Redigerer Lev Tolstoj (avsnitt)

== Religiøse og politiske overbevisninger ==
[[Fil:Tolstoy by Repin 1901.jpg|thumb|upright|left|Tolstoy kledd i bondeklær malt av [[Ilja Repin]] (1901).]] 
Etter å ha lest [[Arthur Schopenhauer|Schopenhauers]] ''Verden som vilje og forestilling'', konverterte Tolstoj gradvis til den asketiske moral at arbeidet er den riktige åndelige vei for de øvre klasser: "Vet du hva denne sommeren har betydd for meg? Konstante ekstase over Schopenhauer og en hel rekke åndelige herligheter som jeg aldri har opplevd før .... ingen elev har noensinne studert så mye på hans kurs, og lært så mye, så jeg har denne sommeren."<ref>Tolstojs Brev til A.A. Fet 30. august 1869</ref>
I kapittel VI av ''En bekjennelse'' siterte Tolstoj siste avsnitt av Schopenhauers verk. Det forklarte hvordan intetheten som følger fra fullstendig selvfornektelse bare er en relativ ubetydelighet, og ikke er noe som skal fryktes. Han ble slått av beskrivelsen av den kristne, [[Buddhisme|buddhistiske]] og [[Hinduisme|hinduistiske]] asketiske forsakelse som veien til hellighet.

Tolstojs kristne tro var sentrert rundt [[Bergprekenen]], spesielt oppfordringen om å vende det andre kinnet til, som han så på som en begrunnelse for pasifisme og [[ikkevold]]. Ulike versjoner av "Tolstojs Bibel" har blitt publisert, og her vistes det hvilke passasjer Tolstoj støttet seg mest til, spesielt Jesu egne ord.<ref>Orwin, Donna T. ''The Cambridge Companion to Tolstoy''. Cambridge University Press, 2002</ref> Tolstoj mente at det å være en kristen krevde at han måtte være en pasifist. Konsekvensene av denne pasifismen, og den tilsynelatende uunngåelige krigføring til regjeringer, gjorde ham til en filosofisk anarkist.

Tolstoj mente at en sann kristen kan finne varig lykke ved å streve for indre perfeksjon gjennom å følge budet om å elske sin neste og Gud heller enn å se utover til Kirken eller staten for veiledning. Hans tro på ikkevold i møte med en konflikt er en annen klar egenskap av hans filosofi basert på Kristus lære. Ved direkte å påvirke [[Mahatma Gandhi]] med denne ideen gjennom sitt arbeid ''Guds rike finnes hos deg'' har Tolstoj hatt en enorm innflytelse på den ikkevoldelige motstandsbevegelsen til denne dag. Han mente at aristokratiet var en byrde for de fattige, og at den eneste løsningen for hvordan vi lever sammen er gjennom kristen anarkisme. Han motsatte seg også privat eiendom <ref>I Cannot Be Silent. Leo Tolstoy. ''Recollections and Essays'', 1937.</ref> og ekteskapet som institusjon og verdsatte idealer som kyskhet og seksuell avholdenhet (omtalt i ''Fader Sergius'' og hans forord til ''Kreutzersonaten''), idealer som også ble verdsatt av unge Gandhi. Tolstojs senere arbeid viser en lidenskap og entusiasme som var hentet fra dypet av hans strenge moralske holdninger.<ref>{{Cite web|author=Sommers, Aaron (2009)|url=http://coastlinejournal.com/2009/09/08/why-leo-tolstoy-wouldn%E2%80%99t-super-size-it/|title=Why Leo Tolstoy Wouldn't Supersize It'&#39;|publisher=Coastlinejournal.com|date=2009-09-08|accessdate=2010-05-16|archiveurl=https://web.archive.org/web/20171123060912/http://coastlinejournal.com/2009/09/08/why-leo-tolstoy-wouldn%E2%80%99t-super-size-it/|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://coastlinejournal.com/2009/09/08/why-leo-tolstoy-wouldn%E2%80%99t-super-size-it/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-01-14 |arkiv-dato=2017-11-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171123060912/http://coastlinejournal.com/2009/09/08/why-leo-tolstoy-wouldn%E2%80%99t-super-size-it/ |url-status=yes }}</ref> Sekvensen med fristelsen til Sergius i ''Fader Sergius'', for eksempel, er blant hans senere triumfer. [[Maksim Gorkij|Gorkij]] forteller hvordan Tolstoj en gang leste dette avsnittet for ham og [[Anton Tsjekhov|Tsjekhov]] og at Tolstoj ble rørt til tårer da han hadde lest ferdig.

