Redigerer Møre og Romsdal (avsnitt)

====Berggrunn====
Fjellgrunnen i fylket er dominert av hard [[gneis]]bergarter, med til dels næringsfattig sammensetning. Fylket ligger midt i gneisfeltet i [[den kaledonske fjellkjede]].{{Sfn|Larsen|1977|s=76}} Strukturen i berggrunnen skaper de mange sørvest/nordøstgående landskapsformene. I Eide og Fræna finnes den kalkrike bergarten [[marmor]]. Denne marmoren består et enkelt mineral, [[kalkspat]]. [[Trollkyrkja (Fræna)|Trollkyrkja]] nord for Molde er en marmorgrotte.{{Sfn|Larsen|1977|s=74-80}} Ved Larsnes, på Hustad og i Eide brytes marmor som brukes til jordbrukskalk, som tilslag ved produksjon av tremasse og papir, og som dekorativ stein ved husbygging. [[Giske kirke]] og [[Borgund kirke (Ålesund)|Borgund kirke]] ble oppført med marmor fra området.<ref name=":10">Larsen (1977) s. 80</ref> Gabbro er den vanligste eruptive bergarten.{{Sfn|Larsen|1977|s=85}}
[[File:Romsdal, Isterdalen - no-nb digifoto 20150219 00174 NB MIT FNR 16466 (cropped).jpg|thumb|Elven [[Rauma (elv)|Rauma]] har gravd seg ned i de 50 meter høye sandterrassene ved [[Åndalsnes]] der [[Romsdalen]] og [[Isterdalen]] møtes i bred munning.]]
Særlig på Sunnmøre (fra Tafjord til Åheim) og ytre Nordfjord er det forekomster av [[eklogitt]] og [[olivin]] i gneisene. Dette er trolig verdens største forekomst av olivin. Olivin eller [[serpentinitt]] er rødaktig eller gulbrun på overflaten og det vokser furuskog på olivenrikt berg der det ellers er vanlig med løvtrær. [[Kleberstein]], [[talk]] eller [[asbest]] forekommer ofte i forbindelse med olivin blant annet i Bjørkedalen og ved Åheim; asbestforekomsten i Bjørkedalen er omtalt i ''[[Kongespeilet|Kongsspeilet]]''. [[Peridot]], en variant av olivin, er den mest verdifulle [[edelstein]] i Norge og forekommer sammen med olivin. Anortositt forekommer sammen med olivin, blant annet i Bjørkedalen og på [[Fiskå (Vanylven)|Fiskå]].{{Sfn|Larsen|1977|s=83-84}}<ref name=":15" />

Olivinstein er et verdifullt materiale på grunn av høyt smeltepunkt og [[varmekapasitet]], lite innhold av vann og høy tetthet. Den knuses til sand til bruk i stålstøperier og til varmemagasinering. Synlig olivinstein omdannes til [[serpentinitt]] som har en rød-brun farge og er ofte opphav til stedsnavn med «raud» eller «rød».<ref name=":11" />{{Sfn|Larsen|1977|s=83}}<ref name=":15">{{Kilde www|url=https://www.ngu.no/geologiske-ressurser/olivin|tittel=Olivin. Industrimineral.|besøksdato=2024-05-13|verk=www.ngu.no}}</ref> I [[Bjørkedal]] finnes [[asbest]] sammen med olivinstein. Kleber har vært brukt blant annet til gryter og mange forekomster har vært utnyttet fra forhistorisk tid. [[Eklogitt]] finnes blant annet ved [[Ulsteinvik]]. I tilknytning til olivin finnes også bergarten [[anorthositt]] (som er nesten ren kalknatron-feltspat), blant annet ved Åheim.<ref name=":11">Larsen (1977) s. 84</ref>

Det har vært drevet utvinning av jerntitan i liten skala flere steder, blant på Fiskå, på Rødsand og i Tafjord. [[Rødsand Gruber]] har vært i drift fra før 1900 og malmen er relativt fattig på jern, men med stort innslag av [[vanadium]] som er nyttig i visse legeringer. På [[Sjøholt]] ble det i 1873 brutt 1500 tonn jernmalm, og på [[Solnør]] antas det å være en reserve på 6 millioner tonn malm. På Averøya og Smøla ble [[kobber]] forsøkt utvunnet på 1700-tallet.{{Sfn|Larsen|1977|s=88-90}} Holmene i Moldefjorden består i stor grad av en skiferaktig bergart som ellers finnes i mest i Trondheimsfeltet og forekomsten ved Molde antas å henge sammen med Trondheimsfeltet gjennom folding.{{Sfn|Larsen|1977|s=86}} Surnadal er dominert av næringsrik grønnstein og [[glimmerskifer]].<ref name="skogenimøre" />