Redigerer Lynghei (avsnitt)

== Gjengroing ==
Typisk for lyngheiene i dag er at de gror til med skog i takt med at beitepresset er redusert til et absolutt minimum. Der det på 1970-tallet fremdeles var åpen lyngmark kan det femti år senere være tett skog. 

Fra tidlig på 1900-tallet ble deler av lyngheiområdene plantet til med skog. [[Skogplanting]]en skjedde i stor grad på et idealistisk grunnlag. Hurtigvoksende [[sitkagran]] og [[buskfuru]] var arter som ofte ble plantet. <ref>Christensen, A.L. (1975). Lyngbeite eller skog. Hundre års skogreising i kyststrøk til debatt. Lindåsprosjektet. Rapport nr. 10. </ref>

Småbøndene på lyngheigårdene har redusert sitt jordbruk, og særlig bruken av utmarka er trappet ned. Dette var en prosess som begynte allerede mot slutten av 1800-tallet. Store arealer ble allerede den gang plantet til med skog. Etter 2. verdenskrig har dette akselert, og spesielt fra 1950-tallet og framover mot våre dager. Den naturlige skogen har blitt større og tettere og brer seg ut over nær sagt alle steder der det før var lynghei. Årsaken til [[gjengroing]]en er blant annet manglende [[beite|beitetrykk]]. Selv om noen kan synes at dette er negativt, så gir det håp for det avskogede [[Skottland]], som har lignende [[klima]]forhold og [[topografi]] som på Sørvestlandet.<ref>[http://www.rewildingbritain.org.uk/magazine/reforestation-in-norway-showing-what%E2%80%99s-possible-in-scotland-and-Beyond Susan Wright/Duncan Halley. 2016-01-20. ''Reforestation in Norway: showing what’s possible in Scotland and Beyond.'' Rewilding Britain.] {{Wayback|url=http://www.rewildingbritain.org.uk/magazine/reforestation-in-norway-showing-what%E2%80%99s-possible-in-scotland-and-Beyond |date=20160306074502 }} Besøkt 2016-03-04</ref>

Uskjøttet og delvis gjengrodd kystlynghei utgjør en betydelig brannfare.<ref>[https://www.ssb.no/natur-og-miljo/miljoregnskap/artikler/brannfare-i-kystlynghei Brannfare i kystlynghei]; SSB, 176.2.2024</ref>