Redigerer Lomme (avsnitt)

==== Lommer i mannsklær ====

På 1500-tallet kom små lommer i form av poser sydd fast til mennenes [[hosebrok]]er, det vil si trange beinklær. Dette var små «hengelommer», løsthengende punger og tasker av tøy, skinn eller lær som også kunne henge i et belte. De runde [[pludderbukse]]ne, som ofte var stoppet ut med [[krøllhår]], fikk da lommer som gjemmesteder for småting og for å varme hendene. De fastsydde posene ble videreført til [[knebukse]]ne som kom på 1600-tallet. Jakkelommer kom først med de populære [[justaucorps]]ene, livkjoler i form av trange frakker eller jakker med vide skjøter og smale ermer med store oppslag, i [[barokk]]moten på 1600-tallet. Dette var utenpåsatte lommer først med loddrette åpninger, siden med vannrette og plassert nærmere livet. Fra sist i dette århundret fikk jakkelommene dessuten store klaffer, gjerne rikt dekorert med brede bånd og broderier. Snart fikk også de side vestene liknende lommer. I [[rokokko]]drakta brukte menn lite smykker, men [[ring|fingerringer]] og ganske store klokker i bukselommene. Ut av lommene hang også [[segl]], stempler med familiemerker og annet på. Mennene brukte dessuten små strikkede punger, [[hanske]]r, [[spaserstokk]]er, lommetørklær og [[muffe]]r som i barokken. Det ble også sydd lommer inn i klærne, både for menn og kvinner, til [[urter]] som skulle holde [[utøy]] borte.

På 1800-tallet oppstod en mengde lommetyper, først og fremst i herreklærne, som siden er beholdt i dresser, og overført og videreutviklet i moderne fritidsplagg og kvinneklær. Baklommene kom for eksempel i herrebuksene under [[historisismen]] mot slutten av århundret, sammen med oppbrett i nederkant av buksebeina. Store påsydde lommer kunne bli tatt i bruk som figurformende element på frakker og mye seinere også i kvinneklær. På liknende måte påvirket den «moderne» uniformsdrakter bruken av lommer i arbeids- og friluftsantrekk.