Redigerer Londinium (avsnitt)

== Nedgangstid og forfall ==
Tidlig på [[400-tallet]] fortsatte forfallet i Romerriket. Mellom [[407]] og [[409]] ble [[Gallia]] og [[Hispania]] invaderte av store barbarstyrker, noe som svekket kommunikasjonen mellom Roma og Britannia. De britiske soldatene valgte sine egne ledere. Den siste av dem, [[Konstantin III (usurpator)|Konstantin III]], erklærte seg som keiser av det vestlige riket, og tok med seg en styrke over kanalen. Dermed ble troppene i Britannia enda en gang svekket. I [[410]] valgte de lokale myndighetene å vende seg bort fra Konstantin III, og henvendte seg i stedet til [[Honorius]]. Hans svar var at Britannia måtte se til sitt eget forsvar; dette betydde at Britannia de facto ikke lenger var en romersk provins. I perioden som fulgte ble Britannia i stadig sterkere grad angrepet av germanere &ndash; [[anglere]], saksere, [[jyder]] og [[frisere]].

Det finnes lite arkeologisk bevis fra Londinium i denne perioden. Men man vet at handelen brøt sammen, noe som førte til et dramatisk forfall i byen.

Ifølge tidlige historikere som [[Beda den ærverdige]] og [[Gildas]] ble anglere og saksere i [[449]] invitert av [[Vortigern]] som leiesoldater for å beskytte Britannia mot piktere og skotter. Beda skrev på 700-tallet at hyder slo seg ned i [[Kent]], og i [[457]] slo de under [[Hengist]] og [[Horsa]]s ledelse britene i [[slaget ved Crecganford]]. Britene skal ha flyktet til Londinium.

Et lite antall rike familier klarte å opprettholde en romersk livsstil i byen inntil midten [[400-tallet]], men innen slutten av århundret var ikke London så mye mer enn en ubebodd ruin.