Redigerer Kvener (avsnitt)

== Fornorsking og trakassering ==
[[File:Kventunet Børselv.JPG|thumb|''Tornedalshuset'' ved Kventunet i [[Børselv]] i [[Porsanger]] kommune ble flytta dit for å vise tradisjonell byggeskikk i Tornedalen og Børselv. {{Byline|Helge Høifødt, 2014}}]]
Kvener ble på samme måte som samene gjenstand for en aktiv fornorskningspolitikk. Dette ble særlig praktisert fra [[1850]] og om lag hundre år framover. Fornorskningen var preget av [[nasjonalisme]] og [[kollektivisme]], med lav toleranseterskel og frykt for kvenene som en mulig sikkerhetspolitisk belastning ([[den finske fare]]).
Målet om fornorskning fikk følger for distrikts- og sikkerhetspolitikken. Det er imidlertid den kulturpolitiske delen og skolens og språkets betydning som er mest interessant i denne sammenhengen. Norske lærere og [[norsk språk]] var enerådende i skolen. [[Stortinget]] vedtok så seint som i [[1936]] at [[finsk]] ikke lenger kunne benyttes som hjelpespråk i skolen. For grunnskolens vedkommende varte dette til [[1980]]. [[Kvensk språk|Kvenenes språk]] ble undertrykt for å svekke den etniske identiteten.{{Tr}} <!--Hvordan? Kilder? Eksempler?--> I perioden [[1945]] til [[1970]] ble bestemmelser som tok sikte på fornorskning ikke håndhevet i like stor grad, men heller ikke formelt avviklet.<!--Hvilke bestemmelser, hvor fastlagt osv-->