Redigerer Langrenn (avsnitt)

==== Riktig spenn ====
Langrennski har et ''spenn'', dvs. er krummet oppover på midten. For best mulig gli er det viktig at skiene har riktig spenn.

* På klassiskski hjelper spennet for at en skal kunne ha på festesmurning i midtpartiet og dermed få feste ved løp i motbakke uten at gliden skal reduseres for mye når en glir bortover og nedover. En for stiv ski vil gjøre at man sliter med å få feste, mens for slapp ski vil gjøre at man glir dårlig.
* På skøyteski er riktig spenn viktig for glid og styring. En for stiv ski gi følelsen av at tuppen og bakenden av skien «graver seg ned» i snøen, særlig på mykt føre, hvilket fører til at løperen sakkes ned. En for slapp ski vil gjøre at skien mister dynamikken sin og begynner å «svømme» slik at skien ikke går like bent, særlig på hard snø.

Spennet må være tilpasset skiens lengde og skiløperens tyngde. Videre vil løperens teknikk og kondisjon også ha noe å si for hva som er det optimale spennet. En toppidrettsutøver har gjerne stivere ski enn en mosjonist.

Papirmetoden er en metode som kan brukes hjemme for å sjekke om spennet er riktig.<ref name="dinside-spenn">[https://www.dinside.no/fritid/finn-riktig-spenn-pa-skiene/60990605 Finn riktig spenn på skiene - DinSide]</ref> Da sjekker en medhjelper om et vanlig A4 papirark kan føres inn under festesonen på skien når løperen står med vekten på henholdsvis en og to føtter (hel og halv kroppsvekt). For at denne metoden skal fungere er det viktig at gulvet er ganske flatt. 

En spennmåler benyttes gjerne istedet av skibutikker, og butikken kan da merke av smøresoner for hvor skismurningen bør legges til ulike fører. For eksempel er smøresonene ulike for pluss- og minusføre.<ref name="dinside-spenn"/> Måleskinne er et enkelt verktøy for å måle spenn, men er ikke alltid kalibrert. Madshus Flextester og Nastolan vaaka er andre relativt rimelige alternativer som fungerer var at skiparet presses mot hverandre med en vektmåler og glipen mellom skiene måles med en [[føler]]. Ski-Test («Eikermåler»)<ref name="skitest">[http://www.ski-test.no/om-oss/ Om oss - Ski-Test]</ref> og SkiSelector<ref>{{Kilde www |url=http://www.skiselector.com/om-foretaget/ |tittel=SkiSelector – Om företaget |besøksdato=2020-01-19 |arkiv-dato=2021-10-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211023104218/http://www.skiselector.com/om-foretaget/ |url-status=yes }}</ref> er to eksempler på avanserte spennmålere som brukes av spesielforretninger for å analysere spennkurve og stivhetskurve med millimeterpresisjon.<ref>{{Kilde www |url=http://www.intersportmosjoen.no/index.php/skiservice/oppmaling-av-ski |tittel=Skiselector for optimale ski - Intersport Mosjøen AS |besøksdato=2020-01-19 |arkiv-dato=2020-08-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815075934/http://www.intersportmosjoen.no/index.php/skiservice/oppmaling-av-ski |url-status=yes }}</ref> Basert på skiløperens vekt (hel- og halvvekt) gir disse presise målinger av kammerhøyde/restspenn, samt oppmåling av feste- og glidsoner ved hjelp av elektronisk indikasjon av restspenn.<ref name="skitest"/> Kammerhøyden er hvor mange millimeter plass det er til smøring. Skiprodusenter har ulike metoder for å angi spenn, for eksempel «myk», «medium» eller «hard». For eksempel benyttes FA-tall av Fischer, hvor et høyere FA-tall indikerer et stivere spenn. På grunn av naturlig variasjon i produksjonen er ikke slike tall oppgitt av produsenten like presise som målingene man får fra en avansert spennmåler.{{trenger referanse}}