Redigerer
Laos
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Næringsliv == [[Fil:Rice planting near Champasak (Laos).jpg|thumb|Fra risåker i [[Champasack (provins)|Champasack]]. Rundt 80 % av den laotiske befolkningen bor på landsbygden og lever av selvbergingsjordbruk. {{byline|Ondřej Žváček}}]] [[Fil:Coffee Harvest Laos.jpg|thumb|Kaffehøsting i Laos. {{byline|Thomas Schoch}}]] [[Fil:Luang Prabang street-market 20110415-01.JPG|thumb|Gateliv og markedsplass i Luang Prabang våren 2011. {{byline|Hans A. Rosbach}}]] Laos er blant de minst utviklede landene i verden. På FNs [[HDI|indeks for menneskelig utvikling]] (HDI) for 2011 er Laos nummer 138 av totalt 187 land.<ref>{{Kilde www|url=http://hdr.undp.org/en/media/HDR_2011_NO_Summary.pdf|tittel=Sammendrag Human Development Report 2011. Bærekraft og sosial rettferdighet: En bedre fremtid for alle|utgiver=FNs utviklingsprogram (UNDP)|besøksdato=4. desember 2013|dato=2011}}</ref> Laos er også opptatt på FNs lister over minst utviklede land, [[LDC]] og [[LLDC]].<ref>{{Kilde www|url=http://unctad.org/en/docs/iteiia20035_en.pdf|forfatter=Fujita, Masataka|tittel=FDI in Landlocked Developing Countries at a Glance|utgiver=FN-konferansen om handel og utvikling (UNCTAD)|dato=2003}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://unctad.org/en/docs/poldcd112.en.pdf|forfatter=Stone, Jack I.|dato=28. juni 2001|tittel=Infrastructure Development in Landlocked and Transit Developing Countries: Foreign Aid, Private Investment and the Transport Cost Burden of Landlocked Developing Countries|utgiver=FN-konferansen om handel og utvikling (UNCTAD)}}</ref> Siden 1990-årene har befolkningens levestandard blitt forbedret. Fra 1993 til 2003 falt den estimerte andelen fattige fra rundt 45 % til 30 %. Andelen fattige sank i samtlige av landets inntektsgrupper og regioner.<ref name="Fane">{{Kilde artikkel|forfatter=Fane, George|utgivelsesår=2006|tittel=Trade Liberalization, Economic Reform and Poverty Reduction in Lao PDR|publikasjon=Journal of the Asia Pacific Economy|bind=11|nummer=2|side=213–226|doi=10.1080/13547860600591234 |issn=1354-7860 }}</ref> Rundt 80 % av landets befolkning er sysselsatt i familiebasert [[selvbergingsjordbruk]], fiske og skogbruk. Dette inngår for de fleste i en [[naturalhusholdning]], og bare et mindretall av arbeidsstyrken utfører lønnsarbeid.<ref name="Freeman" /> Jordbruket avhenger ikke bare av [[ris]]dyrking, men holder seg med en variert produksjon av blant annet [[søtpotet]]er, [[peanøtt]]er, [[mais]], grønnsaker, [[kaffe]], [[te]], [[tobakk]], [[sukkerbete]]r og [[bomull]]. Husdyrhold har også noe betydning.<ref name="Singhalath">{{Kilde www|forfatter=Singhalath, Phonethavong|tittel=Current Investment Regime of the Lao PDR|url=http://www.oecd.org/investment/investmentfordevelopment/50075285.pdf|utgiver=OECD|besøksdato=18. november 2013|dato=2012}}</ref> Til tross for at styret i Laos er sosialistisk, har økonomiske reformer ført til at det til en viss grad tillates markedsøkonomi. Laos gjennomførte de første økononomiske reformene i denne retningen i midten av 1980-årene, samtidig som Vietnam.