Redigerer Kybele (avsnitt)

=== Keisertiden ===
Ideologien under [[Augustus]] identifiserte Magna Mater med den keiserlige orden og Romas religiøse autoritet over hele riket. Augustus hevdet å nedstamme fra Troja ved at han var adoptert av [[Julius Cæsar]] og ved den guddommelige gunsten til [[Venus (gudinne)|Venus]]. I keiserkultens [[ikonografi]] ble keiserinne [[Livia]] den jordiske likeverdig til Magna Mater, Romas beskytter og symbolske «Store Mor». Gudinnen ble framstilt med Livias ansikt på [[kamé]]er<ref>Lambrechts, P. (1952): "Livie-Cybele" i: ''La Nouvelle Clio'' '''4''', s. 251-260.</ref> og statuer.<ref>Vermeule, C. C. (1964): «Greek and Roman Portraits in North American Collections Open to the Public» i: ''Proceedings of the American Philosophical Society'' '''108''', s. 106, 126, fig. 18.</ref> På kyrasset (av rustningen) på Augustus' Prima Porta-statue, ble Magna Maters tympanon framstilt liggende ved føttene av gudinnen [[Tellus (gudinne)|Terra]]. Ved denne tiden hadde Roma lagt under seg gudinnens greske frygiske hjemland, og den romerske versjonen av Kybele som keiserdømmets beskytter ble introdusert der.<ref>I Hellas og Frygia var de fleste kultene til gudinnen meget populære, og ble finansiert av private midler. Den tidligere oldtidsrollen til gudinnen til den tidligere frygiske staten var derimot borte, slik som staten i seg selv. Se Roller (1999), s. 317.</ref>

Keiserlige Magna Mater beskyttet rikets byer og jordbruk — [[Ovid]] «framhevet jordens ufruktbarhet før Moderens ankomst.»<ref>Roller (1999), s.280, siterte Ovid: ''Fasti'', 4. 299; cf «Frygiske Mater og greske Meter, for hvem fruktbarhet sjelden var en sak, og hvis assiasjon med det ville og ukultiverte fjellandskapet var direkte en motsetning med jordbruket og det bosatte landsbygda».</ref> [[Vergil]]s ''[[Æneiden]]'', skrevet mellom 29 og 19 f.Kr., framhevet hennes «trojanske» trekk; hun er ''berekyntiske Kybele'',<ref>[http://www.mythindex.com/greek-mythology/B/Berecynthia.html «Berecynthia»], ''Myth Index''</ref> mor til selveste [[Jupiter (gud)|Jupiter]], og beskytter av den trojanske prins [[Aineias]] i hans flukt fra ødeleggelsen av Troja. Hun ga trojanerne hennes hellige tre for skipsbygging, og bønnfalt Jupiter om å gjøre skipet uforgjengelig. Disse skipene ble muligheten for Aineias og hans menn å redde seg, ledet mot Italia og en skjebne som forfedre til det romerske folk ved [[Venus (gudinne)|Venus Genetrix]]. Straks ved ankomsten i Italia hadde disse skipene tjent sin hensikt og ble forvandlet til [[Nymfe (mytologi)|havnymfer]].<ref>Vergil: ''Æneiden'' Bok IX, linene 99–109, 143–147.</ref>

Fortellinger om gudinnens ankomst ble benyttet for å fremme omdømmet til de som gjorde det mulig og således gjøre deres etterkommere berømte. Claudia Quintas rolle som Romas ''castissima femina'' (reneste eller mest dydige kvinne) ble «økende oppstaset og fantastisk»; hun ble vist i kostymet til en [[Vestalinnene|vestalinne]] og antagelig hadde sin egen kult. Ideologien under Augustus representerte henne som idealet på den dydige romerske kvinne. Keiser [[Claudius]] utropte henne som en av hans forfedre,<ref>Roller (1999), s. 282, 314.</ref> og han forfremmet Attis til den romerske ''panteon'' (gudeverden) og plasserte hans kult inn under beskyttelsen av ''[[Quindecimviri sacris faciundis|quindecimviri]]'', eller Sacriskollegiet, et av Romas prestehus.<ref>Roller (1999), s. 315-316.</ref>