Redigerer Kleopatra (avsnitt)

==== Død ====
[[Fil:Guido Cagnacci 003.jpg|thumb|300px|''Kleopatras død'', maleri av [[Guido Cagnacci]], 1658]]
[[Plutark]], som skrev rundt 130 år etter hendelsen, har fortalt om Marcus Antonius' død. Etter at hans hær hadde desertert fra ham og slått seg sammen med Octavianus, skrek han ut at Kleopatra hadde forrådt ham. Hun, som fryktet hans vrede, låste seg selv inne med sine to terner og sendte budbringere til ham om at hun var død. Da Antonius trodde på dette, presset han sverdet sitt inn i maven og la seg på divanen for å dø. Isteden sluttet han å blø og måtte tigge de som var rundt ham og gjøre det av med ha,. Enda en budbringer kom fra Kleopatra med instruksjoner om å frakte ham til henne. Glad over at hun var i live, samtykket. Derimot ville hun ikke åpne døren, men kastet tau ut av vinduet, og etter at Antonius ble løftet opp, trakk Kleopatra og hennes terner ham inn og la ham på en divan. Kleopatra rev av seg klærne og dekket ham med dem. Hun ravet rundt og skrek høyt, banket seg på brystet inntil Antonius ba henne ro seg og ba om et glass vin. Etter at han hadde drukket et døde han.<ref>Plutark: ''Parallel Lives'', LXXXV 3 (''Life of Antony'').</ref>

[[Fil:The Death of Cleopatra arthur.jpg|left|thumb|250px|Kleopatras død'', maleri av Reginald Arthur, 1892]] 
Plutark rapporterte at Octavianus greide å ta Kleopatra til fange i hennes [[mausoleum]] etter at Antonius var død. Han beordret sin frigitt slave Epaphroditus om å vokte henne for å hindre henne i å begå [[selvmord]] da han ville presentere henne ydmyket i sitt triumftog i Roma. Men Kleopatra greide å lure Epaphroditus og drepe seg selv likevel.<ref>Plutark: ''Life of Antony'' 79.6 & 85.4–6; Dio Cassius: ''Roman History'' 51.11.4–5 & 51.13.3–5</ref> Plutark hevder at hun ble funnet død, hennes terne Iras døende ved hennes føtter, og en annen terne, Karmion, rettet på dronningens krone før hun selv falt overende.<ref>Plutark: ''Parallel Lives'', LXXXV 2–3 (''Life of Antony'')</ref> Plutark forteller deretter at giftslangen var skjult i en kurv med [[fiken]]er som var gitt til henne, og etter å ha spist noen av dem, holdt hun ut sin arm for å bli bitt. Andre historier hevder at slangen var skjult i en vase, og at hun ertet den med stengel inntil den beit henne i armen. Til sist hevder Plutark at i Octavianus triumftog ble et bilde av Kleopatra med en slange slynget om armen vist fram for publikum. Bak bildet kom hennes barn med Antonius ført fram i tunge, gylne kjettinger.<ref>Plutark: ''Parallel Lives'', LXXXVI 3. Se også Dio Cassius: ''Roman History'', LI 21</ref>

Antikke kilder, særskilt romerske, er generelt enige om at Kleopatra drepte seg selv ved å få en [[egyptisk kobra]]slange til å bite seg. Den eldste kilden er [[Strabon]] som levde på den tiden at det skjedde, og kan faktisk også ha vært i Alexandria. Han sier at det var to historier: at hun benyttet giftig salve, eller at hun ble bitt av giftslange (''aspis'') ved brystet.<ref>Men Strabon nevnte også i sine skrifter at han var ikke sikker på om Kleopatra forgiftet seg selv eller ble myrdet. Strabon: ''Geografika'', XVII 10</ref> Flere romerske poeter, som skrev innenfor ti år av hendelsen, nevner alle bitt fra slanger.<ref>[[Vergil]]: ''[[Æneiden]]'', VIII 696–697</ref><ref>[[Quintus Horatius Flaccus]]: ''Oder'', I 37</ref><ref>[[Sextus Propertius]]: ''Elegier'', III 11</ref> Det samme gjør [[Florus]], en historiker, rundt 150 år etter.<ref>Florus: ''Epitome of Roman History'', II 21</ref> [[Marcus Velleius Paterculus|Velleius]], også en romersk historiker rundt 60 år etter hendelsen, refererer også til en giftslange.<ref>Velleius Paterculus: ''Compendium of Roman History'', II 87</ref> Andre forfattere har stilt spørsmål ved disse redegjørelsene og hevdet at det er mulig at Augustus fikk henne drept.<ref>Everitt, Anthony (2007): ''Augustus: The Life of Rome's First Emperor'', New York: Random House Trade Paperbacks, ISBN 0-8129-7058-6, s. 194–195</ref>

