatter= Lieb R., Schuetz C.G. og andre | tittel= Mental disorders in ecstasy users: a prospective-longitudinal investigation | publikasjon= Drug Alcohol Depend. | bind=68 | nummer=2 | side=195-207 | url= http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?db=pubmed&cmd=Retrieve&dopt=AbstractPlus&<!-- -->list_uids=12234649&query_hl=131&itool=pubmed_docsum| dato=2002-10-01}}</ref> I en senere [[Positronemisjonstomografi|PET]]-studie fant man ingen forskjell i serotonerg aktivitet hos personer som hadde brukt MDMA i gjennomsnitt 831 ganger og en gruppe personer som aldri hadde prøvd MDMA, vel å merke 3-4 uker etter at de sluttet med å ta MDMA.<ref>{{ Kilde artikkel | forfatter= Buchert, Ralph; Thomasius, Rainer og andre | utgivelsesår= 2004 | tittel= A Voxel-Based PET Investigation of the Long-Term Effects of «Ecstasy» Consumption on Brain Serotonin Transporters | publikasjon= Am J Psychiatry | bind=161 | nummer=7 | side=1181-1189 | url= http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/reprint/<!-- -->161/7/1181?maxtoshow=&HITS=10&hits=10&RES<!-- -->ULTFORMAT=&fulltext=mdma&searchid=1&FIRST<!-- -->INDEX=0&sortspec=relevance&resourcetype=HWCIT | kommentar=.pdf ([http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/conten<!-- -->t/full/161/7/1181?maxtoshow=&HITS=10&hits<!-- -->=10&RESULTFORMAT=&fulltext=mdma&searchid=<!-- -->1&FIRSTINDEX=0&sortspec=relevance&resourc<!-- -->etype=HWCIT HTML-versjon])}}</ref> På den annen side peker mange studier i retning av at høye doser MDMA kan føre til reduksjon av serotonerg aktivitet og depressiv reaksjon i ukene etter inntak.{{trenger referanse}}

=== MDMA og Parkinsons sykdom ===
{{refforbedreavsnitt}}
Forskning utført ved [[University of Manchester]] antyder at pasienter som mottar [[dopamin|L-DOPA]] for [[Parkinsons sykdom]] opplever drastisk nedgang i skjelvinger når de får MDMA.<ref>{{Kilde www|url=https://www.newscientist.com/article/dn3015-ecstasy-has-dramatic-effect-on-parkinsons-symptoms/|tittel=Ecstasy has dramatic effect on Parkinson's symptoms|besøksdato=2020-08-13|fornavn=David|etternavn=Concar|språk=en-US|verk=New Scientist}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://scienceofparkinsons.com/2017/07/27/the-agony-and-the-ecstasy/|tittel=The Agony and the Ecstasy|besøksdato=2020-08-13|dato=2017-07-27|fornavn=~|etternavn=Simon|språk=en|verk=The Science of Parkinson's}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.smh.com.au/world/ecstasy-helps-parkinsons-victims-20021118-gdfu05.html|tittel=Ecstasy helps Parkinson's victims|besøksdato=2020-08-13|dato=2002-11-18|språk=en|verk=The Sydney Morning Herald}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Ecstasy 'could aid Parkinson's patients'|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/health/2409755.stm|dato=2002-11-07|besøksdato=2020-08-13|språk=en-GB}}</ref>

I et forkastet studie av dr. [[George A. Ricaurte]] ved [[Johns Hopkins University]], ble det konkludert at MDMA er årsaken til Parkinsonliknende hjerneanomalier hos aper og antydet at en gangs bruk av MDMA førte til permanent og alvorlig hjerneskade. Disse påstandene ble sterkt imøtegått, inkludert et forskerteam fra [[New York University]]. Kritikken mot undersøkelsen går blant annet på bruken av injeksjon istedenfor oral administrasjon, at denne typen og omfanget av skade (>20&nbsp;% mortalitet) ville vært identisk med hundretusentalls eller millioner av dødsfall som ikke hadde materialisert seg i virkelighetens verden. Flere velkontrollerte dyrestudier konkluderer at MDMA kan få medisinskannvendelse for [[Parkinsons sykdom]], på mennesker finnes det imidlertid kun en serie med kasusrapporter om spontan bedring.

Den [[6. september]] [[2003]] annonserte Ricaurte og hans team at de trakk tilbake alle resultatene fra den hyppig refererte og kontroversielle studien. Forskerne sa at merkelappene på stoffene var blitt byttet om på et eller annet vis, og de hadde uforvarende injisert forsøksapene og -bavianene med ekstremt høye doser [[metamfetamin]] istedenfor MDMA. Den kjemiske leverandøren, [[Research Triangle Institute]], har offentlig gått ut og sagt at riktig kjemisk middel ble levert, og Ricaurte har enda ikke svart på media sine henvendelser om denne alvorlige feilen. Det er uklart om samme feilen har blitt gjort flere ganger av samme forskningsteam.

Ricaurte hadde også mottatt kritikk for å ha levert [[Positronemisjonstomografi|PET]]-bilder til det amerikanske ''Office of National Drug Control Policy'' som har blitt benyttet i anti-narkotika-litteratur (''Normal Hjerne/Hjerne Etter Ecstasy''). Bildene syntes villedende å vise at MDMA skaper hull i hjernen til mennesker. Disse bildene sirkulerer imidlertid fremdeles i utdanningssystemet over hele USA, og myten om at MDMA-brukere utvikler «hull i hjernen» er fortsatt utbredt.