Redigerer Leonid Bresjnev (avsnitt)

=== Økonomisk og sosial politikk ===
==== Økonomisk vekst før 1973 ====
Mellom 1960 og 1970 økte produksjonsutbyttet fra jordbruket med 3 % i året. I løpet av den 8. [[femårsplanen]] (1966–1970) økte produksjonsutbyttet i industri og gruvedrift med 138 %, sammenlignet med 1960. Selv om politbyrået ble meget negative til reformer, klarte Kosygin å overbevise både Bresjnev og politbyrået om å tillate [[János Kádár]]s radikale<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Granick, David|utgivelsesår=1973|tittel=The Hungarian Economic Reform|publikasjon=World Politics|nummer=3|side=414–429|språk=engelsk}}</ref> forsøk med priskontroll i [[Ungarn]] i 1968.<ref name="Service 385-389">{{Kilde bok|forfatter=Service, Robert|år=2009|tittel=History of Modern Russia. From Tsarism to the Twenty-first Century|utgave=3|forlag=Penguin Books|utgivelsessted=London|språk=engelsk|isbn=978-0-6740-3493-8|side=385–389}}</ref> En annen reform som ble akseptert, var [[Edward Gierek]]s statlige låneopptak i Vestblokken for å fornye tungindustri i [[Polen]] i 1970. Den underprisede olje- og gasseksport til Østblokken var en tung økonomisk byrde for Sovjetunionen. Politbyrået forlot Khrusjtsjovs forsøk på desentralisering. I 1966 ble de regionale økonomiske rådene, som skulle styre de regionale økonomiene i Sovjetunionen, avskaffet.<ref name="Service 385-389" /> Mellom 1964 og 1973 hadde den sovjetiske økonomien et produksjonsutbytte per innbygger som var halvparten så stort som i Vest-Europa og en tredjedel så stort som i USA.<ref name="Bacon 40-48">{{Kilde bok|forfatter=Bacon, Edwin og Sandle, Mark|år=2002|tittel=Brezhnev Reconsidered|forlag=Palgrave Macmillan|isbn=978-0-3337-9463-0|side=40–48|språk=engelsk}}</ref> Tidlig i 1970-årene hadde Sovjetunionen verdens nest største industrielle kapasitet, og produserte mer stål, olje, råjern, sement og traktorer enn noe annet land.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Service, Robert|år=2009|tittel=History of Modern Russia. From Tsarism to the Twenty-first Century|utgave=3|forlag=Penguin Books|utgivelsessted=London|språk=engelsk|isbn=978-0-6740-3493-8|side=397}}</ref>

==== Jordbrukspolitikk ====
[[Fil:People at the Prut River (1972). (9515412718).jpg|thumb|''Apparatsjik'' på ekskursjon på et kollektivbruk i Moldova i 1972. {{Byline|Ion Chibzii}}]]

Bresjnev konsentrerte sin økonomiske politikk om jordbruket. Bresjnev delte Khrusjtsjovs tro på at større ''[[kolkos]]er'' ville øke produktiviteten i jordbruket. Kvoter for produksjonsutbytte ble fortsatt fastsatt sentralt. Bresjnev sørget for at jordbrukets andel av de statlige investeringene økte til 27 %, noe som ikke inkluderte investeringene i jordbruksredskaper. Bare i 1981 ble det investert 33 milliarder [[amerikansk dollar|USD]], etter datidens vekslingskurs, i det sovjetiske jordbruket.<ref name="Service 400-403">{{Kilde bok|forfatter=Service, Robert|år=2009|tittel=History of Modern Russia. From Tsarism to the Twenty-first Century|utgave=3|forlag=Penguin Books|utgivelsessted=London|språk=engelsk|isbn=978-0-6740-3493-8|side=400–403}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Nove, Alec|år=1992|tittel=An Economic History of the USSR, 1917–1991|utgivelsessted=London|forlag=Penguin Books|språk=engelsk|side=373–374 og 380|isbn=978-0-1401-5774-1}}</ref>

Det er omstridt hvorvidt Kosygins reformer fra og med 1965 hadde noen positiv effekt. Priskontrollene ble revidert. Virksomhetene skulle svare for hvordan statlige investeringer og produksjonsfond ble anvendt for å øke produksjonen. Kriterier for å motta nye statlige bevilgninger skulle være en økning i den faktiske produksjonen, i tillegg til «produksjonens lønnsomhet og kvalitet.»<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Kähönen, Aappo|utgivelsesår=2011|tittel=Sovjetunionen och konkurrensens nya arenor under det kalla kriget 1957–73|publikasjon=Nordisk Østforum|nummer=3|side=261–279|språk=svensk}}</ref>

Produksjonsutbyttet fra jordbruket i 1980 var 21 % høyere enn den gjennomsnittlige produksjonen mellom 1966 og 1970. Kornimport hadde blitt vanlig, ettersom mye av det egenproduserte kornet ble brukt til dyrefôr. Sovjetunionens egen grovfôrproduksjon var for liten. Da Bresjnev fikk vanskeligheter med å lage handelsavtaler med USA, gikk han heller til land som [[Argentina]]. Kostnaden med ineffektive kollektivbruk ble kompensert gjennom prisøkning på råstoff. Fra slutten av 1960-årene til 1977 steg oljeprisen med 84 %.<ref name="Service 400-403" />

Bresjnev økte den tillatte størrelsen på privat jordeiendom til en halv hektar. Privat jordeiendom utgjorde 4 % av jordbruksarealet i Sovjetunionen, men stod etterhvert for 30 % av produksjonsutbyttet. Bresjnevs store forsøk på landvinning og [[irrigasjon]] endret ikke de strukturelle problemene. Mangel på faglært arbeidskraft, manglende infrastruktur og belønning for kvantitet fremfor kvalitet forble uløste problemer i jordbruket.<ref name="Service 400-403" />

==== Økonomisk stagnasjon og levekår ====
Med den 9. femårsplanen (1971–1975) kom en avgjørende forandring i Sovjetunionens økonomi. For første gang ble det produsert flere konsumvarer enn kapitalvarer i industrien. Konsumvarer som klokker, møbler og radioer ble allemannseie, og det private konsumet økte kraftig. Planen la fortsatt opp til at storparten av statens investeringer gikk til produksjon av kapitalvarer. Dette misforholdet ble ansett som urovekkende av mange ''[[apparatsjik]]''. Fra 1975 vokste produksjonen av kapitalvarer 9 % mer enn produksjonen av konsumvarer. Denne politikken ble videreført til tross for Bresjnevs ønske om å investere i konsumvarer for å tilfredsstille befolkningens behov og heve levestandarden.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Service, Robert|år=2009|tittel=History of Modern Russia. From Tsarism to the Twenty-first Century|utgave=3|forlag=Penguin Books|utgivelsessted=London|språk=engelsk|isbn=978-0-6740-3493-8|side=407}}</ref> I stedet økte investeringene i forsvarsrelatert produksjon. Politiske prosesser eller hensyn som skapte usammenhengende eller selvmotsigende reformer, var en medvirkende årsak til stagnasjonen.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Blough, Roger A. og Stewart, Philip D.|utgivelsesår=1987|tittel=Political Obstacles to Reform and Innovation in Soviet Economic Policy. Brezhnev's Political Legacy|publikasjon=Comparative Political Studies|nummer=1|side=72–97|språk=engelsk}}</ref> Begynnelsen av stagnasjonen sammenfalt med en finanskrise i Vest-Europa og USA.<ref name="Bacon 40-48" />

[[Fil:RIAN archive 417888 Leonid Brezhnev speaks at 18th Komsomol Congress opening.jpg|thumb|Bresjnev taler til Komsomols 18. kongress i 1978. {{Byline|Jurij Abramosjkin/RIA Novosti}}]]

Estimert vekst i BNP sank fra rundt 5 % årlig til 1–2 % årlig mellom 1970 og 1975. Offisiell sovjetisk statistikk, som beregnet [[nettomaterialprodukt]] (NMP), viste en forholdsvis lik nedgang, men hadde et kunstig høyt utgangspunkt.<ref name="Bacon 40-48" /> På det meste i 1970-årene tilsvarte det sovjetiske BNP rundt 57 % av det amerikanske, men stagnasjonen gjorde at forskjellen økte.<ref name="Oliver 275-276">{{Kilde bok|forfatter=Oliver, Michael J. og Aldcroft, Derek Howard|år=2007|tittel=Economic Disasters of the Twentieth Century|forlag=Edward Elgar Publishing|språk=engelsk|side=275–276|isbn=978-1-8484-4158-3}}</ref>

Levekår og boligstandard var betydelig forbedret tidlig i 1970-årene. Bresjnev forsøkte å forbedre levestandarden gjennom flere sosiale goder, noe som bedret oppslutningen om ham i befolkningen noe.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sakwa, Richard|år=1998|tittel=Soviet Politics in Perspective|forlag=Routledge|isbn=978-0-4150-7153-6|språk=engelsk|side=28}}</ref> Arbeidere kunne belønnes med ferier til [[Krim]] og [[Georgia]]. Systemsvikt gjorde at mange nøkkelstillinger i offentlige etater og industri var fylt av ukvalifisert arbeidskraft. På lengre sikt gikk dette ut over arbeidsmoralen. Fraværet av arbeidsløshet gjorde at staten stod uten mottiltak. Et annet aspekt var at den [[sosial mobilitet|sosiale mobiliteten]] forsvant. Da kvaliteten i helsevesenet sank, ble innslaget av sykdom større. Tusener av moskovitter ble etterhvert hjemløse, og i slutten av 1970-årene innførte enkelte byer matrasjoner.<ref name="Service 416-422">{{Kilde bok|forfatter=Service, Robert|år=2009|tittel=History of Modern Russia. From Tsarism to the Twenty-first Century|utgave=3|forlag=Penguin Books|utgivelsessted=London|språk=engelsk|isbn=978-0-6740-3493-8|side=416–422}}</ref>

Kosygin forsøkte å reformere den økonomiske politikken på nytt i 1979, men arkitekten selv døde året etter. Etterfølgeren Nikolaj Tikhonov hadde en annen holdning, og lite av reformen ble satt ut i livet. Mens femårsplanene gav skuffende resultater, forhindret Bresjnev en økonomisk kollaps gjennom handel med Vest-Europa og [[den arabiske verden]]. En annen viktig endring under Bresjnevs styre var at enkelte østeuropeiske land ble mer økonomisk avanserte enn Sovjetunionen.<ref name="Oliver 275-276" />

I siste halvdel av 1980-årene skapte Mikhail Gorbatsjov uttrykket «stagnasjonsæraen» om Bresjnev-perioden. Perioden ble ansett som et resultat av våpenkappløpet med USA; avgjørelsen om å delta i verdenshandelen samtidig som man overså endringer i Vestblokken; den mer undertrykkende politikken som kom til uttrykk i Tsjekkoslovakia og Afghanistan; den voksende byråkratiet ledet av eldre ''[[kaderparti|kadre]]''; fravær av økonomiske reformer; politisk korrupsjon; [[flaskehals]]er i produksjonsprosessen og andre strukturelle problemer.<ref name="Bacon 1-10" />