Redigerer Kolyma (avsnitt)

== Beskrivelser av Kolymas Gulag==
Under og etter [[andre verdenskrig]] opplevde regionen en stor tilstømming av [[Polakker|polske]], [[tyskere|tyske]], [[japan]]ske og [[Korea|koreanske]] fanger. En spesielt minneverdig beretning skrevet av den rumenske overlevende, Michael Solomon, finnes i hans bok ''Magadan'' (se bibliografi), som gir oss et levende bilde av både transittleirene som førte til Kolyma og regionen selv. Ungareren [[George Bien]], forfatter av ''Tapte år'', forteller også om redslene i Kolyma.<ref>[http://www.boston.com/news/globe/obituaries/articles/2005/06/22/george_bien_gulag_survivor/ George Bien, Gulag Survivor] i ''[[The Boston Globe]]'', 22. juni 2005</ref> Hans historie har også ført til en film.<ref>[http://www.gulag.hu/szalkai.htm Dokumentarfilmen ''Walk on Gulagland Kolyma''] {{Wayback|url=http://www.gulag.hu/szalkai.htm |date=20061128044501 }} av Zoltan Szalkai. Besøkt 1. juli 2008.</ref>

I ''Bitter Days of Kolyma'' gir Ayyub Baghirov, en azerbaidsjansk regnskapfører som til slutt ble rehabilitert, detaljer om sin arrestasjon, tortur og dom på åtte (som skulle bli 18) års fengsel i arbeidsleir for å nekte å anklage en kollega for finansielle uregelmessigheter. I skildringen om togturen til Sibir skriver han: «Den fryktelige varmen, mangelen på frisk luft, de utålelig overfylte forholdene utmattet oss alle. Vi var alle halvt utsultet. Noen av de eldre fangene, som hadde blitt så syke og utmagrede, døde underveis. Likene deres ble forlatt ved siden av jernbanesporene.»

En detaljert beskrivelse av forholdene i leirene finnes i [[Varlam Shalamov]]s bok ''Kolyma Tales''. I ''Dry Rations'' skriver han: «Hver gang de kom inn med suppa... fikk det oss alle til å ville gråte. Vi ville gråte av frykt for at suppa skulle være tynn. Og når det skjedde et mirakel og suppa var tykk kunne vi ikke tro det og spiste den så sakte som mulig. Men selv med tykk suppe i en varm mage så var det fremdeles en sugende smerte der; vi hadde vært sultne for lenge. Alle menneskelige følelser — kjærlighet, vennskap, misunnelse, medfølelse, medlidenhet, lengsel etter berømmelse, ærlighet&nbsp;— hadde forlatt oss med kjøttet som hadde smeltet fra våre kropper...»

En levende beskrivelse av forholdene i Kolyma er den til Broder Gene Thompson fra Kievs trosmisjon. Han forteller hvordan han møtte Vjatsjeslav Palman, en fange som overlevde fordi han visste hvordan han kunne dyrke kål. Palman snakket om hvordan fangevokterne leste opp navnene på de som skulle bli skutt hver kveld. Ved en anledning ble en gruppe på 169 menn skutt og kastet i ei grop. De fullt påkledde likene ble funnet etter at isen smeltet i 1998.<ref>[http://www.missionreporter.org/road_of_death.htm Br. Gene Thompson: The Road of Death] {{Wayback|url=http://www.missionreporter.org/road_of_death.htm |date=20071210163636 }}- Besøkt 1. juli 2008</ref>

En av de mest berømte politiske fangene i Kolyma var [[Vadim Kozin]], kanskje Russlands mest populære romantiske [[tenor]], som ble sendt til leirene i februar 1945, visstnok for å nekte å skrive en sang om Stalin. Selv om han ble løslatt i 1950 og kunne returnere til sin sangkarriere, ble han snart falsk anklaget for homoseksualitet av sine fiender og sendt tilbake til leirene. Selv om han igjen ble løslatt flere år senere, ble han aldri offisielt rehabilitert og forble i eksil i Magadan hvor han døde i 1994. Da han snakket med journalister i 1982, forklarte han hvordan han ble tvunget til å turnere i leirene: «Politbyrået dannet brigader som, under overvåkning, skulle turnere i konsentrasjonleirene og opptre for fangene og vokterne, inkludert de av høyeste rang.»<ref>[http://russia-in-us.com/Music/Romance/Kozin/ Vadim Kozin, One Way Trip from Petersburg to Magadan] {{Wayback|url=http://russia-in-us.com/Music/Romance/Kozin/ |date=20061017072625 }} fra nettstedet ''Little Russia in US''.</ref>

Til slutt, den ukrainske fangen [[Nikolai Getman]], som var i Kolyma fra 1945 til 1953, forteller sin historie i bilder i stedet for ord.<ref>[http://www.artukraine.com/paintings/getman.htm The Gulag Collection: Paintings of the Soviet Penal System by former prisoner Nikolai Getman] {{Wayback|url=http://www.artukraine.com/paintings/getman.htm |date=20090722083646 }} fra artukraine.com</ref> Men han har en bønn: «Noen kan hevde at Gulag er en glemt del av historien, og at vi ikke trenger å bli minnet på det. Men jeg har vært vitne til grusomme forbrytelser. Det er ikke for sent å snakke om dem og avsløre dem. Det er essensielt å gjøre det. Noen har ved synet av mine malerier gitt uttrykk for frykt for at jeg vil havne i Kolyma igjen&nbsp;— denne gang for godt. Men folket må bli minnet på... en av de grusomste handlingene av politisk undertrykkelse i Sovjetunionen. Mine malerier kan hjelpe til med å oppnå dette.» ''[[The Jamestown Foundation]]'' gir tilgang til alle 50 av Getmans malerier sammen med forklaringer om deres betydning.<ref>[http://www.jamestown.org/aboutus/getmanpaintings/ Nikolai Getman: The Gulag collection] fra ''[[The Jamestown Foundation]]''. Besøkt 30. april 2009.</ref>