Redigerer Lukian (avsnitt)

== Omtale av kristne ==
Lukian hadde [[arameisk]] som [[morsmål]], skrev på gresk, og bodde i [[Romerriket]] under fremveksten av kristne [[menighet]]er. I sin [[novelle]] ''Peregrinos endeligt'' gir han en av de tidligste beskrivelsene som finnes av en kristen menighet observert utefra: «De stakkarene innbiller seg at de vil bli udødelige og leve evig ved å tilbe denne [[Korsfestelse|korsfestede]] [[sofist]]en og leve under hans lover. Derfor forakter de ting av denne verden, og betrakter dem som felles eiendom. De får overlevert læresetningene gjennom [[tradisjon]], uten noe avgjørende bevis. Hvis en svindler kommer inn blant dem, skaffer han seg derfor kjapt rikdom ved å føre disse enkle menneskene bak lyset.»<ref>Bamber Gascoigne: ''De kristne'' (s. 4), forlaget Grøndahl, Oslo 1978, ISBN 82-504-0275-8</ref>

«Peregrinus erfarte de kristnes bemerkelsesverdige [[visdom]] ved å lære deres [[prest]]er og skrivere i [[Palestina]] å kjenne. Naturligvis fikk han dem i løpet av kort tid til å se ut som barn, med seg selv som profet og lederskikkelse.» Peregrinus skal ha tolket de kristnes bøker for dem, og selv ha skrevet nye.<ref>Magnus Scheel Andersen: https://ku-dk.academia.edu/MagnusScheelAndersen] ''Jesus the Philosopher and Sophist. Two classical views on Christianity and Jesus: Galen and Lucian of Samosata'', pdf (s. 8)</ref> Interessant nok omtaler ikke Lukian Jesus ved navn, men som en sofist, som Lukian også selv var.

I en parodi over [[mysteriereligion]]er skriver Lukian: «Hvis noen ateist eller kristen eller epikureer er kommet som [[spion]] til denne [[festival]]en, burde han flykte herfra.»<ref>Professor W.G. de Burgh: ''The legacy of the ancient world'' b. 2 (s. 339), Penguin books, 1923, genoptrykt i 1955.</ref>