Redigerer Lennart Meri (avsnitt)

=== Tilknytning til Europa ===
[[Fil:Photograph of President William J. Clinton Participating in a Quadrilateral Meeting with Leaders of Lithuania, Latvia, and Estonia - NARA - 3666727.jpg|miniatyr|Presidentene i de tre baltiske statene, [[Algirdas Brazauskas]], [[Guntis Ulmanis]] og Meri, møter USAs president [[Bill Clinton]] i september 1993. Kort tid etter tok USA initiativ til [[Partnership for Peace]], som de baltiske statene sluttet seg til. {{Byline|National Archives and Records Administration}}]]

Meris distré, intellektuelle fremtoning kunne oppfattes av estere som snobberi og arroganse, men de samme egenskapene tjente ham ofte vel overfor utenlandske ledere, som oppfattet ham som fargerik og sjarmerende. De intellektuelle spilte en viktig politisk rolle i mange av de tidligere [[østblokken|østblokklandene]], og Meri har ofte blitt sammenlignet med den tsjekkiske dramatikeren og statsmannen [[Václav Havel]].<ref name="Kuus">{{Kilde bok|etternavn=Kuus|fornavn=Merje|år=2007|artikkel=Cultural Geopolitics and Cultured Geopoliticians|tittel=Geopolitics Reframed: New Visions in Security|side=83–96|utgivelsessted=New York|forlag=Palgrave Macmillan|språk=en|isbn=978-1-349-53196-7|doi=10.1057/9780230605497_5}}</ref><ref name="Mälksoo">{{Kilde bok|etternavn=Mälksoo|fornavn=Maria|år=2021|artikkel=Envisioning Europe from the East: À la recherche du temps perdu with Václav Havel and Lennart Meri|redaktør=Kavaliauskas, Tomas|tittel=Europe Thirty Years After 1989: Transformations of Values, Memory, and Identity|side=175–192|utgivelsessted=Leiden og Boston|forlag=Brill|isbn=978-90-04-44211-5|doi=10.1163/9789004443587_010|språk=en}}</ref>

Meri fremholdt at Estland ikke tilhørte noen russisk kultursfære, men lå på Europas yttergrense. Han anså Russland som et imperium utenfor denne grensen. Meri snakket begeistret om russisk høykultur, men uttrykte avsky for det han oppfattet som russisk [[imperialisme]] og undertrykkelse av egne minoriteter, slik som [[den første Tsjetsjenia-krigen|krigen i Tsjetsjenia]].<ref name="Kuus"/><ref name="Käkönen">{{Kilde bok|etternavn=Käkönen|fornavn=Jyrki|år=2012|artikkel=Talking Estonia into the World: President Lennart Meri’s Narratives about Estonia’s Place in the World|side=87–106|redaktør=Andrássy, György, Käkönen, Jyrki og Nagy, Noémi|tittel=European Peripheries|utgivelsessted=Pécs|forlag=Publikon|språk=en|isbn=978-615-5001-53-6}}</ref>

Han la til grunn at Estland, så lenge Russland var svekket, hadde et lite tidsvindu for å bli med i NATO. Estland, Latvia og Litauen ble, som tidligere sovjetrepublikker, møtt med større tilbakeholdenhet enn andre tidligere østblokkland.<ref name="Kasekamp 2020">{{Kilde artikkel|etternavn=Kasekamp|fornavn=Andres|år=2020|tittel=An uncertain journey to the promised land: The Baltic states' road to NATO membership|publikasjon=Journal of Strategic Studies|bind=43|nummer=6–7|side=869–896|issn=0140-2390|doi=10.1080/01402390.2020.1803066|språk=en}}</ref><ref name="Kasekamp">{{Kilde bok|forfatter=Kasekamp, Andres og McNamara, Eoin Micheál|år=2018|artikkel=From the Cold War’s End to the Ukraine Crisis: NATO’s Enduring Value for Estonia’s Security Policy|redaktør=Kammel, Arnold H. og Zyla, Benjamin|tittel=Peacebuilding at Home: NATO and its ‘new’ Member States after Crimea|side=43–58|utgivelsessted=Baden-Baden|forlag=Nomos|isbn=978-3-8487-4705-4|doi=10.5771/9783845289359-43|språk=en}}</ref><ref name="Praks">{{Kilde artikkel|etternavn=Praks|fornavn=Henrik|år=2014|tittel=Estonia’s First Steps in the Direction of NATO and National Defence|publikasjon=Eesti Sõjaajaloo Aastaraamat: Estonian Yearbook of Military History|bind=4|nummer=1|side=113–141|språk=en|issn=2228-0669}}</ref> Mange vesteuropeiske land satte forholdet til Russland først, og balternes medlemskapsønsker ble først oppfattet som urealistiske.<ref name="Kasekamp 2020"/> Meris tillitsfulle forhold til NATOs generalsekretær [[Manfred Wörner]] og USAs presidenter [[George H.W. Bush|George Bush]] og [[Bill Clinton]] kom i så måte til nytte.<ref name="Praks"/><ref>{{Kilde www|url=https://nato.mfa.ee/timeline-of-estonias-accession-to-nato/|tittel=Timeline of Estonia’s accession to NATO|utgiver=Permanent Representative of Estonia to NATO|besøksdato=2024-07-27|språk=en}}</ref>