[[Fil:Adam Lenckhardt - Cleopatra - Walters 71416 - Right.jpg|thumb|Kleopatra framstilt mens hun tar sitt liv ved å bli bitt av en slange, statuett i elfenbein av Adam Lenckhardt. Walters Art Museum.<ref>[http://art.thewalters.org/detail/35053 «Cleopatra»]. The Walters Art Museum.</ref>]]
''Aspis'', som har gitt det [[engelsk]] ordet ''asp'' for giftslange, refererte i [[antikken]] til en av flere giftige slanger i regionen ved [[Nilen]], men i [[egyptisk mytologi]] er det særlig [[egyptisk kobra]] som menes. Giftslangen var i løpet av dynastiske Egypt et [[Slange (symbol)|kongelig symbol]], og ble også benyttet både i Egypt som i Hellas til å henrette kriminelle som man mente fortjente en mer verdig død. I henhold til Plutark, sitert av [[James Ussher]], prøvde Kleopatra flere dødelige gifter på dømte mennesker og dyr før hun konkluderte at bittet fra kobraen var den minst forferdelige måten å dø på; den førte til søvn uten smerter.<ref>Crawford, Amy (1. april 2007): [http://www.smithsonianmag.com/history-archaeology/biography/cleopatra.html «Who Was Cleopatra? Mythology, propaganda, Liz Taylor and the real Queen of the Nile»]. ''Smithsonian.com''.</ref>

[[William Shakespeare]], som gjenfortalte deler av fortellingen i sin dramatisering, lot Kleopatra presse slangen mot sine bryst.<ref>Shakespeare: ''Antony and Cleopatra'', V ii</ref> Før ham var det generell enighet om at hun ble bitt i armen.<ref>Plutark, ''loc. cit''; Dio Cassius, ''op. cit.'', LI 14; [[Galen]]: ''De Theriaca ad Pisonem'', CCXXXVII, sier derimot at hun beit seg selv framfor å la en slange bite seg.</ref>

I 2010 har den tyske historikeren Christoph Schaefer utfordret disse teoriene ved å erklære at den egyptiske dronningen faktisk hadde blitt forgiftet og døde ved å drikke en blanding av flere [[gift]]er. Etter å ha studert historiske tekster og rådført seg med [[toksikologi|toksikologer]], konkluderte han med at giftslangen kunne ikke ha ført til en langsom og smertefri død ettersom giften fra en egyptisk kobra paralyserer deler av kroppen, begynner med øynene, før døden inntrer. Schaefer med toksikologen Dietrich Mebs mener derfor at Kleopatra benyttet en blanding av [[giftkjeks|skarntyde]] (giftkjeks), [[Hjelmslekta|ulvehjelm]] og [[opium]].<ref>Melissa Gray (30. juni 2010): [http://articles.cnn.com/2010-06-30/world/cleopatra.suicide_1_cleopatra-snake-cobra?_s=PM:WORLD «Poison, not snake, killed Cleopatra, scholar says - Cleopatra died a quiet and pain free death, historian alleges»] {{Wayback|url=http://articles.cnn.com/2010-06-30/world/cleopatra.suicide_1_cleopatra-snake-cobra?_s=PM:WORLD |date=20120912193217 }}. ''CNN''.</ref>

Stedet for det nevnte [[mausoleum]] er usikkert, men det egyptiske oldtidsministeriet mener at det lå i eller i nærheten av tempelet [[Taposiris Magna]], sørvest for Alexandria.<ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/middle_east/8000978.stm «Dig 'may reveal' Cleopatra's tomb»]. ''BBC News''. 15. april 2009.</ref>

[[Cæsarion]], Kleopatras sønn med Cæsar, ble utropt som farao av egypterne etter at Alexandria ble erobret av Octavianus. Men Cæsarion ble tatt til fange og øyeblikkelig drept. Hans skjebne var forseglet da en av Octavianus' rådgivere ga parafrase på Homer: «Det er skadelig å etterlatte for mange cæsarer.»<ref>Plutark: ''Life of Antony'' 81.4 – 82.1; Dio Cassius: ''Roman History'' 51.15.5; Suetonius: ''Augustus'' 17.5</ref> Dette avsluttet ikke bare den [[Hellenismen|hellenistiske]] rekken av egyptiske faraoer, men også rekke av ''alle'' egyptiske faraoer. De tre barna til Kleopatra og Antonius ble spart og tatt med tilbake til Roma hvor de etter å ha deltatt i triumfparaden til Octavianus ble gitt til [[Octavia den yngre]], søster av Octavianus, og Marcus Antonius' lovmessige romerske hustru. Hun ga dem oppfostring som om de var hennes egne barn.<ref>Plutark: ''Antony'' 87.1; Dio Cassius: ''Roman History'' 51.15.6; Suetonius: ''Augustus'' 17.5</ref> Datteren, [[Kleopatra Selene II]] ble giftet bort til [[Juba II]] av [[Mauretania]] en gang mellom 26-20 f.Kr. Ved den tid hadde kanskje begge brødre død, enten drept eller ved sykdom, da de ikke ble nevnt siden.<ref>Plutark: ''Life of Antony'' 87.1–2; Dio Cassius: ''Roman History'' 51.15.6; Suetonius: ''Augustus'' 17.5 & ''Caligula'' 26.1</ref>