<ref name="Fane" /><ref name="Freeman">{{Kilde artikkel|forfatter=Freeman, Nick|utgivelsesår=2001|tittel=The Rise and Fall of Foreign Direct Investment in Laos, 1988-2000|publikasjon=Post-Communist Economies|bind=13|nummer=1|side=101–119|doi=10.1080/14631370020031540}}</ref> === Utenlandske investeringer === Etter oppmykninger i kvoter og produksjonsstyring i 1980-årene, ble statseide foretak privatisert og økonomien gradvis åpnet for private aktører fra 1990. De første virkelige åpningene for [[utenlandske direkteinvesteringer]] kom inn i lovverket i 1988, og 1994-lovgivningen introduserte et temmelig liberalt regime for [[fellesforetak]], heleide utenlandske selskaper og investeringer i de fleste sektorer. Likevel var deler av lovverket motstridende på noen områder.<ref name="Freeman" /> Med støtte fra utlandet fikk man revitalisert det tidligere statseide [[handelskammer]]et. Mottatte utenlandske direkteinvesteringer i Laos steg jevnt fra 2 millioner amerikanske dollar i 1988 til et høydepunkt med 128 millioner i 1996, men sank deretter til 20–30 millioner årlig, ifølge [[Den asiatiske utviklingsbanken]].<ref name="Freeman" /> Ser man på fordelingen mellom sektorer, har den største andelen av utenlandske investeringer vært knyttet til foredlingsindustri, etterfulgt av tjenesteytende næringer. I sistnevnte kategori inngår reiselivsnæringen, som har blitt viktig etter liberaliseringen av innreisereglene i 1990-årene. I [[primærnæringene]] er det i første rekke investert i [[bergverk]].<ref name="Bird Hill">{{Kilde artikkel|forfatter=Bird, Kelly og Hill, Hal|utgivelsesår=2010|tittel=Tiny, Poor, Land-locked, Indebted, but Growing: Lessons for Late Reforming Transition Economies from Laos|publikasjon=Oxford Development Studies|bind=38|nummer=2|side=117–143|doi=10.1080/13600811003753776}}</ref> [[Tinn (grunnstoff)|Tinnindustrien]] var den eneste bransjen i Laos av interesse for utenlandske investeringer under 9det franske kolonistyret frem til krigshandlingene i Indokina fra 1940- til 1970-årene.<ref name="Freeman Hanoi">{{Kilde www|url=http://www.imf.org/external/pubs/ft/seminar/2002/fdi/eng/pdf/freema.pdf|forfatter=Freeman, Nick|tittel=Foreign Direct Investment in Cambodia, Laos and Vietnam: A Regional Overview|utgiver=IMF|kommentar=Upublisert paper presentert på Conference on Foreign Direct Investment: Opportunities and Challenges for Cambodia, Laos and Vietnam|besøksdato=3. desember 2013|dato=2002}}</ref> Av hensyn til utnyttelsen av jordbruksareal innførte laotiske myndigheter flere restriksjoner rundt investeringer i bergverk i midten av 2012, men investeringstakten i sektoren har per høsten 2013 vært stabil.<ref>{{Kilde www|verk=Vientiane Times|dato=2. september 2013|tittel=Investment in Laos remains stable despite mining halt|url=http://www.asianewsnet.net/Investment-in-Laos-remains-stable-despite-mining-h-51075.html|besøksdato=18. november 2013|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131129093556/http://www.asianewsnet.net/Investment-in-Laos-remains-stable-despite-mining-h-51075.html|arkivdato=2013-11-29|url-status=usurped}}</ref> Investeringstakten i Laos falt kraftig i forbindelse med [[Asia-krisen]] i slutten av 1990-årene. Sammen med en svak statlig håndtering av økonomiske virkemidler, medførte krisen et fall i [[laotisk kip|laotiske kips]] vekslingskurs på 87 % i samme periode. Finanskrisen gav en stigende [[inflasjon]] og en [[depresjon (økonomi)|økonomisk depresjon]]. Økonomien stabiliserte seg først i 2000.<ref name="Bird Hill" /> I slutten av 1990-årene startet man også forhandlingene om medlemskap i Verdens handelsorganisasjon, hvor Laos først ble opptatt i 2013. Laos har også signalisert et ønske om internasjonalt økonomisk samarbeid gjennom medlemskap i APTA og ASEAN. Likeledes har myndighetene forsøkt å dra veksler på handelskorridorer som knytter regioner i Laos sammen med nabostatene.