Redigerer Kulturrevolusjonen (avsnitt)

=== Det store spranget ===
:''Hovedartikkel: [[Det store spranget]]''
I 1957, etter Kinas første femårsplan, ville Mao at man skulle øke takten i veksten mot «realsosialismen» (til forskjell fra «diktatorisk sosialisme»). For å fremme dette satte han i gang ''«[[Det store spranget|det store spranget fremad]]''», etablerte [[folkekommune]]r på landsbygda med kollektivt arbeid og massemobilisering. ''Det store spranget'' hadde som mål å øke stålproduksjonen og doble jordbruksproduksjonen.<ref>Tang Tsou. (1986). The Cultural Revolution and Post-Mao Reforms: A Historical Perspective. University of Chicago Press. ISBN 0-226-81514-5</ref>

Men det hele kom i ulage: Jernet som ble produsert av bøndene, var for det meste av altfor dårlig kvalitet. Bøndene hadde liten kunnskap om denne typen arbeid, og de maktet ikke å drive landsby[[esse]]ne. Ettersom mange landbruksredskaper var blitt smeltet ned for å inngå i stålproduksjonen, og fordi bøndene fikk mindre tid til jordbruksproduksjon, gikk all annen produksjon tilbake. Situasjonen ble ikke bedre av at lokale kommunistledere forfalsket produksjonstallene for å unngå sanksjoner. Dermed ble problemet maskert, ja til de grader at Kina eksporterte matvarer til utlandet, og det fra provinser der det var brutt ut hungersnød. Økonomien brøt sammen, og tapene av menneskeliv var på mange millioner. Ifølge en rekke kilder<ref name="White">Matthew White (2005). ''[http://users.erols.com/mwhite28/warstat1.htm Historical Atlas of the 20th century]''. Besøkt 25. november 2007.</ref> kan antall omkomne ha kommet opp i et sted mellom 20 til 30 millioner.

[[Fil:ZhouEnlai4.jpg|thumb|Zhou Enlai var en av kinesisk kommunismes veteraner. Her på hesteryggen i 1940.]]

I 1959 trådte Sentralkomiteen sammen til et møte i Partiets eksklusive møtesenter i [[Lushan (fjell)|Lushanfjellene]]. General [[Peng Dehuai]] kritiserte der Maos «store sprang fremad» i et privat brev. Han skrev at det store spranget var preget av vanstyre og småborgerlig fanatisme. Selv om Mao selv hadde kommet med kritikk av det store spranget i en del taler noe forut for dette, var det hans standpunkt at politikken hadde vært «70 prosent korrekt» generelt sett. I 1959 gikk Mao av som formann for Folkerepublikken, og regjeringens daglige arbeid gikk over til andre ledere som den nye formann Liu Shaoqi, statsminister [[Zhou Enlai]] og kommunistpartiets generalsekretær Deng Xiaoping. Mao forble formann for kommunistpartiet. Politisk inngikk Mao en allianse med Liu Shaoqi og Deng Xiaoping, som gav dem den daglige kontroll over landet, mot at man fikk uskadeliggjort Peng og anklaget ham som «høyreopportunist».

Blant Lius og Dengs reformer var det en delvis retrett fra kollektivismen, og politikken ble mer pragmatisk og effektiv. Liu Shaoqi erklærte at «det er bedre å kjøpe enn å produsere, bedre å leie enn å eie». Dette var toner som åpnet for en økonomisk utvikling som var helt i strid med Maos tanker om selvberging.<ref>[http://history.163.com/05/1117/12/22OSQCME00011247.html NetEase: Who made Liu Shaoqi into what he was?]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>