Redigerer Leiegårdene i Oslos historiske murby (avsnitt)

===Byggekvalitet===

Det finnes en rekke vitnesbyrd om dårlig kvalitet på murgårdene, særlig i spekulasjonsperioder. Gisne vinduer, sprekker som slipper kulde inn, bruk av fuktige trematerialer og for lite materialer til tetting var vanlige byggefeil. I legen [[Axel Holst]]s (1860–1931) undersøkelse i 1894 var det likevel en liten andel av murgårdene som kom i kategoriene så elendig at de ikke kunne settes i stand, og gjennomgående dårlig, men som kunne repareres, henholdsvis 2 og 9 %, mens tre- og bindingsverkshusene hadde andeler på 31 og 61 %.<ref>Fredriksen 1948, side 56–57 og 62.</ref> 

Lovgivningen ga rammer som ble sterkt bestemmende for bebyggelsen som i dag kalles murbyen. Det finnes mange eksempler på at utbyggere tøyet regelverket, særlig for å oppnå sterkere utnyttelse av tomter. Konkurransen mellom de mange små utbyggerne var hard. På den annen side ble murbyen bygget i et spenningsforhold mellom på den ene siden lovgivningens ivaretagelse av brannforbygging, sunnhet og soliditet, på den annen økonomisk interesser hos långivere, utbyggere, gårdeiere med flere og på den tredje siden forventningene til de som skulle leie bolig i murgårdene. Å tøye utnyttelsen slik at gårdene ble sett på som dårlige boliger, var ikke nødvendigvis lønnsomt, og det er ikke belegg for å si at omgåelse eller brudd på lovgivningen fikk stor betydning for murbyen slik den ble.<ref>Aslaksby 1986, side 155–56.</ref>