<ref name="Singhalath" /> Gjennom 2000-tallet har mottatte investeringer stabilisert seg på et nivå som er blant de laveste i verden, og halvparten av de utenlandske direkteinvesteringer har rettet seg mot [[tertiærnæringer|tjenesteytende]] næringer.<ref>{{Kilde www|utgiver=International Trade Center|tittel=Foreign Direct Investment Data|url=http://www.intracen.org/policy/foreign-direct-investment-data/|besøksdato=18. november 2013|dato=2013|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20131207111459/http://www.intracen.org/policy/foreign-direct-investment-data/|arkivdato=2013-12-07}}</ref> I 2012 fantes det ni økonomiske spesialsoner for ulike sektorer i Laos.<ref name="Singhalath" /> Ser man på involveringene i prosjekter og samlet verdi, var investorer fra Vietnam, Thailand og Kina, i den rekkefølgen, de klart største i Laos i 2010/2011.<ref name="Singhalath" /> === Energiforsyning === [[Fil:Nam Ngum 1 Dam.JPG|thumb|Vannkraftverk i [[Nam Ngum]].]] I perioden 2002–2008 ble forbruket av elektrisk kraft i landet mer enn doblet, fra 767 til 1 578 [[gigawattime|GWh]]. Året etter hadde mer enn 60 % av husholdningene i landet tilgang til elektrisitet, en økning fra 17 % i 1995. Med støtte fra Den asiatiske utviklingsbanken og [[Verdensbanken]] har myndighetene som mål å øke andelen til 95 % av husholdningene innen 2020.<ref>{{Kilde www|url=http://www.oecd.org/countries/laopeoplesdemocraticrepublic/47180387.pdf|tittel=Sector Assistance Program Evaluation for the Energy Sector in the Lao People's Democratic Republic|utgiver=Den asiatiske utviklingsbanken|besøksdato=4. desember 2013|dato=2010}}</ref> Statsforetaket Electricite du Laos (EDL) står for all produksjon og distribusjon av elektrisitet i landet. Laos har store vannkraftressurser, særlig i tilknytning til elven Mekong. Myndighetene ønsker salg av vannkraft til nabostatene som en drivende kraft i økonomien i fremtiden. Mye av totalverdien av utenlandske investeringer i Laos i 1990-årene var knyttet til vannkraft, men få prosjekter ble påbegynt i løpet av 2000-tallet.<ref name="Freeman Hanoi" /><ref name="Fischer">{{Kilde www|forfatter=Fischer, Jonah|dato=2012|tittel=Laos approves Xayaburi ‘mega’ dam on Mekong|utgiver=BBC News|url=http://www.bbc.co.uk/news/world-asia-20203072|besøksdato=18. november 2013}}</ref> Med thailandsk kapital blir byggingen av det første store damprosjektet i Mekong igangsatt, etter at myndighetene gav sin tillatelse i slutten av 2012. Regulering av Mekong er omstridt i nabostatene, som frykter varig innvirkning på fiskebestanden som følge av redusert vannføring.<ref name="Fischer" /> === Nøkkeltall === {| class="wikitable" ! Økonomiske nøkkeltall ! Verdi ! % av BNP ! År, kilde |- | BNP | 3,4 mrd US$ | | 2006, ''Verdensbanken'' |- | BNP (vekst) (Verdensbanken) | 6,97 % | | 2005, ''UNDP'' |- | Industriproduksjon | 4,0 % | | 2006, ''UN Statistics'' |- | Konsumpriser | 12,0 % | | 2006, ''UN Statistics'' |- | Handelsbalanse | -0,08 mrd US$ | | 2001, ''UNDP'' |- | Betalingsbalanse | -0,08 mrd US$ | | 2001, ''UNDP'' |- | Utviklingshjelp | 0,30 mrd US$ | | 2005, ''UNDP'' |- | Emigrantoverføringer | 1,20 mrd US$ | 35,0 % | 2006, ''IFAD'' / Inter-American Development Bank (NY Times 1.des 2007) |- | BNP per innb | 485 US$ | | 2005, ''UNDP'' |}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:103°Ø
Kategori:18°N
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon