Redigerer
Kjetting
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Produksjonsfeil og svakheter=== Det er en rekke muligheter for feil under fabrikasjon. Det må forebygges gjennom gode produksjonsrutiner og god kvalitetskontroll. [[FMECA]]-analyser danner ofte grunnlaget for test- og inspeksjonsprogrammer hos kjettingprodusenten. Feil i tilvirkingen er ofte i disse gruppene: * '''Sveisefeil'''<ref>Rune Andreassen: Technology Developments Applied to Offshore Mooring Chain, Presented at Vicinay Cadenas’ Technical Colloquium, 30 May 1997.</ref> ved at gassporer eller slagg dannes i sveiseflaten. Disse er farligst om de kommer i overflaten på kjetting og danner grunnlag for [[utmatting]]. Som regel vil finkornige metaller ha lengst utmattingslevetid. Imidlertid vil tilstedeværelsen av overflatefeil ha størst betydning på et finkornet materiale. Innvendige feil har økende betydning med alderen.<ref>Thierry, Palin-Luc, and Claude Bathias. «Very high cycle fatigue strength of a high strength steel under sea water corrosion.» ICF13. [[Beijing]], 2013, side 1.</ref> * [[Karburisering|'''Oppkulling''']] (karburisering)<ref>Rune Andreassen: Technology Developments Applied to Offshore Mooring Chain, Presented at Vicinay Cadenas’ Technical Colloquium, 30 May 1997.</ref> <ref>James, Alan. «Failures of chain systems.» Engineering Failure Analysis 4.1 (1997): side 64.</ref> ved at [[karbon]] fra brennstoffet ([[kull]] etter [[karbonmonoksid]]) i ovnen reagerer med overflaten av stålet, og danner en hard overflate. * '''Hydrogen''' vil gjøre materialet mer sprøtt fordi atomene vil samle seg der spenningene er størst, og gjøre materialet lokalt sprøtt.<ref>Rune Andreassen: Technology Developments Applied to Offshore Mooring Chain, Presented at Vicinay Cadenas’ Technical Colloquium, 30 May 1997.</ref> * Feil ved '''varmebehandlingen''' kan gi mindre [[Duktilitet|seigt]] eller sprøtt stål.<ref>Rune Andreassen: Technology Developments Applied to Offshore Mooring Chain, Presented at Vicinay Cadenas’ Technical Colloquium, 30. mai 1997.</ref> <ref>Gallagher, Dan, and Albert Ku. «Assessment and Mitigation of Low-Toughness Forged Mooring Components for Floating Structures.» OTC Brasil (2013).</ref> <ref>Khaled J Al-Fadhalah et la: Failure analysis of Grade80 alloy steel towing chain links, - http://www.researchgate.net/publication/245161824_Failure_analysis_of_Grade80_alloy_steel_towing_chain_links</ref> Store ovner har ført til at temperaturen har blitt ujevnt fordelt. Svikt i strømtilførselen under produksjonen kan medføre uønsket temperaturtap.<ref>Kvitrud, Arne. "Lessons Learned From Norwegian Mooring Line Failures 2010–2013." ASME 2014 33rd International Conference on Ocean, Offshore and Arctic Engineering. American Society of Mechanical Engineers, 2014.</ref> Ukalibrerte temperaturmålere kan medføre feil temperaturer. For langsom eller for hurtig nedkjøling kan medføre uønskede materialegenskaper. * Feil i '''dimensjonene''' på løkkene kan føre til større spenninger enn forventet.<ref>Kvitrud, Arne. "Lessons Learned From Norwegian Mooring Line Failures 2010–2013." ASME 2014 33rd International Conference on Ocean, Offshore and Arctic Engineering. American Society of Mechanical Engineers, 2014.</ref> For store løkker kan gjøre det vanskelig å flyttet kjettingløkkene i ledehjulene. Løkkene i ledehjulet får da høyere utmattingsbelastning, og kan ryke fortere.<ref>Et eksempel er bruddet i en kjetting på Balder FPSO i 2008.</ref> * Unøyaktigheter ved plasseringen av '''stolpene''' fører til redusert [[Utmatting|utmattingslevetid]].<ref>Rune Andreassen: Technology Developments Applied to Offshore Mooring Chain, Presented at Vicinay Cadenas’ Technical Colloquium, 30 May 1997.</ref> * '''Reparasjonssveising''' uten etterfølgende varmebehandling gir sprøtt stål.<ref>Kvitrud, Arne. "Lessons Learned From Norwegian Mooring Line Failures 2010–2013." ASME 2014 33rd International Conference on Ocean, Offshore and Arctic Engineering. American Society of Mechanical Engineers, 2014.</ref> <ref>Sveisereparasjoner er fra 2013 ikke lengre tillatt etter DNV-OS-E302 Offshore mooring chains, 2013.</ref> * '''Sliping''' kan føre til at dimensjonene blir feil eller at det oppstår skarpe kanter som igjen kan danne grunnlag for sprekker. De fleste feilene skal kunne fanges opp av kontrollene hos leverandørene, men det er ikke alle feil som kan oppdages på grunn av manglende metoder til å finne feilene eller ved at feil oversees. Det er vanlig at kjettingleverandørene [[Sertifisering|sertifiseres]] og at hver kjetting sertifiseres. For å få [[sertifikat]] må produsenten ha et [[kvalitetssikringssystem]], og kjettingen må en gjennom en lang rekke kontroller som er beskrevet i den standarden en sertifiserer i henhold til. Produksjonsprosessen kan medføre svakheter ved at en har ulike stålstrukturer gjennom tverrsnittet. Svakhetene framkommer i hovedsak ved avkjølingen.<ref>Hughes, Paul, and William Flores. "The Effects of Large Scale Forgings and Heat Treatment on the Mechanical Performance of Mooring Connectors." Offshore Technology Conference. Offshore Technology Conference, 2010.</ref> Framstillingsprosessen for kjetting er i stor grad tilrettelagt for at kravene til materialtesting i ulike standarder skal tilfredsstilles. Flere av testene tas en tredjedels radius under overflaten,<ref>DNV-OS-E302 Offshore mooring chains, 2013.</ref> men egenskapene kan være vesentlig annerledes andre steder. Materialtestingskravene er laget ut fra en forutsetning av at overflatefeil er den viktigste årsaken til utmattingsbrudd, og ved å trekke testpunktene inn fra overflaten regner en med å være på den sikre siden.{{tr}} For høyfaste maskinerte eller glatte stålflater er det ikke alltid tilfelle.{{tr}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon