Redigerer Klimaet gjennom jordhistorien (avsnitt)

====Kryogen====
Istiden [[Kryogen]] (850 - 635 millioner år siden) var antakelig den hardeste istiden i jordens historie. Hele jorden var dekket av is, både på land og hav, og fra pol til pol. Vi vet ikke hva som kan ha startet en så omfattende istid. Men det er klart at når nedkjølingen først har kommet så langt at snø og is la seg på store deler av jord- og havoverflaten, ble nesten all varmen fra solstrålingen reflektert tilbake til rommet. En slik situasjon kunne ikke jorden komme ut av hvis det ikke var for den geologiske karbonsyklusen.

Når all jordoverflate var dekket av is, stoppet forvitring av bergartene helt opp. I stedet ble landområdene gnagd ned av isbreenes mekaniske skuring. Men vulkanene, derimot, sendte ut sine gasser uforstyrret av dette. Dermed økte atmosfærens CO<sub>2</sub>-innhold helt til drivhuseffekten var stor nok til å drive temperaturen opp, til tross for isdekkets høye refleksjon. Når så isen begynte å trekke seg tilbake, blottla den åpent hav og fri landoverflate med mye mørkere farge. Mer av solstrålingen ble absorbert og oppvarmingen akselererte. Det unormalt høye CO<sub>2</sub>-innholdet førte jorden over i en kortvarig, svært varm periode. En periode med intens bergartsforvitring. Karbondioksid ble tatt ut av atmosfæren i stor hastighet og avsatt på havbunnen som kalkstein. Dermed ble oppvarmingen bremset og til slutt oppsto en balanse omkring et normalt temperaturnivå.

Karakteristisk for avsetninger fra denne perioden er forsteinet morene ([[tillitt]]) med et overliggende, tykt kalksteinslag. Morenen representerer istiden, kalksteinen den alt for varme perioden etterpå da jorden jobbet med å gjenopprette balansen.