Meri så ikke bare NATO- og EU-medlemskap som [[sikkerhetspolitikk|sikkerhetspolitiske]] og økonomiske allianser, men som verdimessige forankringer i Vesten.<ref name="Kuus"/><ref name="Mälksoo"/><ref name="Käkönen"/> Han mistrodde Russland og anså ikke en [[nøytralitet]]spolitikk som en tilstrekkelig garanti for Estlands uavhengighet.<ref name="Käkönen"/><ref name="Kasekamp"/> Han sa til en av Clintons sentrale rådgivere at den eneste måten å unngå at Estland på nytt ble okkupert, når Jeltsin en dag måtte vike for en «en mer tradisjonell russisk leder», var å være i NATO og under beskyttelse av USAs «atomparaply».<ref>{{Kilde bok|etternavn=Talbott|fornavn=Strobe|år=2002|tittel=The Russia Hand: A Memoir of Presidential Diplomacy|utgivelsessted=New York|forlag=Random House|side=94|språk=en|isbn=978-0-375-50714-4}}</ref> Meri trosset amerikanerne og hentet inn eksilesteren [[Aleksander Einseln]], pensjonert [[oberst]] i [[United States Army]], som Estlands første forsvarssjef. Einseln fikk i oppdrag å ruste landet mot en militær trussel fra øst.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Our man in Estonia: A retired American colonel leads a Baltic army – and risks his citizenship|publikasjon=People Magazine|dato=1993-08-02|bind=40|nummer=5|språk=en|issn=0093-7673}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=En general vender tilbake|avis=Dagens Næringsliv|dato=1993-08-04|side=15}}</ref>

Et vennskapelig forhold mellom det lille Estland og det store Russland forutsatte, slik Meri så det, at Russland behandlet Estland som en normal europeisk stat.<ref name="Käkönen"/> I 1994 vurderte han reformene i [[Russlands historie#Russland etter kommunismens fall|Russland etter kommunismens fall]] som mislykkede, men oppfattet at realitetene ikke hadde sunket inn i Vesten. Han advarte i 1994 mot Russlands «nyimperalistiske» utenrikspolitikk, som tok mål av seg å beskytte russiske minoriteter i den tidligere Sovjetunionen. Han forutså [[Ukraina]] som et konfliktområde.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theatlantic.com/magazine/archive/2022/05/autocracy-could-destroy-democracy-russia-ukraine/629363/|tittel=There is no liberal world order|avis=The Atlantic|etternavn=Applebaum|fornavn=Anne|dato=2022-03-31|besøksdato=2024-07-24|språk=en|url-tilgang=abonnement}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://vp1992-2001.president.ee/eng/k6ned/K6ne.asp?ID=9401|tittel=Address by H.E. Lennart Meri, President of the Republic of Estonia, at a Matthiae-Supper in Hamburg on February 25, 1994|utgiver=Office of the President of the Republic|besøksdato=2024-07-23|språk=en|url-status=yes}}</ref>

{{Sitat|Alle påstår at kommunismen er død, men ingen har ennå sett liket.|Lennart Meri i en tale til [[Det nordatlantiske råd]] i 1996.<ref>{{Kilde www|url=https://www.postimees.ee/2473375/lennart-meri-kommunism-on-ellu-arganud-ja-juba-ringutab-natol-pole-eelistusi-kalle-klandorf-keeldub-vastamast-sia-erikomisjonile-klandorf-pole-ainus-savisaare-vaide-pole-oige|tittel=Lennart Meri: kommunism on ellu ärganud ja juba ringutab, NATOl pole eelistusi, Kalle Klandorf keeldub vastamast SIA erikomisjonile, Klandorf pole ainus, Savisaare väide pole õige|avis=Postimees|dato=1996-03-28|besøksdato=2024-07-27|språk=et|url-tilgang=åpen|sitat=Meri kordas taas, et kõik küll väidavad, et kommunism on surnud, ent keegi pole näinud selle laipa.}}</ref>}}