Redigerer Ladejarlene (avsnitt)

===Håkon Sigurdsson===
{{utdypende artikkel|Håkon Sigurdsson Ladejarl}}
Etter at kong Håkon den gode falt i I 960 eller 961, overtok brorsønnen [[Harald Gråfell]] kongsnavnet i Norge, meget godt hjulpet av danskekongen [[Harald Blåtann]]. Den sterke alliansen mellom kongemakta og ladejarlene slo nå sprekker. I 962 ble Sigurd jarl drept av Harald Gråfell, og etter et kort mellomspill med Grjotgard Håkonsson, overtok Håkon Sigurdsson jarletittelen. I 970 ble Harald Gråfell drept i et bakhold i Danmark, ifølge ''Fagrskinna'' med sterk medvirkning fra Håkon jarl,<ref>''Fagrskinna'' s. 91 kapittel 15 «Håkon Ladejarl Sigurdsson»</ref><ref>Stylegar: ''Håkon jarl'', s 96</ref> og Harald Blåtann satte ham da inn som sin skattekonge i Norge.<ref>Fagrskinna s. 96 kapittel 16 «Håkon – den mektige jarlen»</ref> Fram til 986 betalte Håkon jarl skatt til danskekongen, men kom på kant med Haralds sønn [[Svein Tjugeskjegg]], som med støtte av [[jomsvikingene]] samlet en hær som Håkon beseiret i [[slaget ved Hjørungavåg]].

I realiteten var Håkon jarl nå norsk konge fram til sin død i 995. Kongesagaen ''[[Ågrip]]'' kaller Håkon en enevoldshersker i Norge og mener han var kommet dit av sin klokskap og sin støtte i folket, og dessuten fordi [[Eirikssønnene|Gunnhildssønnene]] var døde og hårfagreætten var utdødd på mannssiden.<ref>Ågrip, kap. 14</ref> I ''Fagrskinna'' står at ''«Etter slaget med jomsvikingene mente Håkon jarl seg å ha hele makten. Etter å ha slått så store høvdinger, trengte han ikke lengre å frykte danene.»''<ref name="Fagerskinna127">''Fagrskinna'' s. 127 kapittel 22 «slaget i Hjørungavåg»</ref> [[Einar Skålaglam]] skrev at alt land nord for [[Viken (historisk område)|Viken]] lå under jarlen, og [[Øyvind Skaldespiller]] at han rådde over alt land helt sør til Agder.<ref>Schreiner s. 30</ref> Mye tyder på at jarlens maktsentrum lå på Vestlandet, mens maktgrunnlaget i Trøndelag var svakere.<ref>Schreiner s. 30–33</ref> I Fagrskinna nevnes at jarlen styrte svært hardt, ble grådig, ikke fulgte lovene og «var usedsmann etter kvinner». Likevel mener Schreiner at det utslagsgivende var at han etter slaget i Hjørungavåg var blitt så sterk og egenrådig at bondearistokratiet i Trøndelag vendte seg mot ham. Jarlen ble drept av [[trell]]en [[Tormod Kark]],<ref>I ''[[Fagrskinna]]'' kalles han «Skofte Kark, Håkons skosvein», ''Fagrskinna'', Oslo 1972, s 123</ref> mens yngstesønnen Erlend druknet etter å ha blitt angrepet på Trondheimsfjorden. De andre sønnene rømte landet.<ref name="Fagerskinna127"/> At Snorre hele tida omtaler Håkon som «jarl» og ikke «konge», må sannsynligvis tilskrives Snorres ydmykhet overfor Hårfagreætten. Håkon regnes som den siste norske herskeren som holdt fast på [[åsatro]]en.
[[Fil:Eirik og Håkon jarl.jpeg|thumb|Eirik jarl tar farvel med sin sønn Håkon. Illustrasjon til ''[[Olav den helliges saga]]'' av [[Erik Werenskiold]], 1899.]]