Tolstoj hadde en sterk innflytelse på utviklingen av de kristenanarkistiske idéene.<ref>{{Cite web|url=http://archive.org/details/TheContemporaryRelevanceOfLeoTolstoy |title=The Contemporary Relevance of Leo Tolstoy's Late Political Thought |last=Christoyannopoulos |first=Alexandre |authorlink=Alexandre Christoyannopoulos |year=2009|quote=Tolstoy articulated his Christian anarchist political thought between 1880 and 1910, yet its continuing relevance should have become fairly self-evident already.}}</ref> [[Tolstojene]] var en liten kristen anarkistgruppe dannet av Tolstojs følgesvenn, [[Vladimir Chertkov]] (1854–1936), for å spre Tolstojs religiøse lære.

[[Fil:Tolstoy organising famine relief in Samara, 1891.jpg|thumb|Tolstoy organiserer hjelp for dem som var rammet av hungersnød i Samara i 1891]]
Under [[bokseropprøret]] i Kina hyllet Tolstoj [[bokserne]]. Han var strengt kritisk til overgrepene begått av russerne, tyskerne og andre vestlige tropper. Han anklaget dem for å drive slakting da han hørte om plyndringer, voldtekter og drap, i det han så som kristen brutalitet. Tolstoj utpekte også de to monarkene [[Nikolaj II av Russland]] og [[Wilhelm II av Tyskland]] som ansvarlige for overgrepene.<ref>{{Cite book|url=http://books.google.com/?id=k1_iAAAAMAAJ&q=he+praised+the+Chinese+for+their+heroic+patience.+When+he+learned+about+the+%22orgy+of+murder,+raping,+and+looting%22+committed+by+the+Western+powers+in+quelling+the+Boxer+rebellion,+he+raged+against+the+brutality+of+the+Christians&dq=he+praised+the+Chinese+for+their+heroic+patience.+When+he+learned+about+the+%22orgy+of+murder,+raping,+and+looting%22+committed+by+the+Western+powers+in+quelling+the+Boxer+rebellion,+he+raged+against+the+brutality+of+the+Christians|title=The Russian review, Volume 19|author=William Henry Chamberlin, Hoover Institution on War, Revolution, and Peace, Ohio State University|editor=Michael Karpovich, Dimitri Sergius Von Mohrenschildt|year=1960|publisher=Blackwell|location=|page=115|isbn=|pages=|accessdate=31. oktober 2010}}(Original from the University of Michigan)</ref><ref>{{Cite book|url=http://books.google.com/?id=MFtDxmZVB7gC&pg=PA3&dq=tolstoy+boxer+rebellion#v=onepage&q=tolstoy%20boxer%20rebellion&f=false|title=An age of progress?: clashing twentieth-century global forces|author=Walter G. Moss|year=2008|publisher=Anthem Press|location=|page=3|isbn=1-84331-301-4|pages=|accessdate=31. oktober 2010}}</ref> Blant litteraturen man vet Tolstoy leste, er verkene til den kinesiske tenkeren og filosofen [[Confucius]].<ref>{{Cite book|url=http://books.google.com/?id=nU2lErM3VgwC&pg=PA37&dq=tolstoy+boxer+rebellion#v=onepage&q&f=false|title=The Cambridge companion to Tolstoy|author=Donna Tussing Orwin|year=2002|publisher=Cambridge University Press|location=|page=37|isbn=0-521-52000-2|pages=|accessdate=31. oktober 2010}}</ref><ref>{{Cite book|url=http://books.google.com/?id=UipgAAAAMAAJ&dq=tolstoy+boxer+rebellion&q=tolstoy+boxer+rebellion+confucianism|title=Tolstoy and China|author=Derk Bodde|year=1950|publisher=Princeton University Press|location=|page=25|isbn=|pages=|accessdate=31. oktober 2010}}(Original from the University of Michigan)</ref>

[[Fil:Leo Tolstoy-1908.webm|thumb|right|200px|Filmopptak av Tolstojs 80-årsdag på Jasnaja Poljana. Opptakene viser kona Sofja (som plukker blomster i hagen), datteren Aleksandra (som sitter i vognen i den hvite blusen), hans assistent og fortrolige, V. Chertkov (skallet mann med skjegg og bart) og studenter.]]

I hundrevis av essays over de siste tyve årene av sitt liv gjentok Tolstoj den anarkistiske kritikken av staten og anbefalte bøker av [[Pjotr Kropotkin|Kropotkin]] og [[Pierre-Joseph Proudhon|Proudhon]] til sine lesere, samtidig som han avviste anarkismens flørt med voldelige revolusjonære midler. I essayet ''Om Anarki'' i 1900 skrev han at «anarkistene har rett i alt, i negasjonen av eksisterende orden, og i påstanden om at uten autoritet kunne det ikke være verre vold enn autoriteten under de eksisterende forhold. De tar feil bare i den tro at anarki kan bli innført ved revolusjon. Men det vil bli innført bare ved at det er flere og flere mennesker som ikke krever beskyttelse av statsmakten ... Det kan bare være én permanent revolusjon - en moralsk en: regenerering av det indre menneske». Til tross for hans bange anelser om anarkistisk vold tok Tolstoj sjanser for å sirkulere de forbudte utgivelsene av anarkistiske tenkere i Russland, og korrigerte bevisene i Kropotkins ''En opprørers ord'', ulovlig publisert i St. Petersburg i 1906.<ref>''Peter Kropotkin: from prince to rebel''. G Woodcock, I Avakumović.1990.</ref>

Tolstoj ble begeistret over den økonomiske tenkningen til [[Henry George]] og innlemmet det bifallende i senere arbeider som ''Oppstandelse'', en bok som spilte en viktig rolle da den russisk-ortodokse kirken besluttet å ekskommunisere ham i 1901.<ref>{{Cite journal|last= Wenzer |first= Kenneth C. |year= 1997 |title= Tolstoy's Georgist Spiritual Political Economy (1897–1910): Anarchism and Land Reform |journal= [[The American Journal of Economics and Sociology]] |volume= 56 |issue= 4, Oct |jstor= 3487337 }}</ref>

I 1908 skrev Tolstoy ''Et brev til en Hindu''<ref name="gandhi">{{Citation| last = Parel | first = Anthony J. | contribution = Gandhi and Tolstoy | editors=M. P. Mathai, M. S. John, Siby K. Joseph | title = Meditations on Gandhi : a Ravindra Varma festschrift | pages = 96–112 | publisher = Concept | place = New Delhi | year = 2002 | contribution-url = http://books.google.com/books?id=kcpDOVk5Gp8C&lpg=PP1&pg=PA96#v=onepage&q&f=false |accessdate=2012-09-08}}</ref> hvor han skisserte sin tro på ikkevold som et middel for India til å oppnå uavhengighet fra det britiske kolonistyret. I 1909 falt en kopi av brevet i hendene på Mohandas Gandhi, som jobbet som advokat i Sør-Afrika på den tiden, og i som var i ferd med å bli en aktivist. Tolstojs brev var viktig for Gandhi som skrev til den berømte forfatteren for å bekrefte at han var den virkelige forfatteren, noe som førte til ytterligere korrespondanse dem imellom.<ref name="gandhi" /> Da han leste Tolstojs ''Guds rike finnes hos deg'' ble Gandhi også overbevist om å unngå vold og omfavne ikkevoldelig motstand, en gjeld Gandhi anerkjente i sin selvbiografi. Der kaller han Tolstoj "den største apostel for ikkevold som nåtiden har produsert". Korrespondansen mellom Tolstoj og Gandhi skulle bare vare et år, fra oktober 1909 til Tolstojs død i november 1910, men førte til at Gandhi ga navnet Tolstojkolonien til sitt andre [[ashram]] i Sør-Afrika.<ref>''Tolstoy and Gandhi, men of peace: a biography''. MB Green – 1983 – Basic Books</ref> I tillegg til ikkevoldelig motstand delte de to mennene en felles tro på verdien av [[vegetarianisme]], gjenstand for flere av Tolstojs essays.<ref>Leo Tolstoy, [http://www.ivu.org/history/tolstoy/the_%20first_step.html ''The First Step''], forord til den russiske oversettelsen av [[Howard Williams]]' [http://www.ivu.org/history/williams/index.html ''The Ethics of Diet''] (1892).</ref>

Tolstoj ble også en stor tilhenger av [[esperanto]]bevegelsen. Tolstoj var imponert over den pasifistiske troen til [[dukoborserne]] og brakte oppmerksomhet om forfølgelsen av dem til det internasjonale samfunnet etter at de brente sine våpen i en fredelig protest i 1895. Han hjalp dukoborserne til å migrere til Canada.<ref>Mays, H.G. "Resurrection:Tolstoy and Canada's Doukhobors." The Beaver 79.October/November 1999:38–44</ref> I 1904, under [[den russisk-japanske krig]], fordømte Tolstoj krigshandlingene og skrev til den japanske buddhistiske presten [[Soyen Shaku]] i et mislykket forsøk på å få til en felles pasifistisk uttalelse.