Redigerer Konfirmasjon (avsnitt)

===Ortodoks konfirmasjon===
[[File:Chiton_(PSF).jpg|thumb|120px]]
I [[Den ortodokse kirke]] og de [[orientalske ortodokse kirker]] kalles konfirmasjonen gjerne '''krismering''' (samme ord som går igjen i Kristus = ''den salvede''), '''ferming''' eller '''myronsalving'''. Krismering betyr salving. Oljen som brukes kalles ''hellig myron''.

For tydeligere å fremheve Den hellige ånds gave ved konfirmasjonen føyde man meget tidlig i kirkens historie til en salving med velluktende olje (krisma). Denne salvingen peker hen på kristennavnet, for «kristen» betyr «salvet» og kommer av Kristi eget navn, Han som «Gud salvet med Hellig Ånd» (Apg 10, 38). Denne salvingsriten eksisterer ikke bare i de ortodokse kirker, men òg i Den katolske kirke.

Normalt fermes ortodokse kristne i forbindelse med dåpen, så i praksis er de fleste ortodokse «konfirmert» under barnedåpen. Konfirmasjonen innebærer dermed ingen forutgående opplæring i troen, men det innebærer at ortodokse kirker anser småbarn som fullverdige kirkemedlemmer som allerede fra de er døpt kan ta fullverdig del i kirkens liv og i nattverden.

Den ordinære måte er at presten salver kandidaten med krisma idet han lager korsstegn med sin salvede finger på vedkommendes panne, øyne, ører, nesebor, brystkasse, rygg, hender og føtter og hver gang sier: «Den hellige ånds gaves innsegl» (gresk: Σφραγὶς δωρεᾶς Πνεύματος Ἁγίου). Følger man deretter reglene når det gjelder voksne (og det skjer ikke alltid) skal den nydøpte bære sin hvite [[khiton]] i syv dager, hvorpå krismaen vaskes av av en prest.

Flere steder i den [[Den ortodokse kirke|ortodokse kirke]],hvor kirken er i [[diaspora]]s, legges det opp til en "ungdomsvelsignelse" som følger årskullet til de som konfirmeres som for eksempel i Den norske kirke. Men dette er ikke en "konfirmasjon" i tradisjonell betydning, kun en [https://www.ortodoks.no/oslo/nyheter-oslo forbønnshandling.]{{tr}}