Redigerer Knud Ibsen (avsnitt)

=== Knud Ibsen i sønnens drama ===

Knud Ibsen anses av litteraturvitere tradisjonelt som modell for tre ytterst forskjellige litterære skikkelser: «Jon Gynt» i ''[[Peer Gynt]]'' (1867), «Daniel Hejre» i ''[[De unges Forbund]]'' (1869) og «Gamle Ekdahl» i ''[[Vildanden]]'' (1884).

[[Francis Bull]] oppsummerte i 1972 denne lesningen av Ibsens skuespill:

{{sitat|[Ibsen] mintes sin far, fallenten, som måtte bukke sig for å få hjelp og 'lån' av sine fordums venner, og ikke hadde stort annet å trøste sig med enn begeret og drømmene, men som engang hadde hørt hjemme blandt patrisierne i Skien, båret uniform som løitnant i borgerkorpset, og vært en ivrig dyrker av festens og jaktens gleder. Henrik Ibsen hadde også tidligere i sin diktning brukt enkelte trekk av sin fars karakter og livshistorie; i skildringen av Peer Gynts far Jon kjenner man Knud Ibsen igjen, og sønnens dom over farens ødselhet lyder her både streng og bitter; billedet av den Knud Ibsen-lignende Daniel Hejre i ''De unges forbund'' er heller ikke egentlig tegnet med kjærlighet, selv om det røber at Henrik Ibsen har hatt en viss beundring for sin fars hvasse tunge. Knud Ibsen døde i 1877, og sønnen viste ikke nogen sorg over dødsbudskapet; men hans syn på sin far begynte å forandre sig, så snart Knud Ibsen gikk over fra virkelighetens til minnenes verden. Bitterheten svant og blev erstattet av overbærenhet. Gjennem skildringen av gamle Ekdahl har Henrik Ibsen så å si forsonet sig med sin fars minne.|Francis Bull, ''Ibsens drama''<ref name=Bull1972>{{ Kilde bok | etternavn1 = Bull | fornavn1= Francis | forfatter-lenke=Francis Bull |redaktør-etternavn=Bull|redaktør-fornavn=Francis|redaktør2-etternavn=Koht|redaktør2-fornavn=Halvdan|redaktør2-lenke=Halvdan Koht|redaktør3-etternavn=Seip|redaktør3-fornavn=Didrik Arup|redaktør3-lenke=Didrik Arup Seip|utgivelsesår = 1972 | tittel = Ibsens drama: innledninger til hundreårsutgaven av Henrik Ibsens samlede verker |kapittel= Vildanden|side=142–143|utgivelsessted=Oslo | forlag=Gyldendal Norsk Forlag |url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052201002}}</ref>}}

Henrik Ibsen bekreftet ved flere anledninger at han hadde brukt familiemedlemmer som forbilder for litterære figurer og latt seg inspirere av sine barndomserindringer. I et brev til [[Georg Brandes]] i 1882 skrev Henrik Ibsen:
{{sitat|Min far sad som købmand i en mangeartet og vidtløftig virksomhed og yndede en hensynsløs gæstfrihed i sit hus. I 1836 måtte han indstille sine betalinger og der blev os intet andet tilbage end en landejendom i nærheden af byen. Did flyttede vi hen og således kom vi ud af berøring med de kredse, som vi hidtil havde tilhørt. I ''Peer Gynt'' har jeg benyttet mine egne barndomsforholde og erindringer som et slags model ved skildringen af livet i 'den rige Jon Gynts hus'.|Henrik Ibsen, brev til Georg Brandes<ref name="Ibsen1882">{{Kilde bok | etternavn1 = Ibsen | fornavn1 = Henrik | forfatter-lenke = Henrik Ibsen | dato = 1882-09-21 | tittel = Henrik Ibsens skrifter | kapittel = Brev til Georg Brandes | kapittel-url = https://www.ibsen.uio.no/BREV_1880-1889ht%7CB18820921GB.xhtml | besøksdato = 2019-08-17 | arkiv-dato = 2021-02-01 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20210201210328/https://www.ibsen.uio.no/BREV_1880-1889ht%7CB18820921GB.xhtml | url-status = yes }}</ref>}}

[[Jørgen Haave]] har likevel advart mot å lese Ibsens skuespill som biografiske skildringer av faren, og mener tidligere Ibsenbiografer har vært for ukritiske i bruken av Ibsens skuespill som biografiske kilder.<ref name="Haave" />